Revisors uavhengighet

Revisorlovgivningen og reglene om revisors uavhengighet er først og fremst gitt for å ivareta interessene til investorer og kreditorer som bygger på de reviderte regnskapene når de skal ta sine beslutninger. Revisors hovedoppgave er å uttale seg om regnskapet til eierne (generalforsamlingen) av selskapet.

Opptrer uten å la seg påvirke

Eierne har større grunn til å stole på revisors uttalelse om regnskapet dersom de vet at han er objektiv. Objektivitet innebærer at revisor legger til grunn faglige vurderinger i alle faser av sin yrkesutøvelse. Høy kompetanse skal sammen med revisors uavhengighet og integritet sikre at revisor opptrer objektivt. Uavhengighet innebærer at det ikke foreligger omstendigheter eller revisor har interesser som kan bidra til å svekke revisors objektivitet. Når revisor har bånd til personer eller interesse i det som revideres, kan objektiviteten påvirkes. Det er derfor nødvendig at revisor opptrer uten å la seg påvirke uansett hvilke omstendigheter som måtte foreligge. Selv om revisors faktiske opptreden er det som har betydning for kvaliteten av revisjonen, er dette vanskelig, ofte umulig, å observere for utenforstående og derfor å regulere. Det er derfor også av betydning at revisor fremstår som uavhengig for utenforstående. Revisor kan derfor ikke sette seg i situasjoner der han ikke fremstår som uavhengig.

Når revisors opptreden er vanskelig å observere, blir det svært viktig at revisor fremstår som uavhengig. For at eierne skal ha den nødvendige tillit til revisor, må de stole på at han opptrer uavhengig i sitt arbeid. Lovgivningen inneholder i første rekke regler om hvordan revisor skal opptre.

Revisor engasjeres av eierne

Det er eierne som engasjerer revisor. Eierne er opptatt av at selskapets styre og ledelse forvalter de investerte pengene deres på best mulig måte. Styret og ledelsen forteller eierne hvordan det går med forvaltningen gjennom regnskapet. Styret og ledelsen kan være motivert for å manipulere regnskapene for å øke sin egen belønning (incentivbasert avlønning) eller for å skjule svake resultater. Revisor er engasjert som en uavhengig instans for å uttale seg til eierne om det regnskapet styret og ledelsen legger frem er til «å stole på». Med «å stole på» mener vi at regnskapet er avlagt i overensstemmelse med de regler som gjelder for hvordan regnskap skal avlegges. Vi ser av denne diskusjonen at den som engasjerer revisor bare har nytte av revisors uttalelse dersom revisor er uavhengig.

Den viktigste funksjonen revisors uttalelse har, er å hjelpe foretaket i kapitalmarkedet slik at det får tilgang til rimelig kapital. De som tilbyr kapital (investorer, banker og kreditorer) vil oppfatte at risikoen vil være vesentlig lavere dersom en utenforstående uavhengig person har «revidert» regnskapet og sagt sin mening om det på forhånd. Foretaket vil med det oppnå enklere tilgang på kapital, lavere rente, mindre behov for å stille sikkerhet mv.

Foretaket kan også ha nytte av revisors uttalelse i andre sammenhenger. Kunder kan være opptatt av foretakets muligheter for å overleve før de inngår langvarige avtaler om leveranser av varer eller tjenester. I den grad revisors uttalelse dekker miljøinformasjon, kan dette også være et argument for miljøbevisste kunder. Revisors uttalelse kan også være nyttig for å tiltrekke seg kompetente ansatte som er opptatt av å arbeide i et trygt miljø.

Foretak med få eiere kontra børsnoterte foretak

I børsnoterte foretak og andre foretak med mange eiere er det større avstand mellom eierskap og ledelse. I slike selskap representerer revisor en viktig kontroll av styret og ledelsen som eierne ikke er i stand til å utøve selv. Revisjonskomiteer med uavhengige (av styret og ledelsen) medlemmer kan også bidra positivt i denne sammenheng. I denne typen foretak er eiernes tillit til styret og ledelsen av vesentlig betydning for om de ønsker å investere eller ikke. I foretak med mer konsentrert eierskap kan det være enklere for eierne selv å utøve den nødvendige kontroll med styret og ledelsen.

I foretak hvor eierne også er ansatt i og leder foretaket, er det først og fremst kreditorene som har nytte av revisors uttalelse. Eiernes behov for å kontrollere ledelsen er ikke til stede på samme måte i denne typen selskaper. Revisors uttalelse behøver ikke å være kreditorenes eneste metode for å redusere risikoen. Banker vil for eksempel være opptatt av å skaffe seg sikkerhet. Varekreditorer kan sikre seg salgspant eller kun levere ved kontant betaling. Skatte- og avgiftsmyndigheter har selv muligheter til å gjennomføre kontroller av foretaket og dessuten muligheter til å ilegge sanksjoner som morarenter og straffeskatt. I alle disse tilfellene vil revisors uttalelse bidra til å redusere risikoen for kreditorene. Lavere risiko vil medvirke til at bankene vil nøye seg med mindre sikkerhet, varekreditorene kan gi lange kreditter uten salgspant, skatte og avgiftsmyndighetene vil kunne redusere sine kontroller og får sjeldnere bruk for sanksjoner.

Foretak som ikke er revisjonspliktige kan ha nytte av å la seg revidere

I både børsnoterte foretak og foretak med mer konsentrert eierskap er derfor revisors uttalelse spesielt viktig. I første rekke er nytten knyttet til at investorer og kreditorer, som til sammen danner kapitalmarkedet, kan ha tillit til de opplysninger foretaket gir slik at de er villige til å gi foretaket rimeligere og lettere tilgang til kapital enn de ellers ville gjort. Dette taler for at selv foretak som ikke er revisjonspliktige, kan ha nytte av å la seg revidere.

Både revisorloven og DnRs regler om uavhengighet legger opp til en strengere praksis når det gjelder levering av tilleggstjenester til børsnoterte foretak både når det gjelder type tjenester og omfang. Årsaken er i første rekke at det er større avstand mellom eierne og ledelsen i slike foretak slik at det blir vanskeligere å bedømme om revisor fremstår som uavhengig når han leverer tilleggstjenester til styret og ledelsen i foretaket. Revisors manglende uavhengighet kan få negative konsekvenser for kapitalkostnaden. Noe av det samme resonnementet gjelder foretak av stor allmenn interesse som ikke er børsnotert. For disse foretakene er det imidlertid mer generelle samfunnshensyn som gjør seg gjeldende.

Uavhengighet og revisor som leverandør av andre tjenester

Ofte er det slik at styret og ledelsen i selskapet har nytte av revisors kompetanse og kjøper andre tjenester enn revisjon. I slike situasjoner kan revisors uavhengighet bli truet. Det er derfor behov for regler som bidrar til å opprettholde tilliten til at revisor fortsatt kan være objektiv til tross for at det leveres andre tjenester enn revisjon. Revisorloven og DnRs uavhengighetsregler tar sikte på å ivareta nettopp dette.

De vanligste ulempene som kan oppstå ved levering av andre tjenester enn revisjon er: trusler som følge av at revisor har egeninteresse i det som kontrolleres, trusler som en følge av at revisor risikerer å kontrollere eget arbeid, trusler fra at revisor opptrer som fullmektig for klienten (unntak for skattesaker) samt at revisor mangler tilstrekkelig distanse til klienten.

Fordeler med å velge revisor som leverandør av tilleggstjenester

Alle foretak har av og til behov for tilleggstjenester vedrørende skatt, regnskap, selskapsrett eller egenkapitaltransaksjoner, eller det kan rett og slett være behov for en person å diskutere økonomiske forhold med. Mindre foretak har ofte ikke muligheter til å ansette personer med tilstrekkelig kompetanse innenfor alle fagfelt. Selv større foretak har ikke ansatte som har all den kunnskap foretaket måtte ha bruk for til enhver tid.

I prinsippet kan foretaket kjøpe slike tilleggstjenester av hvem som helst. Grunnen til at mange velger å kjøpe slike tjenester av revisor, kan være flere. I revisjonspliktige foretak har revisor anledning til å markedsføre seg og sin kunnskap gjennom kontakten revisjonen medfører. I tillegg er det ofte opparbeidet et tillitsforhold mellom revisor og ledelsen i foretaket. Den valgte revisor har allerede en inngående kjennskap til foretaket. Kombinasjonen av revisors kunnskap om foretaket, tillitsforholdet og det faktum at revisor oppfattes å kunne levere den nødvendige kunnskap, gjør ofte revisor til et naturlig valg. Det kan derfor være rimeligere å bruke revisor enn eksterne konsulenter som ikke kjenner virksomheten fra før. I enkelte situasjoner kan det også være slik at revisor er det eneste reelle alternativ som leverandør. I mange tilfeller kommer derfor aldri andre leverandører i betraktning når foretaket har behov for bistand. Empiriske undersøkelser viser også at alle foretak, enten de er børsnotert eller ikke, i all hovedsak kjøper denne typen tjenester fra sin revisor.

Øker kunnskapen

Revisor på sin side vil kunne ha flere grunner for å selge andre tjenester enn revisjon. Tilleggstjenestene vil kunne føre til ytterligere økt kunnskap om foretaket som kan brukes i revisjonen slik at denne blir mer effektiv. Revisor kan også få anledning til å vedlikeholde kunnskap som ellers ikke brukes så ofte og kanskje også bygge opp ny kunnskap. Muligheter til å selge tilleggstjenestene kan også bidra til å gjøre yrket mer attraktivt. Faktisk er det slik at de største revisjonsselskapene bevisst har satset på å bygge opp kunnskapshus som kan tilby et stort tjenestespekter. Selskapene fremstår som relativt unike når det gjelder den samlede kunnskapen de besitter. Eksistensen av denne typen fagmiljøer er betydningsfull for den faglige utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. De senere års utvikling av både revisjons- og regnskapsfaget har skjedd med betydelige bidrag fra disse selskapene.

Empiriske undersøkelser viser at foretak som har mer konsentrert eierskap (færre eiere), bruker revisors tilleggstjenester i større grad enn foretak med mer spredt eierskap. Foretak med resultatorientert lederlønn bruker revisors tilleggstjenester i større grad enn foretak uten resultatorientert lønn. Dette kan ha sammenheng med at færre eiere i større grad er i stand til å utøve kontroll med foretaket enn mange eiere og at det er mindre behov for kontrollsystemer i foretak uten resultatorientert lønn.

Fører tilleggstjenester til lavere revisjonshonorar?

At revisor leverer både revisjon og andre tjenester, er attraktivt både for revisor og klienten på grunn av de kostnadsbesparelser som kan oppstå gjennom felles produksjon av tjenester. Hvis disse kostnadsbesparelsene beholdes helt eller delvis av revisor, kan truslene mot revisors uavhengighet basert på økonomisk avhengighet øke. Denne problemstillingen er berørt i flere forskningsarbeider.

Det kan oppnås kostnadsbesparelser gjennom at det samme selskapet eller de samme personene leverer to typer tjenester, dvs. revisjon og andre tjenester. Besparelser kan oppstå enten ved at samme type informasjon eller profesjonell kunnskap er nødvendig for å levere begge typer tjenester, eller ved at kostnadene ved å søke etter en annen konsulent enn revisor og gi denne all nødvendig informasjon (som revisor allerede har opparbeidet seg), spares.

Det har vist seg vanskelig å påvise at det er noen sammenheng mellom leveranser av andre tjenester og redusert revisjonshonorar. Dette skyldes antagelig at sammenhengen mellom revisjon og nytten av andre tjenester er svært kompleks. Dessuten er tilgangen til pålitelige data på området svært begrenset.

Gjennomgående tilsier forskningsresultatene at rådgivningshonorarer betalt til revisor og revisjonshonorarer er positivt korrelert. Det vil si at revisor øker honoraret når det også leveres andre tjenester enn revisjon. Dette resultatet har flere tolkninger. For eksempel kan det skyldes at foretak som etterspør andre tjenester enn revisjon, i større grad enn andre er vanskelige å revidere. Resultatet kan også tolkes som at revisor øker revisjonsinnsatsen for å være sikker på at han faktisk er uavhengig når han har levert tilleggstjenester. Det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom leveranser av tilleggstjenester og at revisor forblir foretakets valgte revisor lenger enn revisorer som ikke leverer tilleggstjenester.

Påvirkes revisors uavhengighet ved salg av tilleggstjenester?

Det er to motstridende hensyn som kan gjøre seg gjeldende for hvordan revisor fremstår når revisor leverer andre tjenester i tillegg til revisjon. For det første kan det se ut som om revisors økonomiske avhengighet øker, og at forholdet til klienten blir for nært slik at dette påvirker revisors uavhengighet negativt. Motsatt kan det hevdes at revisors kunnskap om virksomheten øker, og at denne økte kunnskapen setter revisor bedre i stand til å utøve objektivitet.

Forskningsresultatene er ikke entydige. Selv om et flertall studier har påvist at et signifikant antall respondenter (brukere) mener at revisors uavhengighet påvirkes av at det leveres andre tjenester enn revisjon, så viser andre studier at brukerne ikke mener at revisors uavhengighet påvirkes. Noen studier viser sågar at brukerne oppfatter at revisors uavhengighet blir styrket.

Det er de tidligste forskningsarbeidene som viser at brukerne oppfatter at revisors uavhengighet reduseres når revisor leverer andre tjenester enn revisjon. Resultatene tyder på at jo flere tjenester som leveres, jo større oppfattes trusselen mot revisors uavhengighet å være. Det innvendes mot disse studiene at de kan være utformet på en måte som gjør at respondenten forutser hva svaret bør være. De senere års studier tar derimot hensyn til det faktum at annet enn revisjon levert fra revisor kan ha en positiv innvirkning på revisors evne til å være objektiv.

En rekke studier viser at selv om brukerne oppfatter at revisors uavhengighet er påvirket, så påvirkes ikke de beslutningene brukerne tar. Det er heller ikke påvist at innføringen av krav om opplysninger i regnskapet om honorar for revisjon og andre tjenester har ført til lavere etterspørsel etter andre tjenester enn revisjon (fra revisor) og heller ikke lavere aksjekurser.

Hvordan påvirkes revisor selv av å levere andre tjenester enn revisjon

Det er gjennomført en rekke eksperimenter som undersøker revisors egne reaksjoner i stedet for å undersøke brukernes meninger. Eksperimentene viser gjennomgående at revisor, hvis noe, oppfører seg mer objektivt og kritisk når revisor oppdager at uavhengigheten trues fra risiko for å kontrollere eget arbeid. Tendensen er at revisjonsinnsatsen økes.

Resultatene kan tolkes dit hen at revisor selv oppfatter trusler mot sin faktiske uavhengighet og at han aktivt setter i verk tiltak for å redusere trusselen til et akseptabelt nivå. Samtidig er den økte innsatsen et signal til brukeren om at revisor ser en trussel mot sin egen uavhengighet. Brukeren kan tolke det positivt at revisor kompenserer for å redusere trusselen eller velge å tolke det som negativt at revisors uavhengighet er truet.

Revisjonsinnsatsen økes når det også leveres andre tjenester enn revisjon

Gjennomgående tilsier forskningsresultatene at rådgivningshonorarer betalt til revisor og revisjonshonorarer er positivt korrelert. En vanlig tolkning av dette har vært at revisjonsinnsatsen økes når det også leveres andre tjenester enn revisjon. Forestillingen om at klienten kan gjøre besparelser ved å engasjere revisor er derfor ikke så lett å verifisere. Fortsatt er det imidlertid slik at det kan være fordelaktig for revisor å levere tilleggstjenester, ikke bare på grunn av det økte honoraret, men også på grunn av den ekstra kunnskapsoppbyggingen som på sikt kan tilgjengeliggjøres for klienten.

Brukerne har vesentlig nytte av revisors uavhengighet. Siden revisors faktiske uavhengighet er vanskelig å observere, fokuseres interessen mot om revisor fremstår som uavhengig. Revisor er svært nyttig for brukerne som leverandør av tilleggstjenester, men det kan ikke leveres tjenester hvor brukerne oppfatter at truslene mot revisors uavhengighet er vesentlige.

Avsluttende bemerkninger

Både foretaket og revisor kan trekke fordeler av at revisor kan levere tilleggstjenester.

Den viktigste funksjonen revisors uttalelse har, er å hjelpe foretaket i kapitalmarkedet slik at det får tilgang til rimelig kapital. De som tilbyr kapital (investorer, banker og kreditorer), vil oppfatte at risikoen vil være vesentlig lavere dersom en utenforstående, uavhengig revisor har «revidert» regnskapet og sagt sin mening om det på forhånd. Både foretaket og revisor kan trekke fordeler av at revisor kan levere tilleggstjenester. Ulempen er imidlertid at revisors uavhengighet kan bli påvirket av slike leveranser.

Selv om forskningen viser at de fleste brukere mener at revisors uavhengighet påvirkes av at det leveres andre tjenester enn revisjon, så viser andre studier at brukerne ikke mener at revisors uavhengighet påvirkes. Noen studier viser sågar at brukerne oppfatter at revisors uavhengighet blir styrket. Empiriske undersøkelser som undersøker revisors egne reaksjoner i stedet for å undersøke brukernes meninger, viser gjennomgående at revisor oppfører seg mer objektivt og kritisk når revisor oppdager at uavhengigheten trues. Tendensen er at revisjonsinnsatsen økes. Det kan med andre ord se ut til revisors faktiske uavhengighet ikke trues ved at revisor leverer tilleggstjenester fordi revisor selv gjennomfører kompenserende tiltak. Brukernes oppfatning tilsier allikevel at det er behov for et regelverk som ivaretar revisor uavhengighet.

Kilder:

Forfatteren vil gjerne takke Professor Aasmund Eilifsen for nyttige kommentarer og innspill til denne artikkelen.

Vivien Beatti and Stella Fearnley: Auditor Independence and Non-Audit Services: A literature Review.