Transaksjon mellom to parter

Det som imidlertid er viktig å huske på, er at lov om hvitvasking knytter seg direkte opp mot en transaksjon mellom to parter; en transaksjon som finner sted ved at én av partene gjør opp for seg ved hjelp av et utbytte knyttet til en straffbar handling som er gjennomført et annet sted og til annen tid enn transaksjonen. Det blir derfor feil når advokat Eide i sitt eksempel knytter hvitvaskingslovens rapporteringsplikt opp mot selve den handling som skaper den uberettigede vinning. Her har vi, og nå holder jeg meg spesielt til revisor, et helt annet sett med regler som skal dekke denne situasjonen. (Et punkt som jeg lar ligge her er for øvrig om det pr. definisjon kan kalles hvitvasking når en næringsdrivende uberettiget oppnår en fordel som registreres i regnskapene, beskattes og for øvrig benyttes i samsvar med lovgivningen.) La oss holde oss til Eides eksempel med konkurransekriminalitet og bensinstasjonene som driver prissamarbeid. Ut fra eksemplet skal jeg prøve å klargjøre forholdet mellom revisorlov og lov om hvitvasking:

• Revisor X, som for øvrig er en dyktig og ansvarsbevisst kvinne, reviderer bensinstasjonen Racing AS. Revisor X er naturligvis velkjent med sine plikter etter så vel revisorlov som god revisjonsskikk. Som et ledd i oppfølgingen av RS 250 har hun skaffet seg kunnskap om de «rettslige og reguleringsmessige rammebetingelsene som gjelder for foretaket og næringen». Herunder har revisor X skaffet seg informasjon om konkurranseloven da hun er kjent med at prissamarbeid kan være aktuelt i bransjen.

• Selv om revisor X er kjent med at hun ikke har plikt til å iverksette spesielle revisjonshandlinger som skal ha som formål å avdekke brudd på konkurranselovgivningen, har hun selvsagt et våkent øye for dette under den ordinære revisjon.

• Revisor X får nå mistanke om at her kan være et ulovlig prissamarbeid med bensinstasjonen Speedy AS i nabobygda (disse to er for øvrig de eneste to bensinstasjoner i området og det er langt til neste stasjon). Iht. sine plikter etter revisorloven § 5-3 første ledd annen setning, setter revisor X i verk utvidede revisjonshandlinger med sikte på å få avklart forholdet. Siden hun tilfeldigvis også reviderer Speedy AS, gjennomfører hun de samme utvidede kontrolltiltak også der (hvilket hun må kunne gjøre uten hinder av taushetsplikten i revisorloven § 6-1 første ledd).

• De utvidede undersøkelser bekrefter mistanken og revisor X må skrive nummererte brev om forholdet til ledelsen i så vel Racing AS som Speedy AS i samsvar med plikten etter revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 3.

• Siden revisor har kunnskap om konkurranseloven, sjekker hun reaksjonene etter denne ved et ulovlig prissamarbeid, og ser at bensinstasjonene kan bli ilagt gebyrer, få forelegg om vinningsavståelse og at de ansvarlige kan bli straffeforfulgt (hun ser da også at det er gjort visse endringer i konkurranseloven, men at disse først trer i kraft 01.05.04). Ut fra dette må revisor X utvide sine nummererte brev til også å omfatte disse forholdene som kan føre til ansvar for ledelsen, jf. revisorloven §. 5-2 fjerde ledd nr. 4.

• Avdekkingene foregår i forbindelse med revisjonen av årsregnskapet og revisor skal avgi sin revisjonsberetning. I samsvar med revisorloven § 5-6 sjette ledd, tar hun derfor med et avsnitt i beretningen hvor hun påpeker ansvarsforholdene. Hun finner i denne sammenheng også å måtte påpeke at dersom gebyrer blir pålagt og det utferdiges forelegg om vinningsavståelse, kan dette ha alvorlige konsekvenser for stasjonenes fortsatte drift.

• Etter at bensinstasjonene har fått de nummererte brev og revisjonsberetningen, fortsetter prissamarbeidet som før uten at man gjennomfører tiltak for å få slutt på det. Revisor X henter da frem revisorloven § 7-1 første ledd og vurderer om hun har plikt til å frasi seg oppdraget. Så pass omfattende som de økonomiske konsekvenser kan bli og så streng som strafferammen er, vurderer hun dette som et «vesentlig brudd på lov og forskrift som den revisjonspliktige er underlagt» og som ikke er rettet etter hennes påpekning. Hun sier derfor fra seg oppdragene i både Racing AS og Speedy AS og sender melding om dette til Foretaksregisteret.

• Endelig vurderer hun om hun bør benytte sin rett etter revisorloven § 6-1 fjerde ledd annen setning til å underrette politiet om saken. På dette punkt finner hun at hun (foreløpig i hvert fall) ikke har plikt til å underrette politiet og at de tiltak hun allerede har gjennomført er så pass omfattende at underretning til politiet må være unødvendig.

• Under sin revisjon av Racing AS oppdaget revisor X for øvrig et annet forhold: Racing AS hadde tidligere også drevet med utkjøring av olje, parafin med videre så vel til husstander som bedrifter i området. Denne virksomhet var imidlertid blitt nedlagt for vel ett år siden og i løpet av siste regnskapsår har de solgt den tankbil som tidligere ble nyttet til formålet. Tankbilen ble kjøpt kontant av en privatperson som akter å starte denne type virksomhet. Kjøpesummen var kr. 350.000 (bokført verdi kr. 320.000). Revisor X ser at bilen ble betalt med kontante midler av vedkommende privatperson. Hele salget er behandlet korrekt i Racing AS sitt regnskap. Revisor tenker likevel straks på lov om hvitvasking og antar - selv om loven ikke er helt klar når det gjelder et selskap som foretar en slik «engangstransaksjon» - at loven må komme til anvendelse, jf. § 4 annet ledd nr. 9 sammenholdt med nr. 8. Hun undersøker om Racing AC har foretatt noen undersøkelse etter § 7 første ledd og eventuelt rapportert til Økokrim i samsvar med annet ledd i § 7. Så langt hun kan se er dette ikke gjort da Racing AS ikke var kjent med at selskapet hadde undersøkelses- og eventuelt rapporteringsplikt. Siden det her er tale om et såpass stort kontantbeløp, mener revisor at det kan være tale om hvitvasking. Hun foretar derfor de undersøkelser som er mulig, uten at disse verken bekrefter eller avkrefter mistanken om mulig hvitvasking. Revisor finner det da nødvendig å ta kontakt med Økokrim om forholdet under henvisning til egen rapporteringsplikt og lovens § 4 annet ledd nr. 9, jf. nr. 8.

Denne lille bensinhistorien er satt på papiret for å påpeke at revisor etter revisorlov og god revisjonsskikk allerede har et ansvar for avdekking (jf. også revisorloven § 5-1 tredje ledd) og (på flere måter) rapportering av ulike former for «misligheter», herunder økonomisk kriminalitet og vesentlige brudd på hele den rammelovgivning som et foretak er underlagt. Dette må det ikke sås tvil om. Lov om hvitvasking representerer i denne sammenheng ikke noe nytt og betyr ingen utvidelse av revisors arbeids- og ansvarsområde. Men den betyr at revisor får en direkte rapporteringsplikt til Økokrim når revisor under sin revisjon oppdager at revisjonsklienten har vært brukt til - eller medvirket til - hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.