Brukeraktivitet skaper verdi

En grunntanke i diskusjonene om beskatning av digital økonomi er at brukere av visse digitale tjenester skaper verdi for selskapene som tilbyr disse digitale løsningene i de landene der bruken skjer. Denne verdiskapningen fra brukerdeltagelse er i dag ikke gjenstand for beskatning i staten der bruken skjer. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig for multinasjonale selskaper å drive virksomhet i en medlemsstat uten fysisk tilstedeværelse samtidig som konsernet kan ha immaterielle rettigheter i lavskatteland eller i land med fordelaktig beskatning av immaterielle rettigheter. Brukeraktiviteten og inntekten som disse skaper, skattlegges i dag ikke i den staten hvor brukeren befinner seg, men i den staten der algoritmen og teknologien som benyttes for å bearbeide brukerdata, er utviklet og eiet.* European Commission – Fact Sheet, Questions and Answers on a Fair and Efficient Tax System in the EU for the Digital Single Market, Brussels, 21 March 2018. En konsekvensutredning foretatt av EU-kommisjonen viser at multinasjonale konsern som opererer innen digital økonomi i dag skattlegges med en effektiv skattesats på omlag 9,5 % sammenlignet med 23,2 % som er den effektive skattesatsen for tradisjonelle industrier.* COMMISSION STAFF WORKING DOCUMENT IMPACT ASSESSMENT Accompanying the document Proposal for a Council Directive laying down rules relating to the corporate taxation of a significant digital presence and Proposal for a Council Directive on the common system of a digital services tax on revenues resulting from the provision of certain digital services {COM(2018) 147 final} - {COM(2018) 148 final} - {SWD(2018) 82 final} publisert 21. mars 2018 s. 18. Det oppfattes som lite rettferdig at store multinasjonale konsern slik som Amazon, Facebook og Google slipper unna med lavere beskatning som følge av at lovverket ikke reflekter den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste årene. Formålet med innføring av en midlertidig DST i EU er nettopp å skattlegge verdiskapningen som oppstår gjennom brukerdeltagelse.

Terskelbeløpene

Etter forslaget fra EU-kommisjonen skal reglene om DST komme til anvendelse for selskaper som i det aktuelle inntektsåret har en samlet omsetning på mer enn EUR 750 millioner og som har en omsetning fra skattbare digitale tjenester i EU på mer enn EUR 50 millioner. Terskelbeløpene gjelder på konsolidert nivå. Europaparlamentet foreslår å senke terskelbeløpet for omsetning fra skattbare digitale tjenester i EU fra EUR 50 millioner til EUR 40 millioner. Dette terskelbeløpet innebærer at omsetningen fra skattbare digitale tjenester i det enkelte medlemsland ikke er av direkte betydning. Terskelbeløpet på en samlet omsetning på konsernnivå på EUR 750 millioner står uendret.

DST skal være gjenstand for land-for-land-rapportering

Europaparlamentet foreslår videre at DST skal omfattes av reglene om land-for-land-rapportering («LLR»). I Norge kommer reglene om LLR til anvendelse for multinasjonale konsern med konsolidert inntekt over 6,5 milliarder kroner i det aktuelle regnskapsåret, jf. Skatteforvaltningsloven § 8–12.* Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 nr. 14 § 8-12. Dette er naturlig da DST ikke er en inntektsskatt som klart ville vært omfattet av reglene om land-for-land-rapportering.

«Sunset clause»

Europaparlamentet foreslår å innføre en såkalt «sunset clause» for å sikre regelverkets midlertidige karakter. Klausulen innebærer blant annet at DST automatisk bortfaller dersom en langsiktig løsning om beskatning av digital økonomi trer i kraft.

Europaparlamentet foreslår å inkludere flere digitale tjenester

Etter EU-kommisjonens forslag vil tre typer av digitale tjenester omfattes av DST. For det første vil digital markedsføring individuelt tilpasset de enkelte brukerne av en digital plattform omfattes. Markedsføring som ikke er individuelt tilpasset brukerne av en digital plattform, faller utenfor anvendelsesområdet for DST. For det andre vil digitale «markedsplasser» som setter brukere i kontakt med hverandre og som tilrettelegger for transaksjoner direkte mellom brukere, omfattes. Til sist foreslår EU-kommisjonen at overføring av brukerdata skal omfattes av DST. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen om EU-kommisjonens forslag om beskatning av digital økonomi i Revisjon og Regnskap nr. 7 2018. Europaparlamentet er enig i at disse digitale tjenestene skal omfattes av DST.

I tillegg foreslår Europaparlamentet å utvide anvendelsesområdet på to områder. For det første ønsker Europaparlamentet å presisere at ikke bare «overføring» av brukerdata skal omfattes, men også bearbeiding av brukerdata og salg av brukerdata. Dette innebærer at et selskap kan rammes av DST selv om brukerdataene ikke overføres eller selges.

Europaparlamentet foreslår også å legge til en fjerde gruppe av tilfeller. En slik fjerde gruppe vil omfatte levering av digitalt innhold slik som video, lyd, spill og tekst dersom dette er verdiskapende. Eksempler på nettverkseffekter som skaper verdi, er konkurranser mellom brukerne på digitale spillplattformer eller at brukere deler spillelister på Spotify. EU-kommisjonen er enig i at brukeraktiviteten som oppstår i forbindelse med levering av digitalt innhold, skaper nettverkseffekter som er verdiskapende, men anser verdiskapningen for å være usikker. Kommisjonen valgte derfor å ikke gjøre denne digitale tjenesten til gjenstand for DST. Det er også et poeng at verdiskapningen som oppstår på denne måten, ofte vil være vanskelig å identifisere. DST er en midlertidig skatt som skal være enkel å praktisere. Dette taler for at levering av digital innhold ikke skal omfattes av DST i tråd med forslaget fra EU-kommisjonen.

Hvilke digitale tjenester omfattes av den franske DST?

Den franske DST innebærer 3 % skatt på omsetning fra visse digitale tjenester. De digitale tjenestene som omfattes av DST er for det første digitale «markedsplasser» som setter brukere i kontakt med hverandre og som tilrettelegger for transaksjoner direkte mellom brukere. For det andre kommer reglene til anvendelse for digital markedsføring individuelt tilpasset de enkelte brukerne av en digital plattform. Til sist omfattes salg eller overføring av brukerdata i forbindelse med markedsføring. Salg eller overføring av brukerdata til andre formål enn markedsføring omfattes ikke. Den franske DST omfatter ikke forslaget fra Europaparlamentet om levering av digitalt innhold slik som video, lyd, spill og tekst dersom dette er verdiskapende.

Hvilke selskaper vil berøres?

Selskapene som vil berøres av den franske DST er franske eller utenlandske selskaper som tilbyr de relevante digitale tjenestene til franske brukere forutsatt at terskelverdiene er overskredet. Franske selskaper er nok inkludert som følge av Frankrikes forpliktelser etter EU-lovgivningen. Norskbaserte multinasjonale selskaper som tilbyr de aktuelle digitale tjenestene til franske brukere kan dermed rammes av den franske DST.

Den franske DST kommer bare til anvendelse for selskaper eller konsern med en konsolidert omsetning fra skattbare digitale tjenester på over EUR 750 millioner, hvorav mer enn EUR 25 millioner stammer fra skattbare digitale tjenester i Frankrike. Begge terskelverdiene bregnes på konsolidert nivå.

Beregningen av terskelbeløpet på EUR 25 millioner for det enkelte inntektsåret foretas noe ulikt avhengig av hvilken digital tjeneste det er tale om. Når det gjelder digital markedsføring individuelt tilpasset de enkelte brukerne av en digital plattform, består kostnadsbasen av omsetning fra annonsører eller andre økonomiske bidrag knyttet til transaksjonen. For digitale «markedsplasser» består kostnadsbasen av omsetningen fra franske brukere som ønsker tilgang til den digitale plattformen. Dette vil typisk være omsetning fra salg av abonnementer.

Vurdering av om den digitale tjenesten finner sted i Frankrike

Når det gjelder digitale «markedsplasser», vil den digitale tjenesten anses å finne sted i Frankrike dersom en eller flere franske brukere er involvert i en underliggende transaksjon på den digitale plattformen. Dette vil typisk være kjøp og salg av varer og tjenester. I de tilfellene der det ikke foreligger en underliggende transaksjon, vil det avgjørende være antall abonnementer til den digitale plattformen som er åpnet i Frankrike.

Noe forenklet vil tilpasset markedsføring anses å finne sted i Frankrike dersom markedsføringen er vist for en fransk bruker. Alternativt ved salg av brukerdata fra en fransk bruker til bruk i markedsføring.

For begge typer av de digitale tjenestene gjelder det at en bruker er hjemmehørende i Frankrike når IP-adressen er fransk.

Allokering av omsetning til Frankrike

Selskapet må videre beregne hvor stor del av omsetningen som stammer fra Frankrike i det enkelte inntektsåret. Dette kan være svært utfordrende i praksis.

Et eksempel er beregning av omsetning fra salg av digital markedsføring individuelt tilpasset de enkelte brukerne av en digital plattform. Ofte selges slik markedsføring ved at det gjennomføres en auksjon. Auksjonen fungerer slik at hver gang en bruker med en viss type brukerdata klikker seg inn på en slik nettside settes det i gang en auksjon mellom potensielle annonsører. Brukerdataene kan for eksempel gi informasjon om at brukeren er interessert i sportsutstyr. Det gjennomføres en budgivningsrunde mellom de aktuelle annonsørene. Den annonsøren som er villig til å betale mest for å markedsføre sine produkter og tjenester for den aktuelle brukeren, vinner budrunden.* «The French Digital Service Tax, an Economic Impact Assessment» utarbeidet for Computer and Communications Industry Association («CCIA»), publisert 22. Mars 2019. En enkelt nettside kan ha svært mange besøkende brukere i løpet av en dag. Det sier seg selv at det er administrativt krevende, om i det hele tatt mulig, å innhente eksakt omsetning i Frankrike for slik markedsføring.

I stedet for å foreta en direkte allokering av omsetning til Frankrike skal det derfor foretas en indirekte allokering av omsetning fra de skattbare digitale tjenestene på konsernnivå til Frankrike. Denne indirekte metoden innebærer naturlig nok større grad av skjønn og omtrentlighet enn en eksakt beregning. For å komme frem til en fordeling av omsetning fra de skattbare digitale tjenestene som best svarer til verdiskapningen i Frankrike, kan fire ulike beregningsmetoder benyttes.* «France: Digital services tax (3%) is enacted» skrevet av Marie-Pierre Hôo og Patrick Seroin, publisert på KPMGs nettside (https://home.kpmg/us/en/home/insights/2019/07/tnf-france-digital-services-tax-enacted.html)

For digital markedsføring gjelder følgende beregningsmetode for å komme frem til skattegrunnlaget som er gjenstand for den franske DST.

For digitale markedsplasser gjelder følgende beregningsmetode for å komme frem til skattegrunnlaget som er gjenstand for den franske DST.

Franske skattemyndigheter har uttalt at de vil utarbeide en veiledning for beregning av den franske DST.^{* «France Working on Guidance for Companies Hit by the New Digital Tax» skrevet av Isabel Gottlieb og Rick Mitchell, publisert Bloomberg Tax datert 2. august 2019.}

Når skal den franske DST betales?

Den franske DST forfaller til betaling i april året etter det aktuelle inntektsåret. Som hovedregel skal det betales to forskuddsbetalinger i det aktuelle inntektsåret som forfaller i april og i oktober. Generelt skal hver forskuddsbetaling utgjøre minst halvparten av DST betalt forrige inntektsår.

For inntektsåret 2019 gjelder det en overgangsregel slik at det kun kreves en forskuddsbetaling i november 2019 som utgjør den DST som ville ha påløpt for inntektsåret 2018 dersom regelverket var iverksatt for 2018. Selskaper som vil rammes av den franske DST, bør starte å spore berørte transaksjoner for å sikre tilstrekkelig grunnlag for beregning av skatten.

Ulovlig statsstøtte

Interesseorganisasjonen L'Association des Services Internet Communautaires («ASIC») har uttrykt at de vil sende inn en klage til EU-kommisjonen hvor de hevder at den franske DST utgjør ulovlig statsstøtte og en hindring av det frie markedet i EU. ASIC representerer blant annet, Amazon, Facebook og Google.

Bakgrunnen for klagen fra ASIC er de høye terskelverdiene som leder til at det hovedsakelig er selskaper hjemmehørende i stater utenfor Frankrike som rammes av lovgivningen.* «Big Tech Takes Fight over French Digital Tax to EU» av Isabel Gottlieb i Bloomberg Law News, publisert 25. juli 2019. DST kommer bare til anvendelse for selskaper eller konsern med en konsolidert omsetning fra skattbare digitale tjenester på over EUR 750 millioner, hvorav mer enn EUR 25 millioner stammer fra brukere i Frankrike. ASIC mener at dette har en konkurransevridende effekt til fordel for foretak hjemmehørende i Frankrike.

Av en fransk avis fremgår det at om lag 30 multinasjonale selskaper rammes av den nye skatten. Av disse 30 selskapene er det kun ett fransk selskap, de resterende selskapene som omfattes, er hjemmehørende utenfor Frankrike, hovedsakelig i USA.* «La taxe Gafa concerne 26 entreprises en France» publisert i LeFigaro 20. mars 2019 (http://www.lefigaro.fr/conjoncture/2019/03/20/20002-20190320ARTFIG00213-la-taxe-gafa-concerne-26-entreprises-en-france.php) Dette er kun et estimat og antall selskaper som vil rammes av den nye lovgivningen, kan endres.

I denne sammenhengen er det interessant at Europaparlamentet i sin rådgivende uttalelse foreslår å senke terskelverdien for omsetning fra digitale tjenester i EU fra EUR 50 millioner til EUR 40 millioner. EU-kommisjonen viser selv til at en terskel som er satt for høyt, vil kunne være diskriminerende. Kommisjonen konkluderer med at en terskelverdi på EUR 50 millioner er i tråd med EU lovgivningen.* COMMISSION STAFF WORKING DOCUMENT IMPACT ASSESSMENT Accompanying the document Proposal for a Council Directive laying down rules relating to the corporate taxation of a significant digital presence and Proposal for a Council Directive on the common system of a digital services tax on revenues resulting from the provision of certain digital services {COM(2018) 147 final} - {COM(2018) 148 final} - {SWD(2018) 82 final} publisert 21. mars 2018 s. 69. Ettersom den franske DST i stor grad er sammenlignbar med DST slik den er foreslått av EU-kommisjonen, er det etter forfatterens syn mindre sannsynlig at EU-kommisjonen vil være enig i klagen fra ASIC.

Forholdet til internasjonale handelsavtaler

Det faktum at den franske DST hovedsakelig rammer amerikanske multinasjonale teknologiselskaper har også skapt reaksjoner fra USA. 10. juli 2019 kunngjorde the United States Trade Representative («USTR») at de vil sette i gang en utredning av den franske DST. Formålet med utredningen er å undersøke om den franske DST er urimelig eller diskriminerende og innebærer en byrde eller restriksjon av amerikansk handel.^{* «USTR Announces Initiation of Section 301 Investigation into France’s Digital Services Tax» publisert 10. juli 2019 av the Office of the United States Trade Representative Executive office of the president. Se også: KPMG TaxNewsFlash «USTR launches Section 301 investigation of France’s proposed digital services tax» publisert 10. July 2019 (https://home.kpmg/us/en/home/insights/2019/07/tnf-ustr-launches-section-301-investigation-of-france-proposed-digital-services-tax.html).}

Kostnaden ved DST vil i stor grad overføres til forbrukerne

Computer and Communications Industry Association («CCIA») har tatt initiativet til utarbeidelse av en konsekvensutredning av den franske DST.^{* «The French Digital Service Tax, an Economic Impact Assessment» utarbeidet for Computer and Communications Industry Association («CCIA»), publisert 22. Mars 2019.}

Det forventes at de store multinasjonale selskapene som rammes av den franske DST i stor grad vil overføre den økte skatteregningen til sine kunder ved å øke prisen på sine digitale produkter. Amazone i Frankrike har for eksempel uttalt at de vil overføre den økte skatteregningen til sine kunder.^{* «France Working on Guidance for Companies Hit by the New Digital Tax» skrevet av Isabel Gottlieb og Rick Mitchell, publisert Bloomberg Tax datert 2. august 2019.}

«This tax is aimed squarely at the marketplace services we provide to businesses, so we had no choice but to pass it down to Selling Partners»

Dette innebærer at prisen for å benytte digitale markedsplasser og for individuelt tilpasset digital markedsføring vil øke. Selskapene og selgerne som benytter de digitale markedsplassene og annonsørene som benytter seg av tilpasset digital markedsføring kan velge å videreføre den økte kostnaden til slutt forbrukerne ved å øke prisen på sine varer og tjenester.

Når det gjelder digitale markedsplasser, estimerer konsekvensutredningen at omlag 55 % av den økte skattebyrden vil ende hos sluttbrukerne av de digitale tjenestene og 40 % vil bli båret av selskapene som benytter de digitale plattformene. Bare 5 % vil bli båret av de store multinasjonale selskapene som DST søker å skattlegge.* «The French Digital Service Tax, an Economic Impact Assessment» utarbeidet for Computer and Communications Industry Association («CCIA»), publisert 22. Mars 2019. Det kan argumenteres for at den konkrete beskatningen i praksis ender nokså langt fra intensjonen om å oppnå en rettferdig beskatning av multinasjonale selskaper som driver virksomhet innen digital økonomi.