Finansdepartementets ansvarsområde:

Regelendringer fra 1. januar 2004

Skattesatsene for 2004 er uendret i forhold til satsene for 2003 både for personer og selskaper. Derimot er det justeringer av mange fradragssatser i forbindelse med fastsettelse av nettoinntekt. Videre er det justeringer av innslagspunkter for de forskjellige skattene, brutto- og nettoskatter, samt justering av minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet.

Oversikten nedenfor er delt inn i områdene skatter og avgifter.

Skaugeutvalgets innstilling

Skaugeutvalget la frem sin innstilling i februar 2003. NOU 2003: 9, ble sendt på høring med frist for å avgi svar innen mai 2003. Det ble samtidig varslet at det skulle fremmes en Stortingsmelding som skulle komme i løpet av høsten 2003. Finansdepartementet rakk ikke å fremme denne Stortingsmeldingen i løpet av høsten, men statssekretær Øystein Børmer har nylig i Dagens Næringsliv antydet at denne vil komme i løpet av mars.

Flertallet i Skaugeutvalget gikk inn for en ny aksjonærmodell for beskatning av utbytter og gevinster i forbindelse med aksjeselskaper. I påvente av at NOU: 2003-9 skal behandles, er det forståelig nok ikke foreslått endringer vedrørende utbyttebeskatningen for 2004. Dermed opprettholdes fritaket for utbyttebeskatningen fra aksjeselskaper i og med at retten til godtgjørelse fastholdes for 2004.

Nye krav fra Europa-kommisjonen øker imidlertid sannsynligheten for at det vil bli innført skatt på aksjeutbytter. EØS-avtalen legger press på norske skattemyndigheter. Også RISK-reglene vi har i Norge kan bli et problem så lenge ordningen bare omfatter norske aksjeselskaper.

Det er heller ikke foreslått endringer i reglene om identifikasjon i delingsmodellen osv. i skatteopplegget for 2004. Det er naturlig at opphevelse av eller eventuelle endringer av delingsmodellen utstår til Skaugeutvalgets forslag er nærmere behandlet av Stortinget.

I forbindelse med forliket som ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, ble imidlertid kapitalavkastningsraten i delingsmodellen redusert fra 10 prosent til 7 prosent for inntektsåret 2004.

Skatteendringer

Nye frister for innlevering av selvangivelser for næringsdrivende

Det er vedtatt nye frister for innlevering av selvangivelser for næringsdrivende fra og med 2004; dvs. for inntektsåret 2003. Bakgrunnen for endringen var et forslag fra Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Den norske Revisorforening. Et av skatteetatens mål med de nye fristene er å bedre kvaliteten i likningen av de næringsdrivende.

Frist for innlevering av likningsoppgavene er avhengig av om de blir levert på papir eller om de blir sendt inn elektronisk. Dersom oppgavene sendes inn på papir vil fristen være 31. mars. Selvangivelse som sendes inn elektronisk har frist 31. mai.

Disse fristene gjelder også for levering av likningsoppgaver med samme leveringsfrist som selvangivelsen.

Utsettelse med disse fristene?

Revisorer og regnskapsførere som leverer selvangivelser på vegne av klienter, kan søke om utsettelse med leveringen. Det kan innrømmes utsettelse i inntil én måned og bare for en mindre del av klientmassen. Det innebærer at maksimal utsettelse for selvangivelse som leveres på papir/elektronisk, blir henholdsvis 30. april og 30. juni.

Ved søknad om utsettelse må revisor/regnskapsfører navngi hvilke skattytere det søkes utsettelse for. Den gjeldende ordningen med søknad om puljevis innlevering av selvangivelser blir det slutt på.

Skatteoppgjøret

Det blir felles utlegg for skatteoppgjøret på høsten for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. For inntektsåret 2003 kommer skatteoppgjøret 8. oktober 2004.

Likningsperioden

Likningsperioden er endret og blir nå på 12 kalendermåneder. Perioden starter ved innlevering av selvangivelsen 31. mai i året etter inntektsåret og går til 31. mai året etter. Så lenge papiroppgavene har tidligere leveringsfrist vil disse i praksis få en noe lengre likningsperiode.

Nye saksbehandlingsregler

Kompetansen til å vedta endring av likningen som var grunnlaget for skatteoppgjøret er endret. Endringen består i at likningskontoret kan ta opp og avgjøre første gangs endring av den utlagte likningen innenfor likingsperioden. Endringer etter likningsperioden skal som hovedregel fortsatt foretas av likningsnemnda.

Varsel om endring av likningen

Skattyteren skal få melding fra likningskontoret om hva endringen består i, begrunnelse for endringen og informeres om retten til å uttale seg før endringen gjøres.

Likningsavgjørelsens form, underretning og begrunnelse

Reagerer ikke skattyteren på det tilsendte varselet, vil likningskontoret endre likningen og skattyteren får nytt skatteoppgjør. I det nye skatteoppgjøret fremgår beregningsgrunnlaget for skatt, utliknet skatt, utskrevet skatt og skatt til gode/skatt å betale. Det blir ikke gitt begrunnelse for endringen. Har skattyteren reagert på varsel innen svarfristen og innvendingene ikke er tatt til følge, skal likningskontoret gi en begrunnelse for likningsresultatet. I tillegg får skattyter tilsendt nytt skatteoppgjør.

Klageadgang

Likningsresultatet kan påklages. Det er ingen endring i reglene på dette punktet.

Endring av reglene for Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital (RISK-reglene)

For flere fusjons- og fisjonsformer har dagens regelverk om omfordeling av RISK-beløp ved endring av en aksjes forholdsmessige andel av selskapets kapital, vist seg å være mangelfulle. Regelverket fanger dermed ikke opp alle tilfellene der det er behov for en omfordeling av RISK-beløp.

Endringene som er vedtatt antas å være en kodifisering av dagens praksis på området. Opprettelse av et sentralt aksjonærregister aktualiserer behovet for klare regler om omfordeling av RISK-beløp i tilfeller der det skjer endringer med skattyters aksjepost. Dette er nødvendig for at man skal kunne få til en maskinell fordeling og omfordeling av inngangsverdier.

De gjennomførte endringene gjelder omfordeling av RISK-beløp ved flere former for fusjon og fisjon.

Regelendringene gjelder:

Fisjon

Konsernfisjon; RISK omfordeles på vederlagsaksjene i mor
Nedsettelse av pålydende i overdragende; beregning av justeringsfaktor i både overdragende og overtakende

Fusjon

Heleide datterselskaper u/vederlag til mor; RISK legges på mors aksjer i overtakende
Mor inn i datter; RISK legges på vederlagsaksjene i overtakende
Ikke vederlagsaksjer for deler av aksjene (en av aksjonærene er overtakende); RISK legges på de aksjer i overtakende som eksisterte før fusjonen
Konsernfusjon; RISK legges på vederlagsaksjene i mor

Sletting av egne aksjer

RISK overføres til de øvrige aksjene

Endring av ligning i selskap slettet ved fisjon/fusjon

Påvirker inngangsverdien på aksjene i overtakende selskap

Disse endringene er gjennomført med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Aksjonærregisteret

Stortinget vedtok endringer i ligningsloven som innebærer at alle norske allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper fra og med 2004 skal sende inn opplysninger til Aksjonærregisteret.

Det er omfattende opplysninger som skal innrapporteres i aksjonærregisteroppgaven basert på egen forskrift om denne. Fristen er meget knapp for å sende inn disse oppgavene. Fristen er 31. januar hvis man sender inn oppgaven på papir, og 13. februar hvis man sender inn elektronisk.

Selskapene skal gi opplysninger om:

Aksjonærstatus
Endringer i aksjonærstatus i 2003
Selskapskapital og
Ulike kapitalendringer i løpet av 2003

Dersom det sendes inn oppgaver elektronisk, skal det skje via Altinn. Denne løsningen vil ikke være åpen før 2. februar. Opprinnelig skulle denne løsningen være tilgjengelig fra desember. Det betyr at selskapene har meget kort tid på seg til å få lagt inn de nødvendige opplysningene. For de fleste selskapene antar vi at de må få hjelp av regnskapsfører eller revisor for å få sendt inn opplysningene og så må selskapet via nettet signere på det innsendte. Alt dette skal da skje i løpet av 11 dager. DnR tror dette blir en for knapp frist og har derfor gjort en henvendelse til finansdepartementet hvor vi ber om at begge disse fristene blir forlenget.

Basert på opplysningene i aksjonæroppgaven skal aksjonærene få en aksjeoversikt fra registeret. De som måtte ha realisert aksjer i løpet av 2003 skal også få et utkast til realisasjonsoppgave fra skatteetaten fordi etaten legger inn aktuelle RISK-beløp ut fra sitt eget RISK-register.

Satser og beløpsgrenser som er endret for 2004

Fagforeningskontingent - fradragsberettiget beløp er hevet fra 1450 kroner til 1800 kroner.

Bunnfradraget ved beregning av prosentinntekten av bolig økes fra 80 000 kroner til 90 000 kroner.

Gaver i arbeidsforhold - skattefritaket økes fra 500 kroner til 600 kroner.

Den norske kirke blir likestilt med sammenslutning med skatteloven § 6-50, slik at gaver ytet til kirken blir fradragsberettiget.

Bedriftsbarnehager - fra og med 2004 er kravet til foreldrebetaling bortfalt som vilkår for at arbeidsgivers dekning av utgifter til bedriftsbarnehage kan ytes skattefritt. Med bedriftsbarnehage menes barnehageplass som arbeidsgiver gjennom eierandel eller innskudd disponerer til bruk for sine ansattes barn. Arbeidsgiver må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet.

Normrenten - det innføres en ny metode for fastsettelse av normrenten ved fastsettelse av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.

Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold har fram til 2004 blitt beskattet ved hjelp av en normalrentesats som blir fastsatt i Stortingets skattevedtak for det enkelte budsjettår.

Normrenten skal heretter beregnes med utgangspunkt i den effektive renten på 0-3 måneders statskasseveksler.

Med sikte på at normrenten skal følge markedsrenten på utlån best mulig, beregnes normrenten på grunnlag av gjennomsnittlige renter for to måneder.

Etter de to månedene som utgjør beregningsperioden, følger to måneders etterslep før normrenten eventuelt endres. Dette må ses i sammenheng med at bankene er lovpålagt å varsle seks uker på forhånd ved renteøkninger på utlån. Normrenten for januar og februar vil således være bestemt på grunnlag av gjennomsnittet for renten på 0-3 måneders statskasseveksler i september og oktober.

Modellen åpner for seks mulige endringer i normrenten per år (januar, mars, mai, juli, september og november). På denne måten vil modellen sikre at eventuelle endringer i normrenten faller sammen med terminene for innberetning av skatt. Når tidspunktene for mulig endring er sammenfallende med disse terminene, unngås det merarbeid av betydning for arbeidsgiver og ligningsmyndigheter i forbindelse med å fastsette riktig grunnlag for forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift. Samtidig vil seks mulige endringer per år bidra til at normrenten vil følge markedsrenten relativt tett i perioder med bevegelse i markedsrenten.

I modellen settes et påslag på rentene på 0-3 måneders statskasseveksler i beregningsperioden på 0,5 prosentpoeng. Departementet antar at dette over tid vil være et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån fra bankene.

For januar og februar er normrenten fastsatt til 3,25 prosent.

For mars og april er normrentesatsen fastsatt til 3,25 prosent.

Lavere forsinkelsesrente fra 1. januar

Forsinkelsesrente har vært 12 prosent siden 1994. Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrenten (morarenten) til 9,25 prosent med virkning fra 1. januar 2004. Endringene innebærer at rentesatsen for forsinkelsesrenten skal fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli.

Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten er lagt til Finansdepartementet. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Norge følger med dette opp et EU-direktiv om forsinket betaling. Renten blir heretter fastsatt på samme måte som i Sverige og Danmark, men svenskene har et tillegg på 8 prosent.

Reduserte rentesatser ved restskatt og tilbakebetaling av skatt med virkning fra skatteoppgjøret for 2003.

Bakgrunnen for renteendringene er nedgangen i rentenivået gjennom 2003. Dette har ført til at disse rentene er for høye i forhold til dagens marked, noe som kan påvirke skatteinnbetalingen.

Formålet med disse rentene er å stimulere til mest mulig korrekt skatteinnbetaling, verken for lite eller for mye. Derfor blir satsene for rentetillegg av restskatt satt ned fra 4,5 prosent til 2,8 prosent for de som får skatteoppgjøret i juni, og fra 5 prosent til 3,1 prosent for de som får skatteoppgjøret om høsten. Satsene for rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av forskudd på skatt reduseres fra 4 prosent til 2,5 prosent for dem som får skatteoppgjøret i juni.

For dem som får skatteoppgjøret om høsten reduseres satsene for rentegodtgjørelse fra 5 prosent til 3,1 prosent.

Etterskuddspliktige må betale rente på resterende skatt (restanse utover en tredjedel av utlignet skatt) med 1,7 prosent og vil få en rentegodtgjørelse på 1,3 prosent.

På bakgrunn av dom i Gulating Lagmannsrett 19. september 2003 er det nå presisert i forskriften om renteberegning at tilleggsskatt og forsinkelsesavgift ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for hva det skal foretas renteberegning av.

Avgifter - arbeidsgiveravgift

Differensiert arbeidsgiveravgift

Bakgrunnen for at Norge må legge om sin ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at gjeldende ordning er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte.

Det vil fortsatt være nullsats for Finnmark og Nord-Troms, sone 5.

De øvrige sonene vil for 2004 ha følgende satser for arbeidsgiveravgift:

	Full sats	Lav sats
sone 4:	7,3 prosent	5,1 prosent
sone 3:	8,3 prosent	6,4 prosent
sone 2:	14,1 prosent	10,6 prosent
sone 1:	14,1 prosent	14,1 prosent

For sone 2, 3 og 4 vil bedriftene få et fribeløp på 270 000 kroner før de må beregne arbeidsgiveravgift etter full sats for sin sone. Det innebærer at bedrifter i disse sonene beregner arbeidsgiveravgift etter den lave satsen inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift beregnet etter 14,1 % og arbeidsgiveravgift beregnet etter lav sats overstiger 270 000 kroner.

Med de satsene som gjelder for 2004 vil en bedrift som bare har ansatte i sone 4, med samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift (lønnssum) på inntil 3 mill. kroner, bli fullt kompensert. I sone 3 og 2 vil full kompensasjon ligge på henholdsvis ca. 3,5 og 7,7 mill. kroner i samlet lønnssum.

Satsene for sone 1 benyttes for virksomheter som utfører godstransport på vei og som har mer enn 50 årsverk uavhengig av hvor arbeidstakeren er bosatt. For øvrige transportforetak benyttes de fulle satsene for sone 1-5.

Satsene for sone 1 skal også benyttes for visse andre næringer, blant annet produksjon av vannkraft, oljeutvinning og telekommunikasjon. For disse foretakene anvendes imidlertid de lave satsene inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift beregnet etter satsen for sone 1 og arbeidsgiveravgift beregnet etter lav sats overstiger 270 000 kroner.

For at overgangen til full sats ikke skal bli for brå for bedriftene i sone 3 og 4, er det fastsatt overgangsordninger for de neste 2 årene også.

Overgangssatsene for disse sonene er vist i tabellen nedenfor

Sone	Sats 2004	Sats 2005	Sats 2006	Sats 2007
3 Nå 6,4 pst	8,3 pst	10,2 pst	12,1 pst	14,1 pst
4 Nå 5,1 pst	7,3 pst	9,5 pst	11,7 pst	14,1 pst

Den bagatellmessige støtten eller fribeløpsordningen skal beregnes per foretak. Det innebærer at i et konsern vil alle foretakene nyte godt av fribeløpet.

Merverdiavgift

Økt grense for registrering i merverdiavgiftsmanntallet

Den generelle minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet økes fra 30 000 kroner til 50 000 kroner fra 1. januar 2004.

Persontransport innlemmes i merverdiavgiftssystemet fra 1. mars 2004

Fra 1. mars i år innlemmes persontransport i merverdiavgiftssystemet med en sats på 6 prosent. Det innebærer at persontransportforetakene får fullt fradrag, men slipper med å betale 6 prosent merverdiavgift på sine inntekter. Skiheiser og taubaner anses for å drive persontransport, noe som medfører at de faller inn under ordningen.

Momskompensasjon for kommunesektoren fra 1. januar 2004

Som et ledd i Regjeringens arbeid for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren ble det fra årsskiftet innført en generell merverdiavgiftskompensasjon. Den nye ordningen innebærer at merverdiavgiften ikke lenger fører til forskjellsbehandling, enten tjenestene blir kjøpt fra private, produseres av kommunen selv eller i samarbeid med andre kommuner. Ordningen er fastsatt i en ny lov og i en forskrift fastsatt av Finansdepartementet.

Arveavgift

Gave til selskap hvor givers arvinger er eiere, skal fra 2004 bare være arveavgiftspliktig med det beløp som forholdsmessig tilsvarer arvingenes samlede eierandeler i selskapet. Etter tidligere praksis ble hele gaven regnet med i avgiftsgrunnlaget uansett eierandel.