Avgiftsbelegging av postale tjenester i EU1
EU-kommisjonen har foreslått å endre Sjette Direktiv slik at leverandører av postale tjenester blir omfattet av avgiftsområdet. Postale tjenester har vært unntatt siden Sjette Direktiv ble vedtatt på 1970-tallet.
Merverdiavgiftsreformen* Kilde: ”Opinion of the European Economic and Social Committee on the Proposal for a Council Directive amending Directive 77/388/EEC as regards values added Tax on services provided in the postal sector” (COM (2003) 234 Final - 2003/00091 (CNS)) / (2004/C 80/32) 2001 i Norge bygget i stor grad på EUs avgiftssystem. Vi fikk generell avgiftsplikt på alle tjenester, vi lovfestet unntakene, vi innførte snudd avregnet avgift og lavere sats på næringsmidler - alt i tråd med EUs regelverk. På ett område gikk vi imidlertid lengre enn i EU og det var på postale tjenester. Vi innførte merverdiavgift på porto som en konsekvens av merverdiavgiftsreformen, mens EU fortsatte med unntak for denne type tjenester. Men nå kommer de etter! Kommisjonen har foreslått å avgiftsbelegge postale tjenester og EESC (European Economic and Social Committee) har avgitt sin innstilling.
Kommisjonen har foreslått å endre Sjette Direktiv slik at leverandører av postale tjenester blir omfattet av avgiftsområdet. Begrunnelsen for at Postale tjenester har vært unntatt siden Sjette Direktiv ble vedtatt på 1970-tallet har vært todelt. For det første har man ansett tjenesten som en offentlig tjenesteytelse utført av statlige enheter. For det andre har postale tjenester stort sett vært utført av monopolbedrifter som tradisjonelt har tilbudt et begrenset tjenestespekter.
Dette betyr ikke at alle EU-land har unntatt postale tjenester. Sverige hadde for eksempel innført avgiftsplikt på postale tjenester før de trådte inn i EU i 1994, og fikk aksept for å fortsette med dette. Storbritannia har operert med et todel system; all innenlandsk postal aktivitet har som hovedregel vært unntatt mens forsendelser til utlandet har vært fritatt. Konsekvensen av dette har vært at den postale aktøren i Storbritannia kun har hatt fradragsrett for merverdiavgift på omsetninger knyttet til aktivitet med å sende post til utlandet.
Ser vi på situasjonen utenfor Europa innførte for eksempel Australia avgiftsplikt på postale tjenester da de innførte GST (Goods and Service Tax) i 2000. I Australia valgte man å avgiftsbelegge all postal aktivitet, men fritok alle forsendelser til utlandet.
Begrunnelsen for forslaget
Mye har endret seg siden Sjette Direktiv ble innført. Postale tjenester har endret seg og konkurransen fra andre aktører og forsendelsesmetoder har medført at unntaket ikke lenger har sin rettmessige begrunnelse. For eksempel har offentlige postale aktører uten fradragsrett en klar konkurransemessig ulempe sett i forhold til de aktører som har kunnet trekke fra avgiften. Dette kommer best frem ved omsetning til kunder som har fradragsrett, hvor den kumulerte avgiften innebærer en direkte kostnadsøkning.
En annen side ved aktørenes manglende fradragsrett er at de ofte velger å utføre arbeidet selv fremfor å benytte underleverandører. Et eksempel på dette er at Royal Mail i Storbritannia i fjor besluttet å gå bort fra togtransport og heller gjennomføre transporten med egne kjøretøyer. Dette viser at unntaket har gitt konkurransemessige ulemper og forskjellsbehandling.
Kommisjonens forslag - anbefaling
Kommisjonen har i sitt forslag anbefalt at unntaket oppheves og at postale tjenester avgiftsbelegges. For å hindre at avgiftsbeleggingen medfører en prisøkning for forbrukere og de næringsdrivende som ikke får refundert avgiften, har kommisjonen foreslått å bruke redusert sats. Redusert sats vil imidlertid kun benyttes på adressert post og pakker, hvis vekt ikke overstiger 2 kg pr. stykk.
Redusert sats alene vil ikke være nok til å hindre prisøkning. Kommisjonen har imidlertid vurdert fradragsretten til å medføre en kostnadsreduksjon hos aktørene på rundt 4,2%. Dette selv om man tar hensyn til lønn og lønnsrelaterte kostnader som utgjør mellom 40 og 60% av totalkostnaden.
For andre typer tjenester, det vil si tjenester relatert til uadressert post og forsendelser med en vekt på over 2 kg, har kommisjonen foreslått at standard avgiftssatsen (i den enkelte medlemsstat) skal benyttes. I prinsippet innebærer dette at ordinær sats skal brukes ved innenlandsk omsetning, og at internasjonale forsendelser som hovedregel utløser reverse charge (hvilket innebærer bruk av ordinær sats).
EESCs vurdering av kommisjonens forslag
EESC har i sin innstilling lagt avgjørende vekt på behovet for at postale tjenester skal være tilgjengelige i alle geografiske områder, til oppnåelige priser. Et forslag fra EESC er derfor å instruere hver medlemsstat om å benytte de laveste avgiftssatsene. Videre foreslås det å be hver medlemsstat motsette seg forslag til portoøkninger før avgiftsendringen trer i kraft.
I det store og hele slutter EESC seg til kommisjonens forslag. På et par punkter ytres det imidlertid uenighet. Dette gjelder for det første forslaget om å bruke ordinær avgiftssats på forsendelser over 2 kg. Det foreslås at redusert sats også skal kunne benyttes på denne type forsendelser. Tilsvarende foreslår man å bruke redusert sats også på uadressert post. Hovedbegrunnelsen for det siste er at ideelle og allmennyttige organisasjoner ofte benytter denne type forsendelsesmåter for å hente bidrag til sine formål.
* * * * *
Da gjenstår bare ett spørsmål og det er - når skjer endringen? Dette er fortsatt uklart, men løpet er lagt, og postale virksomheter i EU er nå langt nærmere avgiftsplikt enn de tidligere har vært!
