Rapporteringspliktige konsern

Grensen for rapporteringsplikt er en omsetning på NOK 6,5 mrd. i året før rapporteringsåret. Det vil således kunne være rapporteringsplikt, selv om konsernet har hatt nedgang i omsetningen eller har solgt unna deler av konsernet.

Ved større omstruktureringer kan det være tvil om konsernet fortsatt eksisterer. I slike tilfeller kan det tenkes at rapporteringsplikten faller bort. Skatteetaten bør kontaktes i tvilstilfeller.

Enheter som skal medtas i rapporteringen

Forutsatt at en enhet i konsernet er et selvstendig selskap og i prinsippet skal være med i konsernregnskapet, skal enheten være med ved rapporteringen.

For enkelte filialer og driftssted, eksempelvis i forbindelse med luftfart eller shipping, kan det tenkes at driftsstedet etter lokale regler verken utarbeider eget regnskap eller en regnskapsoppstilling for skatteformål. Inntektene skal i slike tilfeller innrapporteres sammen med den enheten hvor inntektene er medtatt i konsernregnskapet.

Som norsk selskap skal bare regnes selskap med norsk organisasjonsnummer. Et NOKUS-selskap er pr. definisjon et utenlandsk selskap, og skal innrapporteres som utenlandsk selskap for det landet det er hjemmehørende. Det benyttes utenlandsk identifikasjonsnummer for skatteformål (TIN), eventuelt registreringsnummer for selskapsformål. Angis selskapet som norsk med NOKUS-nummer for skatteformål, vil oppgaven bli automatisk avvist for ugyldig organisasjonsnummer.

Dataformat og innlevering

Dataformatet som benyttes, er XML-format (Extensible Markup Language). Dette er et velegnet verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer. Ulempen med verktøyet er at man enten trenger god intern datastøtte, eller må forholde seg til tredjepartsleverandører. Formatet er lagt mest mulig nær OECDs utvekslingsformat.

Det har imidlertid vist seg at selv om flere land benytter samme dataformat, har det oppstått forskjeller landene imellom som gjør at filformatet ikke er kompatibelt i ulike land.

I Norge skjer innlevering kun elektronisk gjennom Altinn, noe som dessuten krever riktige brukertilganger for de berørte oppgavegivere.

For 2016 ble det gjort feil både med at XML ble forvekslet med filformatet i Excel, og at filer ble sendt inn som vanlige filvedlegg til Skatteetaten. Ingen slike feil skjedde for 2017.

Innleverte oppgaver kontrolleres i tre ledd av Skatteetaten:

1. Første ledd er automatisk mottakskontroll i Altinn. Her er det en grunnleggende teknisk kontroll av dataformatet. Innsender vil i disse tilfellene få en feilmelding direkte fra Altinn.

2. Etter overføring av data til skatteetaten, foretas det nærmere kontroll av om dataformatet er i samsvar med spesifikasjonene, og det foretas enklere maskinelle kontroller av oppgavenes logiske innhold. Ved slike feil sendes det automatisk melding fra skatteetaten til innsenderens elektroniske postkasse i Altinn.

3. Avslutningsvis vil det bli foretatt en manuell etterkontroll, hvor innsender vil kunne bli kontaktet av skatteetaten.

Nordiske bokstaver kan i visse tilfeller skape problemer ved innleveringen. Det må være samsvar mellom det tegnsettet som er angitt i XML-fila og det tegnsettet som faktisk anvendes for at nordiske bokstaver skal bli korrekt gjengitt. Dersom slikt samsvar mangler, vil innlevert XML-fil bli avvist for formatfeil.

Det har videre vist seg at automatiske feilmeldinger som sendes via Altinn, ikke alltid kommer frem til rette vedkommende hos avsender. Her må innsenderne gå igjennom tilgangsrettighetene, slik at systemet er åpnet for tilbakemeldinger til rette vedkommende i bedriften.

Testdata

Det er etablert en ordning for innsendelse av testdata. Testdata har egne koder i innleveringene. Disse kodene må endres før innsendelse av ordinær oppgave. Produksjonssystemet avviser automatisk oppgaver merket testdata. Her gjøres det feil i flere tilfeller.

Hele tall

Rapportering skal skje i hele tall uten desimaler, og ikke i hele tusen eller hele millioner. Rapporteringsgrunnlaget kan likevel benyttes, dersom omregning til hele tall skjer ved innleveringen. Oppgaven forkastes automatisk hvis det er ført inn komma, punktum, mellomrom, andre tegn som ikke er heltall, samt desimaler. Heltallskontroll for øvrig foretas manuelt.

Valutakode

Tall skal innrapporteres i konsernets funksjonelle valuta. Oppgaver hvor det er benyttet forskjellige valutakoder ved innleveringene, vil automatisk bli avvist.

Regnskapsmessige begreper avviker fra begrepene i LLR

Teknikkene i LLR-innrapporteringene avviker fra vanlig rapportering i et konsernregnskap. Ved konsernregnskapet skal rapporteringen gi et riktig bilde for hele konsernet.

Ved land-for-land-rapportering skal imidlertid rapporteringen gi opplysninger om hvordan inntektene fordeler seg landene imellom. Videre skal rapporteringen gi opplysninger om inntekter primært fra aktiviteter i rapporteringsåret. Formålet med rapporteringen vil derfor ikke bli ivaretatt dersom det eksempelvis foretas konsolideringer av interntransaksjoner.

Dette gjør det nødvendig å følge veiledningen nøye på hvert enkelt punkt, slik at de riktige rapporteringsbegrepene blir benyttet.

Det benyttes ikke fortegn når innrapporteringene er i samsvar med kapitteloverskriften. Inntekt rapporteres derfor uten fortegn, mens underskudd rapporteres med fortegn (negativ inntekt). Her kan omgjøringer i forhold til konsernregnskapet være på sin plass.

Følgende avvik fra vanlig rapportering i konsernregnskap eller årsberetninger kan nevnes:

• Interntransaksjoner konsolideres ikke, verken mellom land eller på landsbasis

• Utbytte som ikke er fradragsberettiget i avgiverstaten, tas ikke med under inntekt eller resultat

• Betalt skatt er all skatt betalt i rapporteringsåret, uavhengig av hvilken periode den refererer seg til.

• Påløpt skatt er den skatten som er betalt eller skal betales for inntekter rapportert for perioden. Utsatt skatt eller utsatt skattefordel skal ikke medtas.

• Egenkapital summeres for alle selskaper i en jurisdiksjon, uten korreksjoner for eie i kjede.

• I antallet ansatte kan også tas med kontraktører som utfører oppgaver som går inn under kjernevirksomheten i selskapene. Det skal regnes om til fulltidsstillinger.

Tilleggsopplysninger

Det kan gis tilleggsopplysninger både i forbindelse med selskapenes aktiviteter samt for konsernet under ett.

• Det skal gis tilleggsopplysninger når enhetens aktivitet er oppgitt som annet. Her var det mange unnlatelser i 2016. Det særskilte feltet for dette skal benyttes, og ikke feltet for generelle tilleggsopplysninger. For 2017 ble oppgavene automatisk avvist hvis denne opplysningen manglet.

• Norske selskaper er forholdsvis tilbakeholdne med å gi øvrige tilleggsopplysninger. Dette kan føre til at skattemyndighetene vil be om tilleggsopplysninger. Særlig opplysninger om datagrunnlaget som regnskapsprinsipp, valuta samt konsernbidrag må gis her. Se for øvrig veiledningen.

Utveksling med andre land

Norge kan i prinsippet motta data fra 68 land, mens vi kan sende til 57 land. Differansen skyldes at noen land kun mottar data for ensidig videresending, men ikke har ønske om å motta data fra andre land.

I praksis har vi aktivisert datautveksling med en rekke land hvor det for tiden ikke finnes opplysninger å utveksle. Netto utveksling er med 45 land.