Momskompensasjon og effektivisering i kommunene
Den nye loven om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. innebærer full kompensasjon av dokumenterbar, betalt merverdiavgift for de enheter som omfattes av lovens § 2. En rekke private institusjoner vil etter dette også omfattes. Nøytralisering av momsvirkningen er antagelig en forutsetning for å oppnå effektivisering, samt økt samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner. Utleie til kommuner og fylkeskommuner kan nå frivillig registreres etter forskrift nr. 117.
1. januar 2004 trådde ny lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. i kraft (lov 12. des. 2003 nr. 108). Loven, som erstatter den tidligere begrensede kompensasjonsordningen fra 1995, innebærer full kompensasjon av dokumenterbar, betalt merverdiavgift for de enheter som omfattes av lovens § 2. Forskrift 12. des. 2003 nr. 1566 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. gir utfyllende bestemmelser. Ordningen er en del av Bondevik-regjeringens Sem-erklæring om blant annet effektivisering av offentlig sektor. Også utvidelse av avgiftsplikten med generelle tjenester fra 1. juli 2001 kan begrunne en generell kompensasjonsordning for offentlig sektor. Målet for den nye ordningen er ikke bare økt privatisering og konkurranseutsetting. Kravene til effektivisering av særlig kommunesektoren forutsetter også økt samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner. Uten nøytralisering av momsvirkningen vil slikt samarbeid neppe lønne seg. Dette er noe av årsakene til den relativt brede politiske enigheten bak den nye, generelle ordningen med full momskompensasjon. Riset bak speilet er upopulære kommunesammenslåinger.
For de private tilbydere innebærer en generell kompensasjonsordning bedret konkurransenøytralitet ikke bare for levering av varer og generelle tjenester til kommunene, men også for utleie av fast eiendom.
Forvaltningen av den tidligere ordningen ble av kommunene sett på som byrdefull. Mye av effekten forsvant i systemet. Den nye kompensasjonsordningen inneholder helt nye regelsett om ordningens administrasjon, regnskapsføring og tilbakebetalingsfrister. Kompensert moms skal direkte komme til uttrykk i de operative avdelingers driftsregnskaper. Dette bør kunne bidra vesentlig til at kommunen faktisk benytter seg av kompensasjonsordningen og de muligheter den gir.
Lovgrunnlag
Enheter innen offentlig sektor, som stat, kommuner og fylkeskommuner, har generell avgiftsplikt etter mval. § 11 første ledd når de har omsetning av varer og tjenester. Forutsetningen er at omsetningen er avgiftspliktig etter de objektive regler i merverdiavgiftsloven. Det subjektive kriteriet om næringsvirksomhet gjelder ikke for offentlig sektor. Kommunens levering av f.eks. renovasjonstjenester og av rådgivningstjenester er avgiftspliktig; levering av undervisningstjenester og sosiale tjenester er ikke avgiftspliktig. Hvem som er mottaker, er uten betydning. Levering av avgiftspliktige tjenester til en nabokommune må avgiftsberegnes. Mottagende kommune vil, avhengig av bruk, ofte ikke ha fradragsrett.
For egenproduksjon i offentlig sektor gir mval. § 11 annet ledd et begrenset fritak for beregning av uttaksmerverdiavgift. Dette fritaket har gitt konkurransevridende virkninger. Etter det generelle § 70-fritaket av 15. juni 2001 for beregning av uttaksmerverdiavgift, som altså gjelder alle næringsdrivende, er fritaket i § 11 annet ledd mindre aktuelt. § 70-fritaket er noe gunstigere enn tilsvarende fritak etter mval. § 11 annet ledd.
I forhold til andre land var Norge sent ute med tiltak for å redusere den konkurransevridningen som momssystemet skaper mellom privat og offentlig sektor. Den begrensede kompensasjonsordning kom ved lov 17. februar 1995 nr. 9 og tilhørende forskrift 19. april 1995 nr. 370 (Nr. 105). Regnskapsforskriften (forskrift 6. mai 1999 nr. 544) angir enkelte dokumentasjonskrav for næringsdrivende som leverer til kommuner. Ordningen ble innført med ikke ubetydelig politisk motstand.
I NOU 2003: 3 (Rattsø-utvalget) ble en generell kompensasjonsordning foreslått. Innstillingen var enstemmig. Lovforslaget ble fremmet i Ot. prp. nr. 1 2003-2004 kap. 20, jf. Innst. O. nr. 20 2003-2004, vedtatt 3. desember 2003 (Besl. O. nr. 32 2003-2004). Loven (lov 12. des. 2003 nr. 108) er helt i tråd med utvalgets innstilling. Utfyllende bestemmelser er gitt i forskrift 12. desember 2003 nr. 1566. Som en viktig del av kompensasjonsordningen er det også foretatt endringer i forskrift 6. juni 2001 nr. 573 (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (se under).
Skattedirektoratet har 17. desember 2003 gitt en orientering til fylkesskattekontorene om den nye ordningen.
Den nå vedtatte ordningen med kompensasjon for påløpt merverdiavgift gjelder kommuner, fylkeskommuner samt enkelte private virksomheter som tilbyr visse angitte tjenester, se lovens § 2 og redegjørelsen under. Statlig sektor er ikke omfattet av noen form for kompensasjonsordning. Endringer i rutinene for statsbudsjettet ved omlegging til nettobudsjettering skal i prinsippet nøytralisere momsen i denne sektor.
