Skatteplikt for overskudd på mottatt «break-up fee»
Skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter fattet den 29. oktober 2015 vedtak i en sak som gjaldt spørsmål om beskatning av overskudd på mottatt «break-up fee» (termineringsgebyr) (sak 2010–006SKN).
Utbetalingen av termineringsgebyr skjedde som følge av terminering av en aksjekjøpsavtale. Nemnda la til grunn at surrogatprinsippet for erstatningsutbetalinger gjelder når det utbetales erstatning for tapte kapitalinntekter. Skatteklagenemnda kom til at overskudd på mottatt termineringsgebyr erstattet tapte fremtidige aksjeinntekter. Da erstatningen var en engangsutbetaling og erstattet en varig ulempe, konkluderte nemnda med at erstatningen skal beskattes som en realisasjonsgevinst.* Jf. sktl. § 5-1 annet ledd. Nemnda kom videre til at fritaksmetoden ikke kom til anvendelse.* Jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b. Spørsmålet har ikke tidligere vært behandlet av skatteklagenemnda, og det foreligger ingen praksis på området.
Saksforholdet
Et norsk morselskap inngikk kontrakt om kjøp av samtlige aksjer i et selskap hjemmehørende utenfor EØS (målselskapet). Gjennomføring av kontrakten var betinget av at de respektive selskapenes generalforsamlinger aksepterte henholdsvis finansieringen av oppkjøpet, og budet på aksjene. For det tilfellet at generalforsamlingen i målselskapet ikke aksepterte budet og valgte å selge aksjene til et annet selskap innen en fastsatt tid, forpliktet målselskapet seg til å betale et termineringsgebyr. Termineringsgebyret var et forhåndsavtalt engangsbeløp. Tilsvarende forpliktet det norske morselskapet seg til å betale termineringsgebyr, dersom generalforsamlingen ikke godkjente finansieringen av oppkjøpet.
REALISASJONSGEVINST ELLER AVKASTNING PÅ KAPITAL: Skatteklagenemnda tok stilling til om erstatningsutbetalingen for tapte inntekter på aksjene skulle beskattes som realisasjonsgevinst eller som avkastning på kapital.
Generalforsamlingen i målselskapet aksepterte ikke budet som var gitt på aksjene, og valgte i stedet å selge aksjene til et annet selskap. Avtalen med det norske morselskapet ble dermed terminert, og målselskapet utbetalte avtalt termineringsgebyr.
Etter fradrag for kostnader i forbindelse med inngåelse av kontrakten, satt det norske selskapet igjen med et betydelig overskudd på mottatt termineringsgebyr. Sentralskattekontoret for storbedrifter kom i sitt vedtak til at overskuddet var skattepliktig.
I klage til skatteklagenemnda anførte det norske morselskapet prinsipalt at overskuddet på mottatt termineringsgebyr måtte anses som en erstatning for tapt fremtidig utbytte. Fordelen ble da å beskatte som avkastning på kapital.* Jf. sktl. § 5-1 første ledd. Ifølge selskapet ville fritaksmetoden komme til anvendelse, da erstatningen måtte likestilles med utbytte og selskapet ville hatt en lengre tidshorisont enn to år.* Jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav d.
Subsidiært anførte selskapet at det uansett ikke var hjemmel til å beskatte mottatt termineringsgebyr.
%20(1).png)
