Kjøp av andel i felleskontrollerte driftsordninger

IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger er endret med virkning for 2016. Endringen regulerer kjøp av andeler i felleskontrollert driftsordning («FD») når driftsordningen representerer en virksomhet etter IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger. Endringen gjelder også ved førstegangsetablering av FDer. Oppkjøpsmetoden skal anvendes i slike tilfeller, så langt som mulig innenfor kravene i IFRS 11. Det innebærer at også ved kjøp av andeler i felleskontrollerte ordninger, er skillet mellom virksomhet og eiendeler eller gruppe av eiendeler sentralt. Videre klargjør endringen at en interessent som kjøper seg ytterligere opp i en FD ikke skal måle den tidligere andelen til virkelig verdi, noe en ville ha gjort om tilleggskjøpet medførte at FDen ble underlagt kontroll og derfor ble et datterselskap. Praksis så langt har vært uensartet, og derfor vil standardendringene bidra til mer sammenlignbarhet mellom selskaper med investeringer i FDer.

Endringene skal anvendes prospektivt, og tidligere kjøpstransaksjoner skal således ikke omarbeides.

Egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet

IAS 27 Separat finansregnskap er endret sånn at investeringer i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, i tillegg til kost og til virkelig verdi (med verdiendringer over resultat eller over oppstilling over andre inntekter og kostnader etter IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. Målemetode skal anvendes konsistent innenfor hver kategori av investeringer. Endringen er gjort for å redusere avvikene mellom IFRS og lokal lovgivning når sistnevnte innebærer krav om bruk av egenkapitalmetoden. Ved anvendelse av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet oppstår en del spørsmål hvis svar ikke kan utledes direkte av standardendringen, for eksempel regnskapsføring av kjøp av minoritetsinteresser og implikasjonene av at et oppkjøp er omvendt under IFRS 3. En prinsippendring fra for eksempel kost, som har vært det mest vanlige i praksis, til egen­kapitalmetoden kan således medføre enkelte vanskelige vurderinger.

Endringen skal anvendes retrospektivt, altså med omarbeiding av sammenligningstallene.

Planter ikke lenger innenfor virkeområdet til IAS 41

IAS 41 Landbruk og IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr er endret slik at planter som bærer landbruksprodukter, som f.eks. epletrær, ikke lenger er del av virkeområdet til IAS 41, men i stedet skal regnskapsføres i tråd med IAS 16. Det betyr at plantene normalt vil bli behandlet til kost etter endringen (selv om verdiregulering er tillatt etter IAS 16), mens landbruksproduktene som høstes av plantene, f.eks. eplene på epletrær, fortsatt inngår i virkeområdet til IAS 41 og derfor skal virkelig verdi-måles.

Denne endringen har generelt mindre relevans for IFRS-rapporterende norske foretak, ettersom den ikke påvirker oppdrettsnæringen og denne typen virksomhet for øvrig ikke er vanlig blant norske børs­noterte foretak. I andre land har endringen imidlertid fått stort fokus, særlig ettersom flere foretak i aktuelle bransjer har ment at det ikke er mulig på en pålitelig måte å dekomponere verdien av landbruksproduktene, og at unntaksbestemmelsen i IAS 41 som innebærer måling til kost, derfor kommer til anvendelse.

Endringen kan gjennomføres retrospektivt, altså med omarbeiding av sammenligningstallene, eventuelt prospektivt fra og med første sammenligningsperiode.

Forbud mot inntektsbaserte avskrivninger

IAS 16 og IAS 38 Immaterielle eiendeler er endret ved at inntektsbaserte avskrivninger ikke er tillatt for varige driftsmidler og kun i nærmere angitte tilfeller er tillatt for immaterielle eiendeler. I seismikkbransjen har dette medført en omlegging av praksis ved at såkalte flerkundebiblioteker ikke lenger avskrives i takt med inntektsføringen, men i stedet avskrives lineært. For filmbransjen er også denne endringen aktuell. Enkelte selskaper i denne bransjen synes å ha funnet grunnlag for å videreføre praksisen med å avskrive i takt med opptjeningen av inntekter. Dette kan ha sammenheng med regulatoriske forhold som definerer såkalte medievinduer, og dermed potensielt tilsier en sterk korrelasjon mellom forbruk av filmrettigheten og den tilhørende inntekten. Endringen kan også ha betydning for enkelte i teknologibransjen som tidligere har basert avskrivningene på inntektsbaserte mål.

Endringen skal anvendes prospektivt, og tidligere avskrivninger skal således ikke omarbeides.

Konsolideringsunntak for datterselskap av investeringsselskaper

Det følger av IFRS 10 Konsernregnskap at selskap som er morselskap i et underkonsern, ikke trenger å utarbeide konsernregnskap i nærmere angitte tilfeller, herunder når et overliggende morselskap utarbeider konsernregnskap etter IFRS. IFRS 10 er endret ved at unntaket også gjelder selv om det overliggende morselskapet ikke utarbeider konsernregnskap etter IFRS 10 fordi det er et investeringsselskap og derfor måler datterselskaper til virkelig verdi. Det er videre gjort presiseringer i IFRS 10 for å klargjøre hvilke datterselskaper av investeringsselskaper som skal konsolideres.

Endringen skal anvendes retrospektivt ved at tidligere års tall skal omarbeides.

«Arving» av investeringsobjekts virkelig verdi-vurderinger

IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet er endret ved at en investor i et tilknyttet foretak eller felleskontrollert virksomhet som er investeringsforetak etter IFRS 10, og derfor virkelig verdi-vurderer sine investeringer, ikke trenger å omarbeide regnskapet til disse ved bruk av egenkapitalmetoden.

Endringen skal anvendes retrospektivt ved at tidligere års tall skal omarbeides.

Presiseringer om presentasjon og noter

Det er gjort flere presiseringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Disse omhandler vesentlighet, oppdeling av linjer og bruk av delsummer i regnskapsoppstillingene, noterekkefølgen og presentasjon av andel av andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Endringene er kun presiseringer og er ikke antatt å medføre betydelige praksisendringer, men er like fullt nyttige fordi de klargjør standardens krav på en opplysende måte, og bekrefter relevansen av en del allerede etablerte praksiser.

Det antas at presiseringene ikke vil medføre endringer i prinsipper og dermed lede til omarbeidinger, og det er således heller ikke særskilte krav til noteopplysninger om at presiseringene er implementert.

Innskudd fra ansatte i ytelsesordninger

En endring i IAS 19 Ytelser til ansatte trådte i kraft 1. juli 2014, men ikrafttredelsestidspunktet for IFRS godkjent i EU var 1. februar 2015. For de med kalenderår som regnskapsår, trådte således denne endringen først i kraft med virkning for 2016-regnskapene.

Det følger av IAS 19 at innskudd fra ansatte skal reflekteres som en «negativ ytelse», altså som en reduksjon i selskapets pensjonsforpliktelse. Endringen, som har karakter av å være en praktisk lempningsregel, klargjør at dersom de ansattes innskudd er uavhengig av antall tjenesteår, kan de reflekteres i pensjonskostnaden i den perioden innskuddskravet oppstår. Denne endringen vil være aktuell for eksempel når annsatteinnskudd er definert som en fast prosentsats av den ansattes lønn.

Endringen skal anvendes retrospektivt ved at tidligere års tall skal omarbeides.

Presiseringer i andre standarder

Som kjent gjennomfører IASB løpende såkalte «forbedringsprosjekter». I disse prosjektene gjør standardsetter mindre justeringer og presiseringer i standardene for å korrigere nyanser i bestemmelser og for å rydde i mulige misforståelser. Ettersom justeringene har det felles at de kun er presiseringer, ikke endringer, og derfor ikke anses å være presserende, blir de gjenstand for en mindre krevende standardsettingsprosess som typisk ferdigstilles over treårsperioder.

I 2016 trådte forbedringsprosjektsyklusen 2012–2014 i kraft. I dette prosjektet ble det presisert at dersom ledelsen beslutter å dele ut eiendeler som har vært klassifisert som holdt for salg under IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet, eller å selge eiendeler som har vært klassifisert som holdt for utdeling under samme standard, anses dette ikke å representere en ny planlagt avhendelse, men en videre­føring av opprinnelig plan. Konsekvensen er at vurderingen av hvorvidt kriteriene i IFRS 5 er oppfylt, gjøres som om plan­endringen ikke skjedde.

Det ble videre presisert i dette prosjektet at tjenestekontrakter som inkluderer et vederlag kan representere «fortsatt involvering» og derfor at notekravene i IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger som gjelder ved fortsatt involvering i slike tilfeller må vurderes. Videre ble det presisert at notekravene ved motregning i IFRS 7 ikke gjelder i sammenslåtte delårsrapporter etter IAS 34 Delårsrapporter.

En annen presisering gjelder IAS 19 Ytelser til ansatte. Det er presisert at dybden i markedet for høykvalitets bedriftsobligasjoner – som er relevant ved vurdering av om en bedriftsobligasjonsrente kan anvendes ved diskontering av pensjonsforpliktelser – skal vurderes i forhold til valutaen obligasjonene er utstedt i, ikke valutaen i utstederlandet.

Den siste presiseringen i 2012–2014-syklusen gjaldt sammenslåtte delårsrapporter etter IAS 34. Det er presisert at når et foretak gir noteinformasjon utenfor delårsregnskapet, må denne informasjonen gis i delårsrapporten som inneholder delårsregnskapet, og med en entydig kryssreferanse fra regnskapet slik at informasjonen er lett tilgjengelig.

2010–2012-syklusen trådte i kraft 1. juli 2014, men ikrafttredelsestidspunktet for IFRS godkjent i EU var 1. februar 2015. For de med kalenderår som regnskapsår trådte således disse presiseringene først i kraft med virkning for 2016-regnskapene. I dette prosjektet ble det presisert at verdiendringer på betingede vederlag i virksomhetssammenslutninger regnskapsført i samsvar med IFRS 3, i etterfølgende perioder skal resultatføres uavhengig av om de faller innenfor virkeområdet til IAS 39 eller ikke.

Videre ble det gjort en presisering i IFRS 8 Driftssegmenter som innebærer at det skal gis informasjon om skjønnet som er utøvet ved aggregering av driftssegmenter for segmentrapporteringsformål, samt at kravet om å avstemme segmenteiendeler med sum eiendeler i segmentnoten kun er påkrevd dersom denne informasjonen rapporteres internt for beslutningsformål.

Det ble også gjort enkelte presiseringer i IAS 16 og IAS 38 for å klargjøre innholdet i verdireguleringsmodellen, og virkeområdet til IAS 24 Opplysninger om nærstående parter ble tydeliggjort i forhold til innleide nøkkelpersoner i ledelsen.

Den siste presiseringen i 2010–2012-syklusen gjaldt IFRS 2 Aksjebasert betaling, og innebar en klargjøring av begrepet innvinningsbetingelser.

Selv om forbedringsprosjektene i all hovedsak reflekterer presiseringer i standardene, kan de i enkelte tilfeller lede til endringer i praksis. Enkelte av de overnevnte presiseringene skal anvendes prospektivt, mens flertallet av dem skal anvendes retrospektivt. For nærmere informasjon om innholdet i presiseringene og de tilhørende overgangsbestemmelsene vises det til de respektive standardene.