Sammendrag

Et selskap vurderte å søke Tollvesenet om å få opprette og drive tollager B for lagring av varer for to utenlandske selskaper. Med henvisning til en uttalelse fra Skattedirektoratet i 1972 reiste selskapet spørsmål om tjenester utført for de utenlandske eierne på tollageret kunne anses som utført i utlandet og faktureres avgiftsfritt i relasjon til reglene om tjenester til bruk i utlandet. Skattedirektoratet la til grunn at det ikke gjelder noen særskilte fritak for avgiftsplikt for tjenester utført på tollagre (A, B, C eller D). Tjenester som gjelder arbeid på varene, vil likevel kunne faktureres avgiftsfritt til utenlandsk oppdragsgiver forutsatt at det kan dokumenteres at varene etter utført arbeid er sendt til utlandet. Det ble vist til gjeldende forskrifter vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. og tilhørende legitimasjonsforskrift. Samlet sett kunne likevel ikke tjenestene knyttet til selskapets lagerhold for de utenlandske selskapene, anses til bruk i utlandet. Selskapet ble således pålagt avgiftsplikt. Skattedirektoratet fant ikke grunnlag for å legge lovanvendelsen i uttalelsen fra 1972 til grunn i saken, men viste til reglene for kompensasjon av inngående avgift for utenlandske næringsdrivende som ikke er avgiftspliktige her i landet, jf. merverdiavgiftsloven § 26 a.