Internasjonal og nasjonal standardsetting på revisjonsområdet
De norske revisjonsstandardene er basert på de internasjonale revisjonsstandardene som lages av den internasjonale revisjonskomiteen IAASB. Det er derfor av betydning at vi kjenner til hvordan denne standardsettingen skjer for i størst mulig grad å kunne påvirke den.
I denne artikkelen redegjøres det for hvordan den globale standardsettingen skjer, hvem som er de vesentligste aktørene og hvordan vi i Norge forsøker å påvirke standardsettingen.
IAASB
Organisasjonen «The international Federation of Accountants» (IFAC) ble stiftet i 1977. Hensikten med organisasjonen er å ivareta profesjonens tillit på globalt plan og sette profesjonen i stand til å levere tjenester av høy kvalitet. Dette gjøres blant annet ved å utvikle standarder på områdene revisjon, utdannelse, etikk og regnskapsstandarder i offentlig sektor.
For å utvikle revisjonsstandarder har IFAC opprettet det standardsettende organet International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB). Hensikten med IAASB er å utvikle og fastsette revisjonsstandarder, attestasjonsstandarder, standarder for kvalitetskontroll og standarder for relaterte tjenester. Gjennom standardene er målet å oppnå så lik praksis for gjennomføring av revisjon som mulig og derigjennom tillit til den globale revisjonsprofesjonen.
IAASB fungerer som et standardsettende organ under overoppsyn av IFAC, men standardene utvikles og fastsettes uavhengig av IFAC. For å oppnå den ønskede tilliten til revisorprofesjonen og global utbredelse av standarder er det viktig at prosessene i IAASB er så åpne som mulig, og at alle relevante interessegrupper får anledning til å gi innspill til prosessen i tillegg til at det gis høringssvar. Det meste av aktiviteten i IAASB finansieres i dag direkte av IFAC og Forum of Firms (FoF). FOF er en organisasjon bestående av globale revisjonsfirmaer som arbeider for standarder av høy kvalitet både for regnskapsrapportering og revisjon.
I hvilken grad IAASB skal være uavhengig, er et mye diskutert tema. Spørsmålet er om IAASB bør organiseres og finansieres på en måte som er helt uavhengig av revisorprofesjonen. Den viktigste kritikken går på at IAASB finansieres av revisorer, at medlemmene både velges av en revisororganisasjon og er praktiserende revisorer. I USA har den typen kritikk ført til at standardsettingen i dag gjøres av det offentlig finansierte Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). Standardsettingen i USA er dermed helt uavhengig av profesjonen. Styremedlemmene er ikke praktiserende revisorer, finansiering er fra det offentlige, og prosessen påvirkes ikke av utenforstående før en standard sendes på høring. Et resultat av diskusjonene er at det fra og med 2004 vil bli opprettet et nytt organ i IFAC; Public Interest Oversight Board (PIOB). Det nye organet skal nominere medlemmer til IAASB og ha overoppsyn med standardsettingen i IAASB for å sikre at alle interesser får lik mulighet til å påvirke standardene. Det er dessuten planlagt at formannen i IAASB skal ansettes på fulltid, enkelte observatører, deriblant representanter fra EU og PCAOB, vil få talerett i møtene, og det vil i større grad bli avholdt åpne høringer når særlig viktige standarder skal fastsettes. Det vil også bli krevd av medlemmene at de underskriver en erklæring om at de handler i alles interesse (public interest).
Medlemmer av IAASB
Det er 18 medlemmer i IAASB. Medlemmene er i første rekke praktiserende revisorer, men enkelte er også akademikere eller har annen bakgrunn. Medlemmer velges av styret i IFAC etter innstilling fra en nominasjonskomité. Hovedkriteriet ved valg av medlemmer til IAASB er revisjonsfaglig kompetanse. I en internasjonal organisasjon er det imidlertid også viktig med geografisk spredning og at store firmaer, som er vesentlige bidragsytere i IFAC, er representert. Medlemmene velges for tre år av gangen og kan gjenvelges i opptil to påfølgende perioder på tre år. I møtene stiller medlemmene som oftest med en faglig rådgiver. Rundt møtebordet på møtene kan det derfor være så mange som 36 personer. Det avholdes tre til fire møter pr. år på ulike steder rundt i verden. Møtene er åpne for publikum.
Standardsettingsprosessen
Det meste av arbeidet gjøres i ulike arbeidsgrupper som er ansvarlig for enkeltstandarder. Mellom møtene i IAASB møtes disse arbeidsgruppene fysisk eller i telefonkonferanser flere ganger. Arbeidsgruppene gjør det meste av detaljarbeidet med å diskutere frem løsninger og skrive standardene. I møtene i IAASB diskuteres derfor gjennomarbeidede utkast til standarder og prinsipielle spørsmål. IAASB har et eget sekretariat, lokalisert i New York, som koordinerer standardsettingsprosessen.
Det første som skjer når det oppstår behov for en ny standard, er at det lages en beskrivelse av problemet standarden skal løse, og mulige løsninger skisseres. I denne prosessen søkes det input fra Consultative Advisory Group (se nedenfor) og andre interessenter for å få så mange innspill som mulig. Fra prosjektet er startet kan utviklingen følges på www.iaasb.org hvor alle dokumenter løpende legges ut sammen med en oversikt over fremdriften i prosjektet. Denne åpenheten er en viktig del av prosessen og gir interesserte parter mulighet til å forberede innspill gjennom de kanalene som er tilrettelagt for dette.
Det opprettes deretter en arbeidsgruppe som får i oppgave og skrive et forslag til standard på grunnlag av problembeskrivelsen. Arbeidsgruppen vil normalt ledes av et IAASB-medlem og kan bestå av deltakere som ikke er IAASB-medlemmer, men som har erfaring som er relevant for emnet som arbeidsgruppen tar for seg. Arbeidsgruppen konsulterer andre standardsettere, revisorer i praksis og tilgjengelig forskning på området. Arbeidsgruppene tar opp prinsipielle spørsmål og utkast til standarder med hele IAASB.
Deretter sendes standarden på høring, vanligvis med tre måneders høringsfrist. Høringsutkast og alle høringssvar legges ut på www.iaasb.org. Etter at høringssvarene er behandlet, tas standarden opp til ny diskusjon i hele IAASB. Dersom det gjøres vesentlige endringer i et høringsutkast, blir det sendt et nytt forslag på høring. IAASB fastsetter den endelige standarden ved stemmegivning. For at en ny standard skal bli fastsatt, må minimum 2/3, men ikke færre enn 12, av de møtende medlemmene stemme for.
Påvirkning av standardsettingen
IAASB er selv interessert i et så bredt tilfang av innspill som mulig. Det er derfor organisert enkelte formelle grupper for å gi innspill til standardarbeidet og agendaen i IAASB. Consultative Advisory Group (CAG ) gir en rekke vesentlige brukergrupper mulighet til å bidra til utviklingen av standarder i IAASB. Blant medlemmene i CAG finner vi EU-kommisjonen, Basel-komiteen, den europeiske revisororganisasjonen FEE, IIA, IASB, IMF, IOSCO, INTOSAI, Verdensbanken m.fl. CAG har regelmessige møter med IAASB hvor målet er å skape et forum der IAASB kan konferere med representanter fra organisasjonene for å innhente synspunkter om arbeidsprogrammet, prosjekters prioritet og tekniske spørsmål, og generell tilbakemelding om de pågående aktiviteter.
Det er dessuten nylig opprettet en Monitoring group som består av medlemmer fra regulerende myndigheter. Hensikten er at regulerende myndigheter også skal ha muligheter til å påvirke standardsettingen. Det vil bli avholdt regelmessige møter med IAASB.
Forum of Firms (FoF) er en rekke internasjonale revisjonsforetak som sammen arbeider for å fremme anvendelsen av internasjonale revisjons- og regnskapsstandarder. FoF arbeider gjennom Transnational Audit Committee (TAC) for å påvirke standardsettingen i IAASB. TAC har regelmessige møter med IAASB.
IAASB legger ut alle sakspapirer til møtene på www.iaasb.org. Medlemmene av IAASB bruker en del av sin tid til møter med ulike interessenter som har faglige innspill og synspunkter på løsningene i standardene. Det er derfor mulig å gi direkte innspill til diskusjonene i møtene via samtaler og diskusjoner med medlemmene. Dette er en viktig og ofte svært virkningsfull metode for å påvirke standardsettingen. Momenter fra forberedende møter med IAASB-medlemmer blir ofte diskutert i IAASB-møtene.
.gif)
