Skattekontoret må åpne flere inntektsår
Høyesterett avgjorde 10. mai 2016 at når det foreligger dom i en skattesak, så skal skattekontoret endre også andre inntektsår enn det/de dommen gjaldt.
Forutsetningen er at inntektsårene allerede er tatt opp i samme sakskompleks. Nye år utenfor de ordinære endringsfristene kan imidlertid ikke tas opp.
Saksforholdet
Den aktuelle høyesterettsdommen er et etterspill etter Høyesteretts dom i Rt. 2008 s. 1537 som gjaldt ConocoPhillips Skandinavia AS (NCAS) sine ligninger for 2000 og 2001. Spørsmålet var om Oljeskattenemnda, etter dommen fra 2008, også kunne endre ligningen for 2002 som ikke var en del av rettssaken. Høyesterett kom til at ligningsloven § 9–5 nr. 2 bokstav a, hvor det følger at skattekontoret skal ta opp spørsmål som «følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse», gav adgang til å ta opp ligningen for andre år enn dem rettssaken gjaldt direkte. Forutsetningen er at det dreier seg om samme saksforhold, både faktisk og rettslig.
Innebærer det at skattekontoret også kan foreta endring for inntektsår som tidligere ikke har vært tatt opp, og hvor de ordinære endringsfristene er utløpt? Det gjelder nemlig en særlig endringsfrist for slike tilfeller i § 9–6 nr. 5 bokstav c: Fristen for endring som følge av en domstolsavgjørelse er først ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig.
Bakgrunn
Oljeskattenemnda hadde endret NCAS’ ligninger for 2000 og 2001, basert på gjennomskjæringsbetraktninger. Mens saken for 2000 og 2001 sto for domstolene, hadde Oljeskattenemnda truffet et nytt endringsvedtak, som også omfattet ligningen for 2002. Endringen for 2002, som var basert på de samme gjennomskjæringsbetraktningene, var isolert sett til selskapets fordel.
Høyesteretts dom i 2008 innebar at staten ved oljeskattekontoret tapte, slik at gjennomskjærings-ligningene for 2000 og 2001 ble opphevet. Oljeskattenemnda traff deretter i 2009 nytt endringsvedtak som reverserte gjennomskjæringsvedtaket for alle tre årene 2000–2002. NCAS protesterte mot endringen for 2002, og gikk til sak med påstandsgrunnlag om at Oljeskattenemnda ikke hadde kompetanse til å foreta endring, og at de ordinære endringsfristene var løpt ut. Det ble videre anført at endringsadgangen etter ligningsloven § 9–5 nr. 2 bokstav a er begrenset til det som er rettskraftig avgjort i dommen, det vil si de ligningene som domsslutningen omfatter.
Statens subsidiære grunnlag førte frem
Staten gjorde på sin side gjeldende at oljeskattemyndighetene etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav g andre ledd har en videre endringskompetanse enn det henvisningen til ligningsloven § 9–5 nr. 1 og 2 antyder. Dette ble kontant avvist av Høyesterett, som slo fast at den materielle endringskompetansen reguleres av ligningsloven kapittel 9.* Se dommen avsn. 36.
Det ble dermed statens subsidiære anførsel som nådde frem: Høyesterett var enig i at den tidligere høyesterettsdommen utløste en ny ettårs endringsfrist etter ligningsloven § 9–6 nr. 5 bokstav c, også for ligningen for 2002 som ikke var omfattet av dommen, fordi det gjaldt et spørsmål om endring som «følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse», jf. § 9–5 nr. 2 bokstav a. Høyesterett mente altså at det fulgte av – eller var forutsatt i – dommen for inntektsårene 2000 og 2001 at også ligningen for 2002 skulle endres.
