Krever inn merverdiavgiften to ganger
Temaet for denne artikkelen er om avgiftsmyndighetene, i tilfeller der kjøper har utvist uaktsomhet, kan foreta tilbakeføring av fradragsført inngående avgift når selger allerede har innbetalt den korresponderende utgående avgiften til staten.
I de tilfellene hvor staten har krevet tilbakebetalt denne samme merverdiavgiften både hos kjøper og selger, har skattekontorene ofte henvist til Skattedirektoratets fellesskriv av 9. desember 2011 som eneste rettskilde. I fellesskrivet ble det riktig nok lagt til grunn at kjøper må innbetale feilaktig fradragsført merverdiavgift selv om selger allerede har innbetalt staten den merverdiavgiften som kjøper uriktig har fradragsført. Fellesskrivet gir imidlertid etter min mening ikke en fullgod forklaring på hvorfor staten kan kreve innbetalt det samme merverdiavgiftsbeløpet to ganger.
Retten til fradrag
Inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget, jf. merverdiavgiftsloven (mval.) § 15–10 første ledd. De nærmere kravene om hvordan bilag skal utformes, fremgår av bokføringsforskriftens §§ 5–1–1 flg.
For det tilfellet at selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men likevel uriktig oppkrever merverdiavgift på fakturaen til kjøper, er det i avgiftspraksis lagt til grunn at kjøper har fradragsrett dersom fakturaen oppfyller bokføringsforskriftens innholdskrav til salgsdokumenter og kjøper er i god tro mht. selgers manglende registrering i Merverdiavgiftsregisteret.* Se f.eks. SKD sitt brev av 30. august 2007 til Oslo fylkesskattekontor, og fellesskriv av 8. april 2008 omtalt i MVA-håndboken 12. utg. 2016 side 818.
Dersom selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og faktura ikke oppfyller bokføringsforskriftens innholdskrav – typisk ved at selger ikke har påført organisasjonsnummer og bokstavene «MVA» på sin faktura – vil inngående merverdiavgift ikke være legitimert med bilag og kjøper vil følgelig ikke ha fradragsrett, jf. mval. § 15–10 første ledd. Synspunktet er da at mangelen ved fakturaen gir et signal til kjøper om å foreta nærmere undersøkelser om hvorvidt selger er registrert og har rett til å oppkreve merverdiavgift.
Dersom kjøper ikke foretar nærmere undersøkelser som nevnt og likevel tar fradrag for inngående avgift, har kjøper handlet uaktsomt. Avgiftsmyndighetene kan da tilbakeføre fradragsført inngående avgift, jf. mval. §§ 15–10 første ledd og 18–1 første ledd bokstav b).
Ingen tapsfare
Bestemmelsen i mval. § 18–2 gir hjemmel for å fastsette uriktig anført utgående avgift hos selgeren, og er begrunnet i et ønske om å utligne den tapsfaren staten eksponeres for ved at det samme beløpet kan være fradragsført hos kjøper. Dersom beløpet innbetales av selgeren, er denne risikoen fraværende. Dette tilsier etter min mening at tilbakeføring av inngående avgift hos kjøper bør være avskåret.
Ikke entydig praksis
Skattekontorenes praksis på området synes imidlertid ikke like entydig. Dersom selger har innbetalt det beløpet som staten har tapt på bakgrunn av kjøpers feilaktig fradragsførte merverdiavgift, krever skattekontorene i flere tilfeller at også kjøper innbetaler det samme beløpet til staten. På denne måten sikrer staten seg en inntekt, en inntekt jeg mener at staten som utgangspunkt ikke har krav på.
Skatteetaten ønsker normalt å ha en fleksibilitet hva gjelder om det er kjøper eller selger som skal etterberegnes for uriktig anført merverdiavgift. Denne artikkelen gjelder tilfellet hvor skatteetaten etterberegner både selger og kjøper og sånn sett får i både pose og sekk.
Jeg vil i det følgende gjennomgå de rettskildene jeg mener er relevante for min konklusjon om at skattekontorene ikke kan kreve innbetalt den samme merverdiavgiften to ganger, samt gi anvisning på en alternativ tilnærming til problemstillingen.
%20(1).png)
