Fortsatt drift

Virke, PwC og Revisorforeningen støtter at det foreligger et informasjonskrav ved usikkerhet om fortsatt drift. For foretak som ikke er små, har utvalget foreslått at opplysningene skal gis i årsberetningen. På grunn av viktigheten av informasjonen mener PwC at opplysningene både bør gis i årsberetningen og i notene. Revisorforeningen mener også at opplysningene bør gis i notene, jf. notekravet i IFRS for SMEs nr. 3.9, men ser ikke nødvendigheten av at det i tillegg gis opplysninger i årsberetningen. Både PwC og Revisorforeningen mener ordlyden i opplysningskravet bør samordnes med IFRS for SMEs nr. 3.9. Revisorforeningen tar til orde for at det ikke bør være plikt til å opplyse om besluttede eller iverksatte tiltak ved usikkerhet om fortsatt drift, og viser til at IFRS for SMEs ikke inneholder et slikt krav. PwC støtter derimot utvalgets forslag om å videreføre dette kravet for foretak som ikke er små.

Samfunnsansvar

Mange av høringsinstansene er opptatt av punktet om rapportering av samfunns­ansvar (annen forklarende og beskrivende informasjon). 15 høringsinstanser uttaler seg utelukkende om dette punktet, blant annet noen av medlemmene i Initiativ for Etisk Handel (IEH).

Utvalgets forslag reduserer hvem som har krav til rapportering sammenlignet med i dag, og viderefører ikke fullt ut nåværende regler i regnskapsloven § 3–3 c. Flere av høringsinstansene gir uttrykk for at rapporteringen av samfunnsansvar har en viktig funksjon, og bør styrkes i ny lov, ikke svekkes. KLP Kapitalforvaltning mener at alle allmennaksjeskaper bør omfattes av kravet.

Revisorforeningen mener det er nødvendig at brukernes behov for denne typen opplysninger utredes nærmere, og at det bør legges til rette for fremtidig utvikling på området. Forslagene burde vært gjenstand for en bredere drøfting, og Revisorforeningen ber departementet arbeide videre med dette.

Høringsinstansene mener at lovbestemmelsen bør hete noe annet enn «annen forklarende og beskrivende informasjon». Forslaget fra medlemmer i IEH-fellesskapet er at den enten skal inneholde begrepet samfunnsansvar (som i nåværende bestemmelse) eller menneskerettigheter, miljø og korrupsjon. Andre forslag er ekstra-finansiell informasjon og pre-­finansiell informasjon.

Flere av høringsinstansene mener kravene til rapporteringens innhold ikke bør legges på et minimumsnivå (definert i direktivet artikkel 19a). Det beste fra regnskapsloven § 3–3 c bør videreføres og det bør være en klar henvisning til forventingen om å gjøre aktsomhetsvurderinger. Blant annet nevnes gjeldende krav til rapportering av mål og resultater, hvordan selskapet forholder seg til sine interessenter og hvordan selskapet integrerer hensynet til samfunnsansvar i sin daglige drift. Det gis også enkelte kommentarer til oversettelsen av direktivkravet. Enkelte høringsinstanser påpeker at det er en delvis overlapp mellom § 9–2, § 9–3 og § 9–6 i lovforslaget, som departementet bør se nærmere på.

Flere høringsinstanser tar til orde for at det fortsatt bør henvises til GRI (Global Reporting Initiative). Folketrygdfondet mener selskaper som rapporterer i henhold til GRI tilfredsstiller rapporteringsplikten av samfunnsansvar etter artikkel 19a i direktivet, og GRI har i sitt høringssvar en link til et dokument hvor de sammenholder «GRI G4 Guidelines» og kravet i ­EU-direktivet.

Klima- og miljødepartementet mener at det bør arbeides for bedre og mer sammenlignbar rapportering på området, og at det bør vurderes nærmere hvilke retningslinjer og/eller standarder som skal legges til grunn og hvordan dette best skal sikres.

Veiledning knyttet til direktivbestemmelsen er under utvikling på EU-nivå. Handelshøyskolen BI tar imidlertid til orde for at kravet til rapportering om samfunns­ansvar i større grad bør baseres på kunnskap som er utarbeidet i samarbeid mellom ulike interessenter, investorer, analytikere og bedrifter, for eksempel Oslo Børs’ veiledning om samfunnsansvar.

Noen av høringsinstansene ber om at departementet undersøker mulighetene for en uavhengig verifisering av rapporteringen.

Det er også flere av høringsinstansene som mener at vesentlighetsprinsippet bør ligge til grunn for rapporteringen for å sikre at selskapene beskriver arbeidet på disse områdene, det som er mest vesentlig for virksomheten og virksomhetens interessenter.

Delegering av signatur på deler av informasjonen i årsberetningen

Utvalget konkluderer ikke på om signatur på deler av årsberetningen bør kunne delegeres til ledelsen, men ber om kommentarer fra høringsinstansene på dette. Energi Norge og Folketrygdfondet er positive til en slik oppmykning av styrets ansvar for deler av årsberetningen. Videre er BDO positive til økt valgfrihet. Deloitte, EY, Finans Norge, Klima- og miljødepartementet, LO, Posten Norge, PwC og Revisorforeningen er derimot usikre på om dette er et egnet virkemiddel for å løse utfordringen med lite informative årsberetninger.

Enkelte undersøkelser i andre land kan tyde på at beskrivelsene blir mer utfyllende, og ikke så preget av standardformuleringer om deler av årsberetningen delegeres til daglig leder, mens andre undersøkelser kan tyde på at det ikke er slik. Den begrensede støtten i høringsrunden til en delegeringsadgang, tilsier at spørsmålet bør utredes nærmere før eventuelle endringer gjennomføres.

Avvikende regnskapsår

Dagens regnskapslov inneholder begrensninger på valg av regnskapsår som ikke følger kalenderåret. Regnskapslovutvalgets flertall har foreslått en oppmyking av disse bestemmelsene ved at regnskapspliktige skal kunne velge det regnskapsåret som passer dem best, likevel slik at balanse­dagen alltid må være den siste dagen i måneden. Brønnøysundregistrene, Næringslivsorganisasjonene og hørings­instansene innen regnskaps- og revisjonsbransjen støtter flertallets forslag. Regnskap Norge bemerker at oppnåelse av de positive effektene som forslaget etterstreber, avhenger av eksterne forhold, slik som rapporteringskrav fra Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Virke ber departementet foreta en nærmere vurdering av hvordan det kan kompenseres for ulempene (statistikk, analyse og sammenligningsgrunnlag) som følger av en mer liberal regulering av regnskapsåret. Finans Norge bemerker at større adgang til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret må vurderes opp mot bankenes og andre regnskapsbrukeres behov for sammenlignbar informasjon, men gir ikke uttrykk for at de er imot forslaget. Agder Energi, Energi Norge, Finanstilsynet, LO og Norsk Øko-Forum støtter ikke forslaget.

Finanstilsynet benytter regnskapsinformasjon fra bankenes kunder i sin vurdering av bankenes soliditet, og ønsker i den forbindelse en felles referanseperiode (kalenderåret). Dersom forslaget om liberalisering av regnskapsåret vedtas, mener Finanstilsynet at det bør inntas et særskilt krav om at regnskapsåret skal følge kalenderåret i respektive a?rsregnskapsforskrifter som gjelder for finansforetak.

Før nødvendig systemstøtte er på plass, mener Skattedirektoratet at det ikke må åpnes opp for fritt valg av regnskapsår. I Sverige ble det åpnet for avvikende regnskapsår for noen år siden. Skattedirektoratet mener at tilsvarende tekniske løsninger som det svenske Skatteverket har innført, må være en forutsetning for å innføre en ordning med fritt valg av regnskapsår. En slik løsning kan tidligst håndteres i 2022. Skattedirektoratet påpeker også en del andre forhold som de mener må håndteres eller vurderes nærmere, og gir uttrykk for at etaten vil trenge tid til å kartlegge konsekvensene. Statistisk sentralbyrå mener også at det er en viktig forutsetning at Skattedirektoratet og Regnskapsregisteret har på plass IT-systemer som kan følge opp flere innsendingsfrister. Den tekniske tilretteleggingen av tolv innsendingsfrister hos Brønnøysundregistrene vil først være mulig når Regnskapsregisteret er over på ny registerplattform i 2021.

Enkelte av høringsinstansene som ikke støtter forslaget, begrunner dette med at forslaget vil føre til mindre sammenlignbare regnskaper. Begrunnelsen for å velge et regnskapsår som er mest hensiktsmessig ut fra selskapets virksomhet, er imidlertid å gi bedre regnskapsrapportering. Et regnskapsår tilpasset selskapets virksomhet, vil gi et bedre sammenligningsgrunnlag ved at det gir et bedre bilde av virksomheten og den finansielle stillingen. Forutsatt at det foretas fornuftige vurderinger ved valg av regnskapsår, vil dette føre til mer sammenlignbare regnskaper.