Rapporteringspliktige

Hvitvaskingsloven pålegger en rekke typer virksomhet å rapportere til ØKOKRIM dersom de har mistanke om at en av deres kunder m.v. er involvert i en transaksjon som innebærer hvitvasking av midler. Lovens pålegg omfatter alle typer finansvirksomhet, og avløser langt på vei den tidligere regel i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-17 og 2-17a.

De nye grupper som f.o.m. 1.1.04 fullt ut omfattes av loven er revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere, forsikringsmeglere, prosjektmeglere og valutameglere i utøvelsen av deres yrke. For advokater gjelder hvitvaskingsloven kun «når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som nevnt i nr. 8». Videre gjelder loven (etter «nr. 8) «forhandlere av gjenstander» når de måtte motta oppgjør i kontanter på kr 40.000 eller mer.

Hvitvaskingloven avløser ikke revisorlovens § 6-1 4. ledd om revisors rett til å underrette politiet ved mistanke om straffbare handlinger. Revisorlovens § 6-1 gjelder fortsatt, og er i prinsippet mer omfattende enn hvitvaskingsloven. Revisorloven gir dog en rett for revisor, mens hvitvaskingsloven pålegger plikter. Det skal nevnes at revisorlovens bestemmelse om underretningsrett er under evaluering, og at det går i retning av at revisor vil få en rapporteringsplikt også vis à vis straffbare handlinger - ikke bare straffbart utbytte, som hvitvaskingsloven omfatter.

Generelle plikter

De rapporteringspliktige pålegges å drive identitetskontroll ved etablering av kundeforhold. Dette gjøres ved at fysiske personer må møte frem personlig og fremlegge gyldig legitimasjon, som skal kontrolleres mot personen ved etablering av kundeforhold. For juridiske personer skal det innhentes firmaattest som ikke er mer enn 3 måneder gammel.

Den rapporteringspliktige skal registrere de opplysninger og den dokumentasjon som fremlegges, og har plikt til å oppbevare dette i 5 år etter at kundeforholdet er opphørt eller transaksjonen er gjennomført. Innen ett år etter oppbevaringsfristens utløp skal alle innhentede opplysninger slettes.

De foretak loven gjelder, skal dessuten etablere rutiner for etterlevelse av lovens påbud - og det skal gis opplæring og oppdatering til alle foretakets ansatte som kommer i befatning med virkeområdet for loven.

Undersøkelses- og rapporteringsplikt

Dersom den rapporteringspliktige kommer over en mistenkelig transaksjon gjennom sitt oppdrag for klienten - og transaksjonen forutsetningsvis har en verdi på mer enn kr 100.000 - skal den rapporteringspliktige selv foreta nærmere undersøkelser. Med transaksjon skal forstås: «Enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder.»

I den grad man ikke etter nærmere undersøkelser får avkreftet mistanken om at transaksjonen kan innebære hvitvasking av straffbart utbytte, plikter man å melde forholdet til ØKOKRIM - samtidig som man oversender dit de opplysninger m.v. en har innhentet. En plikter videre å avholde seg fra å bidra til gjennomføring av transaksjonen - og en skal holde sin mistanke hemmelig overfor klienten, som selvsagt heller ikke varsles om at saken er oversendt ØKOKRIM.

Opphevelse av taushetsplikt

Den rapporteringspliktige kan ved sine undersøkelser utveksle opplysninger med andre rapporteringspliktige, uten at dette anses som brudd på taushetsplikten overfor klient/kunde.

Opplysninger som meddeles ØKOKRIM i god tro vil ikke anses som brudd på taushetsplikten til den rapporteringspliktige, og gir heller ikke grunnlag for straff eller erstatning.