Norsk regnskapsstandard blir tett på IFRS for SMEs

Regnskapslovutvalget har i sin innstilling til Finansdepartementet foreslått at ny norsk regnskapsstandard skal bygge på IFRS for SMEs.* Dette ligger i lovutvalgets prioritering nr. 3, jf. NOU 2015: 10 side 54. Hvis lovutvalget får støtte for dette forslaget, vil norsk regnskapsregulering i fremtiden ligge tett opptil internasjonal regulering. Dersom senere lovforarbeider ikke angir andre rammer for norsk regnskapsregulering, vil lovutvalgets forslag også beskrive de rammene som vil gjelde for avvik fra IFRS for SMEs i ny norsk regnskapsstandard.* Lovutvalget foreslår at regnskapsstandarder fortsatt skal fastsettes av Norsk RegnskapsStiftelse, men at stand­ardsetteren skal omorganiseres slik at Finansdepartementet får rett til å oppnevne medlemmene i det som i dag er Stiftelsesstyret. Forslaget til omorganisering følger dels av forslaget om rettslig bindende regnskapsstandarder. For nærmere detaljer når det gjelder denne delen av lovforslaget vises det til NOU 2015: 10 delkapittel 12.7. Forslaget til omorganisering av Norsk RegnskapsStiftelse og forslaget om rettslig bindende regnskapsstandarder omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Høringsrunden har avdekket ulike synspunkter når det gjelder forslag til retning og rammer for ny norsk regnskapsstandard som det er ventet at Finansdepartementet og Stortinget tar stilling til i senere lovforarbeider. I NOU 2015: 10 side 305–306 har lovutvalget beskrevet fire avvikskategorier: (1) tilpasninger for å oppnå harmonisering med loven (2) tilpasninger til full IFRS, (3) forenklinger og (4) tilpasninger for å oppnå sammenheng med annet regelverk. Dette innebærer et system hvor IFRS for SMEs danner utgangspunkt for ny norsk regnskapsstandard, men med mulighet for nasjonale tilpasninger.

En regnskapsregulering som bygger på internasjonal regulering med nasjonale tilpasninger, kjenner vi igjen hos flere av våre viktigste handelspartnere. For eksempel bygger den britiske standarden FAS 102 på IFRS for SMEs med noen nasjonale tilpasninger. Tilsvarende kan vi i Sverige spore at regnskapsstandarden BFAR K3 i stor grad bygger på IFRS for SMEs. Men her er en del av de nasjonale tilpasningene skattemotiverte. I Danmark er det utviklet regnskapsstandarder med full IFRS som utgangspunkt. Lovutvalgets forslag til system for fastsetting av regnskapsstandarder har derfor paralleller i de landene vi mest naturlig sammenligner oss med.

Selv om lovutvalget har beskrevet et system med avvikskategorier, er det uklart hvor stor frihet standardsetter faktisk har til å moderere IFRS for SMEs. Den friheten standardsetter har, vil dels være bestemt av de avvikene som vil falle innenfor hver avvikskategori, og dels av hva som er å anse som avvik. I denne artikkelen vil vi kun omtale avvik som berører innregning og måling, ikke avvik i notekrav eller øvrige bestemmelser. Artikkelen er avgrenset til å omtale reguleringen for øvrige foretak.^{* I NOU 2015: 10 er denne klassen omtalt som foretak med alminnelig regnskapsplikt (side 300).}