Mangler klare definisjoner
Den nye hvitvaskingsloven mangler klare definisjoner eller avgrensninger av sentrale begrep som for eksempel «transaksjon», «hvitvasking» og «straffbart utbytte». Det gjør at nærmest enhver tenkelig disposisjon kan plasseres innenfor disse begrepene. Det kan føre til overrapportering og at Økokrim overdynges av saker de umulig kan forfølge.
Den nye hvitvaskingsloven trådte i kraft pr. 1.1.2004, og er en oppfølging av et EU-direktiv. Finansinstitusjoner m.v. har hatt tilsvarende lovgivning en stund - og for disse virksomheter innebærer ikke loven noe nytt, de skal fortsette å melde ifra om mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Ved den nye loven er det tilføyd noen nye virksomheter som omfattes - og som loven påfører omfattende forpliktelser. De nye virksomhetene som loven omfatter er bl.a. revisorer, regnskapsførere, advokater og meglere av forskjellig slag. Dette innlegget skal i hovedsak belyse noen av de problemstillingene som kan oppstå for revisorer, regnskapsførere og advokater.
Definisjon og avgrensning
Loven har ingen egentlig definisjon eller avgrensning verken av begrepet hvitvasking eller straffbart utbytte (de midler som eventuelt hvitvaskes). Umiddelbart ser en for seg kjøp av bonger i miljøet rundt en travbane som hvitvasking av svarte penger - og straffbart utbytte som for eksempel utbytte fra sprit- eller narkotikasmugling eller et ransutbytte. Problemet er at loven legger an til en atskillig videre betydning av disse begrepene.
I forarbeidene (Ot.prp. nr. 72 - 2002-2003) er det anført om de respektive begreper:
Hvitvasking: «Med hvitvasking av utbytte menes bl.a. å konvertere, overdra, tilegne, besitte eller bruke formuesgoder eller å skjule eller tilsløre formuesgodenes reelle art, opprinnelse, plassering, råderett, bevegelser, eierforhold, samt forsøk på eller medvirkning hertil, når den som gjør det vet eller burde vite at formuesgodene stammer fra straffbare handlinger eller deltakelse i straffbare handlinger».
Straffbart utbytte: «...noe som er fremskaffet ved en forbrytelse, eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling.» I Ot.prp.en er det trukket frem som eksempler på straffbart utbytte «tyvegods, penger fra et ran, importerte våpen eller ulovlig fanget vilt».
I dagens næringsliv er det på det rene at det er en rekke, og langt mer raffinerte, former for utbytte som er relevante som straffbart utbytte, noe jeg skal komme tilbake til nedenfor. En betydelig svakhet ved loven er således usikkerheten med hensyn til om det skal være noen form for avgrensning av hvilke former for «straffbart utbytte» loven er ment å dekke.
Hvitvaskingsloven gjelder også i forhold til finansiering av terrorisme - selv om dette skulle skje med «hvite og beskattede midler». Dette går jeg ikke nærmere inn på her.
.gif)