Forslag om endringer i rentebegrensningsregelen

Norge har i dag en rentebegrensningsregel som avskjærer internrenter som overstiger 30 % av selskapets skattemessige EBITDA, gitt at selskapet har netto rentekostnader over NOK fem millioner (terskelverdien). Satsen er foreslått senket til 25 % i statsbudsjettet 2016.

Som hovedregel foreslår OECD en sjablongregel ganske lik den Norge har i dag, men forslaget avviker noe:

• Fradragsrammen anbefales å ligge mellom 10 % og 30 %, med klare indikasjoner på at 30 % vil anses for høyt for norske formål. I tråd med dette er det i statsbudsjettet 2016 foreslått å senke satsen til 25 %, men det kan tenkes at den bør senkes ytterligere for å være i tråd med OECDs anbefaling.

• Både renter til nærstående og til uavhengige tredjeparter skal omfattes, noe som også er varslet i ny skattereform.

• Rentebegrepet utvides til å inkludere valutakursendringer, garantiprovisjoner mv.

• Terskelverdien skal vurderes samlet for alle konsernselskaper i samme land

• Unntak for visse kapitalkrevende infrastrukturprosjekter

Videre foreslår OECD en unntaksregel hvor selskap kan få rentefradrag tilsvarende konsernets forhold mellom (eksterne) renter og EBITDA. Fradragsrammen regnes ut ved å dividere konsernets eksterne rentekostnader med konsernets konsoliderte EBITDA og multiplisere med selskapets EBITDA.

Nye regler som nøytraliserer hybride enheter og instrumenter

Det finnes i dag en rekke enheter og instrumenter som klassifiseres ulikt i ulike jurisdiksjoner, og som derfor kalles hybrider. En typisk hybrid enhet anses som et selvstendig skattesubjekt i et land og som transparent for skatteformål i et annet land. Et typisk hybrid instrument blir behandlet som egenkapital i et land og som gjeld i et annet, vanligvis brukt slik at betalinger er fradragsberettiget som renter, mens det i mottakerlandet anses som skattefritt utbytte.

Effekten ved bruk av slike enheter og instrumenter mellom nærstående eller i strukturerte arrangementer (hvor hybrideffekten inngår i vilkårene) skal nøytraliseres. Dette er tenkt oppnådd ved nasjonal lovgivning i landet hvor betalingsforpliktelsen oppstår. Landet forutsettes å ikke gi fradrag hvis den korresponderende inntekten ikke er skattepliktig i mottakerlandet. Når betalingslandet ikke har en slik regel, skal mottakerlandet beskatte inntekten. Lignende regler, men i en annen utforming, er foreslått for en rekke beslektede hybridtilfeller, slik som når land ser ulikt på eierskap eller transaksjoner mellom selskaper, og det medfører at inntekter ikke blir medtatt i noe land.

Norge foreslo sin første antihybridregel i årets statsbudsjett, hvor fritaksmetoden begrenses slik at inngående utbytte beskattes i den utstrekningen det utbetalende selskapet har ført utdelingen til fradrag i sitt hjemland. Det er samtidig varslet at flere slike regler vurderes.

Potensielle endringer i NOKUS-reglene

Norge beskatter i dag på visse vilkår norsk-kontrollerte utenlandske foretak (NOKUS). Internasjonalt kalles dette CFC-regler («Controlled Foreign Company»), og OECD har nå gitt anbefalinger om CFC-regler som landene bør innføre.

I all hovedsak oppfyller de norske NOKUS-reglene anbefalingene fra BEPS, men med noen avvik:

• Deltakerlignede selskaper og faste driftssteder tas også med i vurderingen av om et selskap oppfyller vilkårene for en CFC-enhet.

• En hybridregel som nøytraliserer tilfeller hvor konserninterne transaksjoner ikke blir tatt hensyn til i CFC-inntekten fordi ulike land klassifiserer enheter ulikt

• Norsk terskel for å være et kontrollert selskap er at det er eid med minst 50 %. BEPS foreslår at terskelen skal være mer enn 50 %

• Underskudd i en CFC-enhet skal kunne settes av mot overskudd i andre CFC-enheter i samme jurisdiksjon. Norge tillater dette kun innenfor samme enhet.

• Substanskravet vil fortsatt gjelde innenfor EØS, men vi kan se endringer med tanke på aktiv/passiv inntekt utenfor EØS.

Det er i ny skattereform varslet at de norske NOKUS-reglene skal ut på høring. Kanskje er disse punktene blant endringene som vil drøftes?

Omfattende krav til internprisingsdokumentasjon

Det er ventet at Norge vil følge opp BEPS’ forslag til utvidede dokumentasjonskrav for konserninterne transaksjoner. Norske konsern vil potensielt måtte utarbeide tre ulike rapporter i tiden fremover. De nye kravene vil innebære en betydelig økning i konsernenes dokumentasjonsbyrde og stiller nye krav til rutiner, systemer og tilgjengelig informasjon, samtidig som rapportene gir myndighetene tilgang til langt mer omfattende og detaljert informasjon.

Lokal- og masterrapporten vil pålegges alle konsern som oppfyller visse minstevilkår. Masterrapporten skal inneholde informasjon om konsernets rutiner og policyer for internprising. Lokalrapporten skal utarbeides for det enkelte selskap i konsernet, med informasjon om alle konserninterne transaksjoner.

Land-til-land-rapporten pålegges alle konsern med over 750 millioner euro i samlet omsetning. Rapporten skal inneholde en overordnet oversikt over konsernets omsetning, overskudd, betalt skatt, investert kapital, antall ansatte og eiendeler pr. land, i tillegg til en full selskapsoversikt med tilhørende virksomhetsbeskrivelse. Norske myndigheter har allerede begynt å varsle skattytere om implementering av land-til-land-rapportering.