Hemmelighold (transparens) i Norge og skatteparadisene

Manglende transparens er et sentralt virkemiddel for et skatteparadis som aktivt ønsker å tiltrekke seg andre lands skattefundamenter. Det dreier seg om aktivt hemmelighold og/eller manglende regler og reguleringer som innebærer at det faktisk ikke lar seg gjøre å fremskaffe opplysninger – passivt hemmelighold. En ensidig vektlegging av hemmelighold gir likevel en snever forståelse av skatteparadisenes negative funksjon i den globale økonomien, hvor enorme skattebeløp forsvinner fra de gamle velferdsstatene. Svak norsk transparens vil alene ikke innebære at Norge blir et skatteparadis, men kan føre til at Norge blir en viktig brikke i den globale aggressive skatteplanleggingen, og ikke minst for aktører som ønsker å hvitvaske kapital med kriminelt opphav.

Norge inntar i 2015 plass nr. 53 i sekretesseindeksen til Tax Justice Network,* Tax Justice Network. Financial Secrecy Index. hvor Sveits som nr. 1 har dårligst transparens. Plassert i mellomsjiktet er Norge dårligst i Norden og dårligere enn flere skatteparadiser som for eksempel Monaco, Belize, Curacao og Seychellene. Sekretesseindeksen bygger på 15 indikatorer, blant annet banksekretesse, registrering av truster, eierregister for selskaper, offentlig tilgjengelige årsregnskaper, land-for-land-rapportering, regler mot hvitvasking og automatisk informasjonsutveksling. Negativt for Norge er manglende offentlig oversikt over eierforholdene i norske aksjeselskaper og manglende krav til at detaljerte opplysninger om selskapenes eierforhold skal være offentlig tilgjengelig på nettet.

Banksekretessen har i mange skatteparadiser vært sikret gjennom lovverket og strafferettslig beskyttelse etter sveitsisk modell. Dette har gitt Sveits en helt særegen stilling i offshore-økonomien, helt opp til våre dager hvor banksekretessen nå har fått en alvorlig knekk etter USAs aksjoner mot sveitsiske banker. Etter terroranslaget 11. september 2001 ble banksekretessen sett på som et sikkerhetspolitisk problem i USA. Financial Action Task Force – FATF – et mellomstatlig organ, ble det sentrale virkemiddelet i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette førte til press på skatteparadiser og svartelisting. De fleste skatteparadisene har derfor tilpasset seg de anbefalingene FATF har skissert for sine finanssystemer.* FATF, International Standards on Combating Money Laundering and the Financing of Terrorism & Proliferation. The FATF Recommendations. (Oppdatert 2016). FATF gir anbefalinger om transparens og virkelige eierforhold i Recommendations 24 og 25.

Eiersekretessen, dvs. ukjente eiere i aksjeselskaper mv., ukjente begunstigede i truster og ukjente långivere i kredittmarkedet, har derimot inntil nylig blitt stående urørt, nærmest som et aktverdig prinsipp. I flere delstater i USA, med Delaware og Nevada i spissen, kan eiere i LLCer (Limited Liability Company) selv velge om de vil oppgi eierforholdet til myndighetene. De siste årene har skatteparadisene blitt presset til å utvikle lovverk for å kunne avgi skatteopplysninger, herunder om eierforhold i sine registrerte internasjonale selskaper. I 2014 fikk eksempelvis Seychellene på plass regelverk som gjorde jurisdiksjonen i stand til å opplyse om eiere i IBCs (International Business Company). Dette førte som kjent til en hektisk aktivitet i Mossack Fonseca hvor også DNB måtte rykke ut for å gi sine kunder et tilsvarende «godt» tilbud i andre jurisdiksjoner.