Minste aksjekapital

Utvalget foreslår at kravet til minste aksjekapital settes ned til en krone. Nåværende krav på kr 30 000 vurderes å være såpass lavt at utvalget ikke ser betenkeligheter med å senke kravet til én krone. Flere andre land har krav om aksjekapital lik én Euro. Ifølge mandatet skal utvalget se hen til det foreslåtte SUP-direktivet.* EU-kommisjonens forslag KOM (2014) 212 til nytt direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar (SUP). Utvalget har derfor lagt vekt på at dette direktivet, dersom det blir gjennomført, vil innebære at minstekravet til aksjekapital for de selskapene som omfattes, ikke kan settes høyere enn én Euro eller én enhet av landets lokale valuta. Forskjellige kapitalkrav for enkeltpersonforetak sammenlignet med andre aksjeselskap vil være uhensiktsmessig og utvalgets forslag innebærer at det ikke blir nødvendig eller aktuelt. Det vil fortsatt være et visst behov for tilførsel av midler ved stiftelse av selskapet dersom selskapet skal dekke utgiftene ved stiftelsen. Det foreslås ingen endring av § 2–5 som tillater at selskapet dekker stiftelsesutgiftene i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet.

Stiftelse av selskap – andre endringer

Det foreslås forenklinger ved stiftelse i tillegg til reduksjon av kravet til minste aksjekapital:

• Ved stiftelse med innskudd i penger inntil kr 100 000 stilles det ikke krav om ekstern bekreftelse av at innskuddet er mottatt av selskapet.

• For stiftelse som skjer gjennom omdanning etter skattereglene, foreslås det forenklinger. Dette er omtalt i neste avsnitt. For øvrig videreføres krav til redegjørelse, uavhengig uttalelse om redegjørelsen og ekstern bekreftelse av at innskuddet er mottatt* Kretsen som kan bekrefte at innskuddet er mottatt, foreslås utvidet. Dette er omtalt i et eget punkt i artikkelen. for selskap som stiftes med tingsinnskudd.

• Stiftelse av selskap med tingsinnskudd forenkles når det gjelder åpningsbalanse. Aksjelovutvalget støtter regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2016: 11 om at krav til åpningsbalanse og uttalelse om åpningsbalanse ikke videreføres.

• Selskap som ved stiftelsen er under terskelverdiene for revisjonsplikt og som ikke fatter beslutning om revisjon, har etter utvalgets forslag ikke revisjon. Det stilles altså ikke krav om aktivt fravalg ved stiftelse av nye selskaper. Revisjonsplikt er omtalt i et eget punkt senere i artikkelen.

Omdanning etter skattereglene: Enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper kan på gitte vilkår omdannes «skattefritt», det vil si uten umiddelbar beskatning. Reglene er i skatteloven § 11–20 med tilhørende forskriftsbestemmelser, og dette blir ikke nærmere omtalt i denne artikkelen. De aksjerettslige forenklingene går ut på at det ikke stilles krav om redegjørelse og uttalelse om redegjørelse, forutsatt at det foreligger et årsregnskap som er revidert etter reglene om revisjon av mellombalanser.* Mellombalanse og revisjon av mellombalanse er omtalt i et eget punkt senere i artikkelen.

Utvalget har diskutert om det ville være en forenkling å endre terminologien. Stiftelse er ikke nødvendigvis et godt begrep for det å etablere et nytt selskap og ordet stiftelse kan fort blandes sammen med organisasjonsformen stiftelse. Konklusjonen ble imidlertid at dette fort kan bli en omfattende endring i praksis, hvor det ble lagt vekt på at referansegruppen ikke ga uttrykk for støtte for en slik endring av terminologien.

Aksjelovgivningens § 3–8

Gjeldende bestemmelse er krevende og bestemmelsens rekkevidde oppfattes som uklar. Mange har pekt på juridisk vanskelige problemstillinger knyttet til bestemmelsen og tilhørende forholdsmessig høye kostnader. Det kan etter min oppfatning absolutt stilles spørsmålstegn ved om nytte­verdien står i forhold til kostnader og utfordringer knyttet til praktiseringen av bestemmelsen. En viktig faktor i vurderingen av bestemmelsen er den store konsekvensen et brudd på bestemmelsen har, ved at en transaksjon som skulle behandles etter bestemmelsen, men hvor dette ikke er gjennomført, er ugyldig. Et annet viktig moment er direktivkrav og reguleringen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Når det ikke stilles tilsvarende strenge og omfattende krav i direktivet eller i svensk og dansk lovgivning, foreligger det da særnorske forhold som tilsier behov for strengere lovgivning i Norge? Videre er det sentralt at aksjelovgivningen har andre bestemmelser, for eksempel knyttet til utdeling, som i høy grad kan og skal virke mot transaksjoner som innebærer tapping av selskapet. Et viktig moment med gjeldende § 3–8 er åpenhet og informasjon, men den nødvendige åpenhet kan også sikres gjennom andre bestemmelser.

Aksjelovutvalget foreslår å fjerne gjeldende § 3–8 i aksjeloven. I tilknytning til dette er viktigheten av åpenhet og informasjon understreket og dette gjenspeiles på flere punkter i utvalgets forslag:

1. Opplysninger i noter til årsregnskapet

2. Opplysninger i melding til aksjonærene

3. Opplysninger i forbindelse med etterfølgende gjeldskonvertering, hvor gjelden har sitt opphav i en transaksjon som omfattes av reglene om meldeplikt etter punkt 2 og transaksjonen har skjedd innenfor et tidsrom på to år før gjeldskonverteringen. Dette er nærmere omtalt nedenfor i tilknytning til endringsforslagene for gjeldskonvertering.

Eiere = styret

Mandatet har to punkter knyttet til sammenfall mellom eiere og styret; vurdering av om:

• Beslutninger som hører under generalforsamlingen i stedet kan treffes i styret for selskap hvor alle eierne også er styremedlemmer, eventuelt om det kan åpnes for økt grad av vedtektsfrihet.

• Det bør gjøres særskilte tilpasninger for selskap med én eier og enestyre.

Det virker i utgangspunktet besnærende enkelt å legge over beslutningene til styret og det kan også virke fornuftig med egne regler for selskap hvor den ene eieren også er enestyre. Innhentet statistisk materiale viser at «enpersonselskapene» kan være så mange som godt over 70 000 selskaper.

En opphevelse av skillet mellom generalforsamling og styre er imidlertid ikke vurdert som hensiktsmessig, konsekvensene er vanskelige å overskue og det ville innebære en dramatisk endring av et sentralt trekk ved aksjeselskapsformen. Et regelverk som skal ta høyde for mulige fremtidige endringer på eiersiden eller i styresammensetningen kan fort bli svært komplekst og skape risiko for feil, med tilhørende usikkerhet om ansvarsforhold og praktisk gjennomføring.

Dersom makt og myndighet flyttes vekk fra generalforsamlingen og over til styret, vil det blant annet kunne bli endringer i maktforholdene, ettersom hvert styremedlem har en stemme, mens eierne i generalforsamlingen stemmer i samsvar med sin eierandel. Dette kan det være mulig å bøte på med tilpasning av stemmerett i styret slik at det stemmer med styremedlemmenes eierandeler, men dette vil fort bli et komplisert og uoversiktlig regelverk. Overføring av myndighet til styret vil også kreve regler om hva som skal skje dersom et eksternt styremedlem, uten eierandel, blir tatt inn i styret. Samlet har utvalget kommet til at en slik endring ikke er ønskelig.

Derimot har utvalget foreslått en «motsatt» endring, ved at aksjonærene enstemmig kan beslutte seg for å «hoppe over» styrets behandling og gå rett på en beslutning i generalforsamlingen. Denne muligheten åpnes for selskap med fullt sammenfall mellom eiere og styret, dvs. at alle eiere også er styremedlemmer og at det ikke er styremedlemmer som ikke er eiere i selskapet. I utgangspunktet er regelen dermed forbeholdt selskap som er eid av fysiske personer, ettersom en juridisk person (som for eksempel et morselskap) ikke kan være styremedlem. Her åpner forslaget imidlertid for at også selskaper som eies av juridiske personer kan omfattes, gjennom at et styremedlem i denne sammenheng identifiseres med et aksjeselskap hvor styremedlemmet direkte eller indirekte eier samtlige aksjer. Regelens foreslåtte rekkevidde kan illustreres gjennom et par situasjoner:

Forutsatt at det er 100 % eierandel hele veien fra Person A og til Datterdatter AS, samt at Person A er enestyre i alle selskapene, omfattes alle selskapene av muligheten til å kunne «hoppe over» styret og gå rett til generalforsamlingsbehandling.

Det stilles ingen formalkrav til samtykket fra eierne om å gå direkte til generalforsamlingsbehandling, men vilkårene (eiere = styret) må være oppfylt på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning.

I dette tilfellet eier Person A halvparten av Mor AS, mens Person B eier den resterende halvparten. Både A og B er i styret i samtlige selskaper og det er ikke andre styremedlemmer. Her vil Mor AS omfattes av forenklingsregelen, slik at A og B kan bli enige om å utelate styrebehandling og gå rett på generalforsamling. Nedover i konsernet vil de imidlertid fortsatt måtte gjennomføre styrebehandling, ettersom ingen av dem eier samtlige aksjer (direkte eller indirekte) i Mor AS og det således ikke er identifikasjon mellom styremedlemmer og eiere i Datter AS og Datter­datter AS.

Derimot ville forenklingsregelen kunne benyttes i Mor AS selv om A og B hadde lagt et holdingselskap mellom seg og Mor AS, forutsatt at de begge hadde eid sine holdingselskaper 100 %.

Det kan godt stilles spørsmålstegn ved hvorfor ikke konsernet i situasjon 2, med to eiere av Mor AS, like godt kunne vært omfattet på lik linje med situasjon 1. Identifikasjon mellom en fysisk person som er styremedlem og selskap som vedkommende eier, er en nyvinning, likeså er muligheten til å «hoppe over» styret en helt ny regulering. Utvalget mener at det først bør vinnes erfaring med disse endringene, før eventuelle ytterligere utvidelser av reglenes rekkevidde vurderes.

Det er to unntak fra muligheten til å gå direkte til generalforsamlingsbeslutning, og det gjelder fusjon og fisjon. En generalforsamling kan vanskelig være part i forhandling om fusjon eller fisjon, slik at det her er nødvendig med en forutgående styrebehandling.

Uavhengig av om eierne beslutter seg for å gå direkte til generalforsamlingsbehandling, vil likevel årsregnskap og årsberetning måtte signeres av styremedlemmene. Dette følger av regnskapsloven og er foreslått videreført av regnskapslovutvalget. Aksjelovutvalget foreslår ingen endringer, det vil ikke være kompliserende å signere i egenskap av styremedlem – det hele dreier seg jo uansett om selskap hvor de samme personene er både styremedlemmer og eiere. Det er heller ikke foreslått endringer i bestemmelsene om at styret skal sørge for at redegjørelse utarbeides i de tilfellene det er krav om dette. Redegjørelser er omtalt i tilknytning til de forskjellige egenkapitalendringene hvor dette er aktuelt. Reglene om signering av redegjørelse foreslås endret, slik at det er styret eller andre som etter § 6–30 og § 6–31 representerer selskapet utad, som skal signere og datere redegjørelsen. Gjennom dette grepet fjernes forståelsen av gjeldende regel om at samtlige styremedlemmer må signere redegjørelsen. Kun i de tilfellene det bare er det samlede styret som kan representere selskapet utad, vil det etter endringen være krav om signering fra samtlige styremedlemmer.

Som nevnt innledningsvis faller det seg helt naturlig for meg som utvalgsmedlem å være fornøyd med de fremsatte forslagene. På dette punktet må jeg si meg ekstra begeistret for de foreslåtte endringene. Med dette lages det en tydelig forenkling for selskap med sammenfall mellom eiere og styre, uten å rokke ved det prinsipielle skillet mellom styre og generalforsamling og uten behov for overgangs- eller spesialregler for forskjellige typesituasjoner. Jeg mener også at det kan hevdes at dette i stor grad handler om å tilpasse kartet til det faktiske terrenget. I de fleste selskaper med sammenfall mellom eiere og styret er den «doble» behandlingen i realiteten begrenset til at det må signeres for behandling to steder, i styreprotokoll og generalforsamlingsprotokoll, samt at det må lages dobbelt sett av dokumenter som innkalling mv. Den foreslåtte regelen vil være spesielt praktisk for «enpersonsforetak». Det stilles som nevnt ingen formelle krav til samtykket. For et selskap som eies og styres av én person, vil det ha formodningen for seg at slikt samtykke foreligger.

Modernisering, teknologi­-nøytralitet og oppbevaring av regnskapsmateriale mv.

Utvalget har flere forslag som handler om tilrettelegging for å kunne ta i bruk tilgjengelig teknologi, gjøre bestemmelsene teknologinøytrale og forenkle og effektivisere aksjeselskapenes hverdag. Elektronisk signering og regulering som eksplisitt viser at det er muligheter til å gjennomføre både generalforsamling og styrebehandling på andre måter enn fysiske møter, er eksempler på denne typen forslag.

Det foreslås å redusere krav til oppbevaringstid til fem år for selskapsdokumentasjon, samt oppheve aksjelovens spesial­regler om krav til oppbevaring av regnskapsdokumentasjon mv. ved fusjon, fisjon, oppløsning og avvikling. Slik regnskapsdokumentasjon skal i stedet oppbevares i tråd med bokføringslovens alminnelige regler. Aksjeloven vil fortsatt regulere ansvaret for oppbevaringen i disse situasjonene, men uten någjeldende krav til oppbevaringstid. Jeg vil tro at de færreste er klar over at gjeldende regler innebærer at alt regnskapsmateriale for overdragende selskap som foreligger på tidspunktet for en fusjon, skal oppbevares i ti år av det overtagende selskapet.

Revisjonsplikt

Revisjonsplikt for morselskap

Utvalget foreslår en annen endring som vil ha stor betydning i praksis når det gjelder antall selskaper som omfattes av revisjonsplikt. Etter gjeldende regler har et morselskap revisjonsplikt uavhengig av egen størrelse og uavhengig av datterselskapenes og konsernets samlede størrelse. Logikken i at noe som samlet sett er under terskelverdiene for revisjonsplikt, blir revisjonspliktig fordi virksomheten og eiendelene er delt opp i flere selskaper, er ikke helt overbevisende. Enn mindre er det åpenbart at det skal være revisjonsplikt dersom et annet selskap eier så mye at eierselskapet har kontroll og er morselskap, mens revisjon ikke følger automatisk dersom for eksempel tre selskaper til sammen eier og kontrollerer ett eller flere andre selskaper. Dersom aktiviteten i hovedsak utøves i ett eller flere datterselskaper vil den ubetingede revisjonsplikten for morselskap fort kunne medføre at også datterselskapene må kontrolleres på en måte som minner om revisjonsplikt for datterselskapene. Utvalget mener at morselskaper skal være revisjonspliktige dersom konsernet samlet overskrider terskelverdiene for revisjonsplikt. Her er det noen praktiske utfordringer, ettersom det ikke er krav om konsernregnskap og det derfor ikke vil foreligge et godt grunnlag for å vurdere konsernets samlede størrelse. Dette kunne man bøte på ved å legge inn tilsvarende forhøyelse av terskelverdier som gjenfinnes i regnskapslovutvalgets forslag, etter mønster fra regnskapsdirektivet, når det gjelder terskelverdiene for små konsern. I NOU’en fra aksjelovutvalget pekes det på denne muligheten, men det er ikke lagt inn konkret forslag til en slik lovregulering.

Mellombalanser og revisjon av mellombalanser

Utvalget mener at det fortsatt bør være krav om mellombalanse ved ekstraordinært utbytte og andre transaksjoner som det ikke er «plass til» innenfor rammen av disponibel egenkapital i sist fastsatte årsregnskap. I motivene er det tatt inn noe omtale av at en mellombalanse er noe annet og mindre omfattende enn et årsregnskap. I lovbestemmelsen om mellombalansen i § 8–2a er henvisningen til at mellombalansen skal være utarbeidet i samsvar med reglene for årsregnskap moderert med en tilføyelse av «så langt dette passer».

Krav om revisjon av mellombalanser er opprettholdt for selskaper som har revisjon av årsregnskapene. Revisjon av mellombalanser skal i så fall gjennomføres i samsvar med kravene i revisorloven. Argumentasjonen for å opprettholde revisjon av mellombalansen er blant annet at revisor ved en etterfølgende revisjon av årsregnskapet likevel må kontrollere de transaksjonene som er gjennomført på grunnlag av en mellombalanse. En slik etterfølgende revisjon vil normalt bli mer tidkrevende og komplisert, ettersom dette skjer i etterkant og det kan ha gått forholdsvis lang tid. Samtidig med at kostnaden dermed kan økes, vil nytteverdien for brukerne være redusert, sammenlignet med en revisjon som utføres tidsriktig i tilknytning til mellombalansen.

For selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, foreslås det ikke en videre­føring av kravene om revisjon av mellombalanse. Vel kan det hevdes å være et behov for kontroll for kreditorer mv., kanskje til og med et større behov for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. Utvalget har imidlertid lagt større vekt på at det er ­ulogisk at det er unntak fra krav om revisjon av årsregnskapet, men krav om revisjon av en mellombalanse. Et selskap kan ta ordinært utbytte og tilleggsutbytte basert på et urevidert årsregnskap. Systematisk sammenheng i regelverket skulle da tilsi at selskapet også kan ta ekstraordinært utbytte basert på en urevidert mellombalanse. Et viktig argument for å gjøre unntak fra krav om revisjon av mellombalanser for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, er kostnadsaspektet. Det vil være tilnærmet uunngåelig at ikke kostnaden for revisjon av en mellombalanse blir forholdsmessig høyere for selskap som ikke ellers har revisjon.

Kapitalendringer – regler og krav til uttalelser og bekreftelser

Fusjon og fisjon

Som nevnt støttes regnskapslovutvalgets forslag om at utkast til åpningsbalanse ikke videreføres. Ved fisjon hvor overdragende selskap videreføres, innebærer endringen knyttet til kapitalnedsetting til utdeling mv. at kravet om bekreftelse av dekning for aksjekapital og bunden egenkapital for øvrig utgår.

Utvalget mener at krav til redegjørelser og uttalelser om redegjørelser er det sentrale, og at reglene her skal videreføres uendret.

Når det gjelder fusjon, er en endring på detaljnivå også verdt å nevne: Ved fusjon mellom mor- og heleid datter foreslås det at man fritt skal kunne velge hvilket organisasjonsnummer som videreføres. Dette vil innebære at man alltid kan gjennomføre en «rettvendt» mor-datterfusjon, selv om det er datterselskapets organisasjonsnummer og historikk som skal videreføres. Omvendt mor-datterfusjon kan dermed bli en komplikasjon som ikke er aktuell i praksis.

Ytterligere unntak for selskap som ikke har revisjon?

For kapitalendringer som gjennomgått i dette punktet, foreslår utvalget ingen ytterligere forenklinger for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. De sentrale områdene som videreføres, er redegjørelser og uttalelser om disse, samt ekstern bekreftelse av at innskudd er mottatt.* Med unntak for stiftelse med innskudd i penger på maksimalt kr 100 000. Dette unntaket gjelder uansett om selskapet skal ha revisjon av årsregnskapet eller ikke. Utvalget mener at dette er krav som også bør gjelde for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet.

Oppløsning og avvikling

Forslagene innebærer at krav til avviklingsregnskap og oppgjør oppheves. Det skal avgis årsregnskap helt frem til siste dag, altså frem til at selskapet er endelig av­viklet. Dette vil etter utvalgets oppfatning gi den nødvendige informasjon. For selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, vil det samme gjelde for årsregnskap i avviklingsperioden, slik at det ikke vil bli noe spesialkrav om revisjon ved avvikling. Utvalget foreslår også at det sittende styret ved melding om oppløsning automatisk blir avviklingsstyre, med mind­re generalforsamlingen velger et eget (nytt) avviklingsstyre.

Evaluering av nylig gjennomførte endringer i aksjeloven

En ikke ubetydelig del av aksjelovutvalgets arbeid har vært å evaluere endringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Utvalget har ikke indikasjoner på at noen av endringene bør reverseres og har heller ingen slike forslag. I det alt overveiende har endringene fungert etter hensikten og vært nyttige for næringslivet. Forhåpentligvis vil dommen over de nye endringsforslagene kunne bli like bra.