Kommunikasjon om revisjonsmessige forhold
Styret i Den norske Revisorforening har vedtatt den nye revisjonsstandarden RS 260 «Kommunikasjon om revisjonsmessige forhold til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll». Standarden gjelder for oppdrag som starter 1. januar 2004 eller senere.
Høringsforslaget er en oversettelse og tilpasning av den internasjonale revisjonsstandarden «ISA 260 Communications of Audit Matters with Those Charged with Governance» fra den internasjonale revisororganisasjonen IFAC. Den norske Revisorforening er medlem av IFAC og således forpliktet til å implementere revisjonsstandardene i Norge innenfor de krav norsk lovgivning setter. De norske revisjonsstandardene er oversettelser av de internasjonale standardene. Det foretas bare tilpasninger der norsk lov inneholder krav som ikke finnes i de internasjonale standardene (ISA-ene). Tilpasninger foretas i såkalte «a-punkter» eller gjennom henvisninger i fotnoter til relevante lovbestemmelser.
Standardens første uthevede punkt avgrenser innholdet i standarden:
Hvem det skal kommuniseres til
Standarden omtaler konsekvent adressaten for revisors kommunikasjon som «de som har overordnet ansvar for styring og kontroll.» «De som har overordnet ansvar for styring og kontroll», er ansvarlige for å sikre at foretaket når sine mål, økonomisk rapportering og rapportering til interesserte parter. Disse omfatter foretakets daglige ledelse kun når den utfører ledelsesfunksjoner. I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er det styret som har det overordnede ansvaret for styring og kontroll, jf. asl/asal §§ 6-12 og 6-13. Også i andre foretaksformer som har styre, vil styret ha dette ansvaret om ikke annet følger av særbestemmelser. Revisors kommunikasjon etter denne standarden skal med andre ord normalt være med styret. Der hvor kontrollkomiteer eller revisjonskomiteer er etablert, kan det være mer naturlig at revisor kommuniserer med disse.
Etter revisorloven er revisor pålagt å skrive nummererte brev til «selskapets ledelse» med et nærmere bestemt innhold. Revisorlovens ordlyd skiller ikke mellom selskapets ledelse og selskapets styre. Dette er egnet til å skape forvirring om hvem revisor egentlig skal skrive de nummererte brevene til. I motivene til revisorloven finner vi imidlertid følgende sitat:
Ot. Prp. Nr. 75 (1997-98) s. 36 ff: Departementet foreslår som nevnt at revisor skal påpeke visse forhold skriftlig overfor den revisjonspliktiges ledelse. For selskaper som har styre, legges det til grunn at styret normalt vil være rette vedkommende for slike brev (artikkelforfatterens understrekning).
Motivene for revisorloven gjør det altså klart at det er selskapets styre som normalt vil være rette adressat for revisors nummererte brev. Revisor må forsikre seg om at styret har mottatt og behandlet brevet. Med andre ord krever både revisorloven og RS 260 at det kommuniseres til styret. I små selskaper hvor styret og adm.direktør er samme person, vil det normalt være «styrefunksjonen»brevet sendes til.
