Digitalisering i revisjonsbransjen
Det er liten grunn til å tro at de store revisjonsselskapene med sine ressurser og evner til fornying ikke vil makte å omstille seg til en digital revisjon. Likevel er det overraskende hvor lite bruk det er av digitale verktøy på revisjonsoppdragene. Det reiser spørsmålet om omstillingen går fort nok og hvordan barrierene mot omstilling kan bygges ned.
I denne artikkelen pekes det på at revisjonsbransjen har spesielle utfordringer knyttet til at den er en gjennomregulert bransje underlagt strengt tilsyn og at oppdragsansvarlig revisor ikke har sterke incentiver og kan også ha bevisst eller ubevisst motstand mot å ta i bruk nye analytiske verktøy og teknikker. Det første kan selskapene gjøre lite med, men de kan selv gi sterkere incentiver og bygge ned barrierer i organisasjonen som påvirker endringstakten til en digital revisjon.
NHHs forskningsprosjekt Digital Audit (DigAudit) finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) gjennomføres i samarbeid med de fem store revisjonsselskapene og Den norske Revisorforening, se mer på: nhh.no/en/research-centres/digaudit.
Status for bruk av digitale verktøy i revisjonen
Basert på revisjonen av 2017-årsregnskapet ble bruken av digitale verktøy i revisjonen hos de fem store internasjonale revisjonsselskapene undersøkt. Undersøkelsen ble gjennomført i to steg der vi først intervjuet lederne for revisjon i selskapene og dernest, for 109 varierte revisjonsoppdrag, kartla oppdragsansvarlig revisors og managers syn på bruken av digitale verktøy og deres faktiske bruk av slike verktøy på det utvalgte oppdraget.
Resultatene fra undersøkelsen er blitt presentert og diskutert på en rekke forskningskonferanser og seminarer, for profesjonen og for MRR-studentene. I desember 2020 ble forskningsartikkelen «An Exploratory Study into the Use of Audit Data Analytics on Audit Engagements» basert på undersøkelsen publisert i det anerkjente tidsskriftet Accounting Horizons (Eilifsen, Kinserdal, Messier og McKee, 2020).
Digitale verktøy
Med digitale verktøy menes her databaserte analytiske revisjonsverktøy og -teknikker. I engelskspråklig litteratur nyttes ofte betegnelsen «Audit Data Analytics» (ADA) definert som «the science and art of discovering and analyzing patterns, identifying anomalies, and extracting other useful information in data underlying or related to the subject matter of an audit through analysis, modeling, and visualization for the purpose of planning or performing the audit» (American Institute of Certified Public Accountants (AICPA), 2014). Analytiske teknikker inkluderer fremvoksende teknologier som maskinlæring, kunstig intelligens og blokkjede. Data som nyttes kan være stordata («Big Data») og da brukes på engelsk gjerne betegnelsen «Big Data Analytics» (BDA), men digitale verktøy og -teknikker kan i utgangspunktet nytte alle typer data. Stordata knyttes ofte til dataegenskaper som stort volum, høy velositet (eller hastighet som f.eks. at data registreres i sanntid) og stor variasjon (f.eks. at data er satt sammen fra ulike kilder og at data kan være mer eller mindre strukturerte).
Digital revisjon er høyt på agendaen
Undersøkelsen viser at alle de fem selskapene har transformasjon til en digital revisjon høyt på agendaen og at det er et sterkt globalt engasjement i selskapene for dette. Det er imidlertid variasjon mellom selskapene i policyene om hvordan bruken av digitale verktøy i revisjonen implementeres på oppdrag, fra en mer avventende «vent og se»-holdning til etableringen av sentraliserte funksjoner for bruk av digitale verktøy på oppdrag. Ingen av selskapene stiller krav til at det nyttes mer avanserte digitale analyser på oppdragene. Lederne for revisjon i selskapene ga uttrykk for at det var usikkerhet knyttet til hvordan tilsynsmyndighetene vil vurdere og akseptere revisjonsbevis generert av digitale verktøy. Denne usikkerheten kunne påvirke omfanget av bruken av digitale verktøy i revisjonen.
Positive til digitale verktøy, men …
Ledelsen på oppdragene (oppdragsansvarlig revisor og manager) er nokså samstemte i at deres opplæring og kunnskap om bruk av selskapets digitale verktøy er tilfredsstillende og de er generelt positive til bruken av digitale verktøy i revisjonen. De er imidlertid noe mindre positive til bruken av digitale verktøy på det spesifikke oppdraget som inngår i studien, enn generelt.
Et hovedresultat fra undersøkelsen er at bruken av digitale verktøy på oppdrag er relativt begrenset, og at bruken av avanserte verktøy forekommer sjelden. Dette gjelder selv for de oppdragene i undersøkelsen der lederne for revisjon i selskapene forventet mest utstrakt bruk av digitale verktøy. Når revisjonsbevis fra digitale verktøy benyttes, er det mest vanlig å benytte disse som supplerende bevis.
Planlegging, substanstesting og avsluttende handlinger
I planleggingsfasen av revisjonen blir digitale verktøy mest brukt i kartleggingen av virksomheten og dets forretningsprosesser for å identifisere de sentrale risikoene. I substanstestingen brukes digitale verktøy til å teste posteringen av transaksjoner, fastsette utvalgsstørrelser og utvelgelse av enheter til tilfeldige utvalg, og til summering og aggregering av posteringer. I avslutningsfasen av revisjonen blir digitale verktøy primært brukt til å avstemme konti mot underliggende registreringer, i avsluttende analytiske handlinger og ved den avsluttende vurderingen av regnskapet. Mer avanserte analytiske verktøy og teknikker som regresjonsanalyser, klyngeanalyser, prediktive statistiske analyser og automatiserte prosesskartlegginger er lite i bruk, og bruk av tekstanalyse og stordata forekommer svært sjelden.
Digitale verktøy brukes hyppigere på nye klienter
Ikke overraskende brukes digitale verktøy mer hyppig for klienter som har integrerte ERP/IT-systemer. Det samme gjelder for klienter som nylig er vunnet etter anbud. Dette ble satt i sammenheng med at selskapene promoterer bruk av teknologi i revisjonen i anbudsprosessen og at de følger opp dette når oppdraget er vunnet. Samtidig kan det være lettere og mindre kostnadsdrivende å ta i bruk digitale verktøy på nye oppdrag sammenlignet med å endre revisjonsopplegget på løpende oppdrag.
Oppdragsledelsen avgjør
Studien konkluderer med at en mer omfattende bruk av digitale verktøy i revisjonen i stor grad avhenger av om oppdragsledelsen finner dette hensiktsmessig, gitt kravene til revisjonsbevis, kostnadseffektivitet i revisjonen og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy. Oppdragsledelsen må være overbevist om at de digitale verktøyene på en kostnadseffektiv måte gir de mest hensiktsmessige revisjonsbevisene. I tilretteleggingen er det viktig at bruken understøttes av revisjonsselskapene (f.eks. i selskapsmetodikkene og internevalueringene), i reguleringene (f.eks. i veiledningen om bruken i revisjonsstandardene) og av tilsynsmyndighetene (f.eks. ved at det gis signaler eller etableres dialog med profesjonen om hvordan tilsynet vil vurdere revisjonsbevis generert av digitale verktøy).
Barrierer og psykologiske mekanismer
Selv om tiltakene over ble realisert, er det likevel et åpent spørsmål om det vil være tilstrekkelig til at digitale verktøy tas i bruk i revisjonen i et så stort omfang som både selskapene selv og andre argumenterer for at det er behov for. En rekke forskningsarbeider har derfor satt søkelyset på og forsøker å svare på om revisorer i en profesjonell sammenheng er utsatt for de samme barrierene og psykologiske mekanismene når ny teknologi skal tas i bruk som det har vist seg at «folk flest» og andre yrkesgrupper er utsatt for. DigAudit-studier med et slikt siktemål diskuteres i det følgende.
