Slik blir det nye, høyere revisorstudiet

Han mener også at for mange vil det være en god nyhet at kravene til eksamen og dermed autorisasjon som statsautorisert revisor vil bli noe lavere. Han stiller seg likevel kritisk til rigiditeten og tempoet i reformen.

Stortinget vedtok i juni 2002 å innføre nye studieordninger for høyskoler og universiteter. Norge skal nå tilpasse seg den internasjonale bachelor-master-modellen (3+2 år) fra høsten 2004. Høyere revisorstudium blir nå et masterstudium. Handelshøyskolen BI vil ta opp siste kull etter gammel ordning i april 2004. Første opptak for ny ordning blir høsten 2005.

Hvilke forskjeller blir det mellom gammelt og nytt studieopplegg?

HRS-masterstudiet vil bli mer omfattende med den nye 2-årsordningen. Etter en overgangsperiode må vi ivareta studenter med kortere forutdannelse. Hittil har en betydelig andel av studentene ved HRS vært siviløkonomer. Vi kan ikke forutsette at studentene etter 3 år har lært det samme som tidligere på 4 år. Konsekvensene for studiet vil bli betydelige.

Forutsetningen er at studiet ikke skal svekkes. Da må vi utvide studiet i bunnen for å hjelpe dem som kommer inn med en svakere bakgrunn. Vi må vi ha et opplegg som hjelper folk inn i studiet, tilpasset forutdannelse.

Flertallet av de som begynner på HRS etter ny ordning vil sannsynligvis være bachelor i bedriftsøkonomi eller ha bachelor som revisor. Endringene i undervisningsopplegget vil først og fremst bli tilrettelagt for disse gruppene. Når det gjelder studenter med mastergrad i andre fag, kan det komme på tale å gjøre visse tillempninger av studiet. Hva som er mulig, er ennå ikke utredet.

Blir det endringer i undervisningsopplegget?

Når det gjelder fag og studieopplegg, blir det ikke så store forskjeller. Høyere revisorstudium ved Handelshøyskolen BI er i utgangspunktet et moderne studium - bare fire år gammelt og hele tiden under kontinuerlig utvikling. Ut fra tilbakemeldinger fra studenter, undervisere og bransjen justerer vi studiet fortløpende. Den nye studiereformen utløser dermed ikke forsømte reformbehov. Imidlertid kommer vi til å slå sammen revisjon og it-revisjon i ett fag. Dessverre ser det også ut til at vi må gjøre noe med de populære fagoppgavene; de passer ikke like godt med den nye modellen. Revisjonsfaget vil for eksempel ikke være egnet til én stor særoppgave. I stedet tenker vi å kombinere flere fagoppgaver. Men vi skal fortsatt la studiet bli innledet med en eller to fagoppgaver. Det gir tempo og alvor over studiet fra første dag, profesjonaliserer skriftlig fremstillingsevne og utfordrer evnen til å arbeide i team.

En annen diskusjon dreier seg om i hvilken grad vi skal ha undervisning felles med andre fag på høyskolen. Likevel er det mest sannsynlig at høyere revisorstudium kommer til å opprettholde sitt særpreg med lite felles undervisning. Fortsatt kommer dette til å være et meget krevende studium som forutsetter hard arbeidsinnsats.

Hva med karakterkravet?

Karakterkravet blir noe moderert ved den nye ordningen. Det ser jeg som en fordel. Rent personlig er jeg i en rekke sammenhenger for kvalitetskrav. Men ved HRS har dette i Norge tatt helt av, og det gir grunnlag for hard kritikk av dem som har drevet med dette studiet tidligere, og av bransjen, at man ikke har grepet fatt i dette problemet tidligere. Studentene ved HRS har en massiv arbeidsbelastning, og studerer gjennomgående meget hardt. Husk også på at dette er en utvalgt gruppe studenter. Flertallet er på bakgrunn av en vellykket yrkeskarriere plukket ut av sin arbeidsgiver til å gjennomføre studiet. Ingen begynner her uten et realistisk håp om å fullføre. Likevel var det ved siste eksamen ved HRS ved Handelshøyskolen BI bare vel 40 prosent som klarte autorisasjonskravene. Hele 60 prosent måtte altså konstatere etter et kostbart og hardt studieløp at de ikke hadde tilstrekkelig gode karakterer til å praktisere det yrket de hadde forsøkt å kvalifisere seg for. Før BI begynte med HRS var gjennomføringsprosenten 32-39%. Selv har jeg vært uenig i det tidligere karakterkravet, men BI har vært mer enn lojale overfor det og sørget for at vår sensur er minst like krevende som det man ellers har vært vant til. Studentbesvarelsene var likevel så vidt tilfredsstillende på de første kullene at gjennomføringsprosenten gikk opp i forhold til det man har vært vant til.

Hos flere undervisere og sensorer oppleves det tradisjonelle karakterkravet som urettferdig overfor studentene. Det er også uheldig for bransjens rekrutteringsbehov. Et høyt antall av studentene, kanskje 20 prosent, ligger én eller to tideler fra å klare autorisasjonskravet. Det betyr at autorisasjonen tildeles ut fra tilfeldigheter. Det er vanskelig å se at det er grunnlag for å hevde at det er klare kvalitetsforskjeller mellom de studenter som akkurat greier autorisasjonskravet, og de alt for mange som ikke klarer det. Med de noe mildere karakterkrav Kredittilsynet foreslår, vil Handelshøyskolen BI anslå at kanskje 70 prosent vil kvalifisere. Det betyr forsatt at 30 prosent skal få tommelen ned. Tatt i betraktning kvalifikasjonene og arbeidsinnsatsen er det mer enn sperre god nok.

Den utrolige smale porten som har vært avhengig av marginale karakterforskjeller og dermed tilfeldigheter ved sensuren, har vært et etisk problem. Den kan ha forsterket revisorbransjens etiske vanskeligheter ved å bidra til et elitistisk selvbilde av profesjonen. Det er alltid farlig å føle seg litt hevet over andre. Man må jo nærmest ha vært garantert å ha Gud eller skjebnen på sin side for å være sikker på å makte profesjonskravene til HRS.

Hvordan vil lavere karakterkrav påvirke standarden på de statsautoriserte revisorene?

I dag har alle som ikke klarer laudkravet, en god unnskyldning. Alle vet at dette er et nåløye. Når det blir noe enklere å slippe igjennom, vil det bli desto flauere ikke å bestå. Tidligere kan man ha vært uheldig når man ikke slapp gjennom. Med C som karakterkrav blir det mer et spørsmål om dyktighet, i hvert fall etter et nytt forsøk. Derfor tror jeg ikke standarden vil falle. Studentene vil neppe våge å slappe av, men jobbe minst like hardt som før. Har din arbeidsgiver satset store penger på deg og gitt deg fri i lang tid for å ta HRS, og du står der med D’er og E’er, da har du et forklaringsproblem. Først syntes nok studentene at det var en lettelse med noe mildere karakterkrav, men etter hvert tror jeg det vil synke inn at det kan være verre å stryke når kravene er mer fornuftige.

Hvordan konverteres gammel og ny karakterskala?

Stortinget har sagt at det ikke skal skje. Meningen er at vi skal tenke nytt. Likevel må vi konvertere noen karakterer i en overgangsfase.

Når det gjelder de nye sensurnormene, har Kredittilsynet bestemt at det er greit at du praktiserer som statsautorisert revisor hvis du får C i alle fag. Ved Handelshøyskolen BI har vi sagt at den som sensurerer, bare kan gi C der man synes vedkommende behersker faget godt nok til å praktisere.

Hva med overgangsordninger for studenter som allerede er i gang med studiet?

Det er aktuelt for de 50 som begynte på studiet nå. For denne meget begrensede gruppen har Handelshøyskolen BI i vår høringsuttalelse overfor Kredittilsynet tilkjennegitt at det bør åpnes for en mer mekanisk konvertering der en viss tallkarakter tilsvarer en C for det begrensede antall karakterer det her er tale om. Her er jo også tallkarakterene fastsatt av sensorer som har kjent til de konverteringsskalaer som kan være aktuelle.

Hvis det var slik at studentene kunne tjene på å slutte studiet nå og begynne på nytt, ville det vært noe galt med reglene.

Hva mener du personlig om universitets- og høyskolereformen?

Stortinget har bestemt at reformen skal gjennomføres. Da er det ikke veldig interessant hva jeg personlig måtte mene. Min plikt som ansvarlig for HRS på Handelshøyskolen BI er lojalt å følge opp vedtaket.

Jeg har imidlertid lest EUs Bologna-erklæring, som ligger til grunn for reformen. Erklæringen er såpass kortfattet og åpen at det forundrer meg at norske myndigheter har valgt å gi den en så rigid fortolkning. Fordi man åpenbart ønsker å være den flinkest eleven i EU-klassen, er konsekvensene så langt blitt mye mer dramatiske i Norge enn i EU-landene selv. Andre land i Europa har en langt mer avslappet holdning til reformen. De er mer opptatt av å ta vare på det beste ved sine eksisterende systemer fremfor drastisk å legge om kursen. Derfor er det et tankekors at vi tolker erklæringen så strengt og handler så raskt. Jeg reserverer meg også overfor det at det er referert at representanter for departementet ved flere anledninger skal ha argumentert for firkantede karakterskalaer mv. under henvisning til Bologna-erklæringen, uten at denne hjemler det man sier.