Regulering basert på innsikt
Revisors levering av rådgivningstjenester til revisjonsklient har lenge vært kontroversielt og et tilbakevendende tema for debatt. I Norge får vi neste debattrunde i forbindelse med implementeringen av EU-forordningen om revisjon av foretak av allmenn interesse.
Reguleringsmyndighetene har typisk vært bekymret for at rådgivning til revisjonsklient svekker revisors uavhengighet og derfor truer revisjonskvaliteten. I Norge, som internasjonalt, har utviklingen gått mot mer omfattende restriksjoner på levering av rådgivning til revisjonsklient, spesielt dersom klienten er et foretak av allmenn interesse.
Rådgivning og revisjonskvalitet
Slike restriksjoner behøver nødvendigvis ikke å få dramatiske konsekvenser for revisjonsselskapene så lenge disse er konkurransedyktige i rådgivningsmarkedet. Negative økonomiske konsekvenser for næringslivet og samfunnet kan imidlertid oppstå dersom det er slik at revisjonskvaliteten likevel ikke svekkes når det leveres rådgivning til revisjonsklient. Kanskje kan til og med det motsatte være tilfellet. Rådgivning til revisjonsklient (for eksempel på skatteområdet) kan gi bedre revisjonskvalitet gjennom kunnskapsføringer fra rådgivning til revisjon – jo mer rådgivning jo bedre revisjon.
Siden reguleringsiveren kan være stor og forbundet med potensielt betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, har forskerne interessert seg for disse spørsmålene. Et stabilt funn i forskningen er at det har vært vanskelig å påvise at rådgivning til revisjonsklient faktisk svekker revisjonskvaliteten. I tillegg er det et systematisk funn at Big 4 leverer den beste revisjonskvaliteten.
.gif)
