logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker

Lars I. Pettersen

Ernst & Young

Aksjebasert avlønning:

- er du klar for IFRS 2?

IASB offentliggjorde 19. februar IFRS 2 om «Share-Based Payment». Standarden vil trolig medføre store og betydelige endringer for børsnoterte foretak som benytter aksjebasert betaling ved anskaffelse av varer eller tjenester. I hovedsak vil dette gjelde aksjebasert avlønning, som i en årrekke har vært et omdiskutert tema.

Tidligere gikk diskusjonen på hvorvidt tildeling av aksjebaserte rettigheter til ansatte representerte en kostnad for selskapet. Enkelte hevdet at dette ikke skulle kostnadsføres i regnskapet, mens andre hevdet at den manglende kostnadsføringen av slike ordninger medførte at regnskapene kunne gi et misvisende inntrykk og dessuten bidro til å tilsløre hva slike ordninger egentlig «kostet». Det har også vært diskutert problemer med måling av verdien av tegningsrettene samt hvordan periodiseringen skulle skje. I noen av de amerikanske selskapene som har måttet foreta vesentlige korreksjoner i sine regnskaper, har det også vært et betydelig innslag av opsjoner og/eller tegningsretter til ledelsen. Flere har hevdet at disse ordningene (i enkelte tilfeller) har fått et omfang som ikke kan forsvares ut fra hva som er det beste for selskapet, og at ledelsen har misbrukt de muligheter de har til å skaffe seg slike ordninger for å berike seg selv.

Varierende regnskapsmessig behandling

Den regnskapsmessige behandlingen av slike ordninger har variert, men stort sett har det ikke vært krav om full kostnadsføring* Med full kostnadsføring mener jeg regnskapsføring til virkelig verdi. av slike ordninger verken i Norge eller internasjonalt. Det var kun US GAAP som hadde utviklet sofistikerte regnskapsstandarder for regnskapsføring av aksjebasert avlønning; inklusiv tildeling av opsjoner og tegningsretter til ansatte. På grunn av politisk press har det imidlertid ikke vært et krav om å regnskapsføre slike ordninger til virkelig verdi etter US GAAP. I de siste årene har imidlertid enkelte amerikanske selskaper begynt å endre på praksis.

I Norge fremkom det i forarbeidene til gjeldende regnskapslov*Ot.prp. nr. 42 (1997-98) s. 88. at «transaksjonsprinsippet blant annet innebærer at opsjonsordninger til ansatte skal regnskapsføres til virkelig verdi.» På tross av dette har ikke praksis innrettet seg i henhold til dette. Manglende internasjonal praksis og mulige måleproblemer gjorde at Oslo Børs i sitt regnskapssirkulære for 1999 ikke krevde, men oppfordret selskapene til å regnskapsføre ordningene til virkelig verdi*Det fremkommer av regnskapssirkulæret til Oslo Børs 1999 at: «Prinsipielt mener Oslo Børs at slike ordninger bør regnskapsføres til virkelig verdi. Dette er imidlertid ikke praksis internasjonalt. Ulike måleproblemer kan også gjøre det vanskelig å sette en riktig verdi på lønnselementet. Oslo Børs vil oppfordre selskapene til å regnskapsføre slike ordninger til virkelig verdi (...).». Oslo Børs krever imidlertid at en eventuell positiv egenverdi* Egenverdien er forskjellen mellom markedskurs når tegningsretten utstedes og den kurs aksjen kan tegnes til, dvs. innløsningskurs. på tildelingstidspunktet for ordningene må regnskapsføres som en lønnskostnad.

Med krav om at børsnoterte foretak i EU/EØS-området må benytte IFRS fra 2005 var det knyttet stor spenning til hvilke regler IASB ville utvikle. IASB offentliggjorde 7. november 2002 et høringsutkast om «Share-Based Payment». Høringsutkastet la opp til at kjøp av arbeidsinnsats eller andre tjenester eller varer hvor betalingen var aksjebasert (i form av aksjer, tegningsretter e.l) skulle medføre en kostnad i regnskapet. Beregningen av kostnadene skulle ta utgangspunkt i den faktiske verdien av varen eller tjenestene foretaket mottok* For varer og tjenester som ble mottatt fra andre enn ansatte, er det en presumpsjon at verdien av de mottatte varer eller tjenester kan måles pålitelig. For arbeidsinnsatsen fra egne ansatte er det en presumpsjon at verdien best kan måles indirekte; verdien på tildelingstidspunktet (av de rettigheter den ansatte får).. I etterkant av at høringsutkastet ble sendt ut mottok IASB en rekke høringssvar, og mange hadde kritiske kommentarer til prosjektet. Den endelige standarden (som nå er benevnt IFRS 2) ble offentliggjort 19. februar. Standarden er endret på enkelte områder i forhold til høringsutkastet, men hovedtrekkene i standarden er bevart. Det innebærer at aksjebaserte betalingsordninger, inklusive aksjebasert avlønning, skal regnskapsføres til «fair value» i et IFRS-regnskap.

For norske børsnoterte foretak er det flere forhold som de bør være oppmerksom på;

  • Standarden gjelder fra 1. januar 2005. Den vil ha retrospektiv effekt med unntak av «opsjonprogrammer» til ansatte hvor tildeling av rettigheter skjedde før 7. november 2002 eller i tilfeller hvor den ansatte har opptjent rettigheten før 1. januar 2005 (selv om rettigheten er tildelt etter 7. november 2002).

  • Standarden har en «form over substans»- tilnærming som innebærer at relativt sett like «opsjonsprogrammer» kan få svært ulik regnskapsmessig behandling.

  • Standarden skiller mellom aksjebasert betaling som gjøres opp med levering i aksjer og aksjebasert betaling som gjøres opp med penger.

Det er derfor viktig å se nærmere på gjeldende «opsjonsprogrammer» og vurdere de regnskapsmessige implikasjonene.