Ny europeisk regnskapsstandard – EPSAS
EU har vedtatt å innføre nye regnskapsregler for kommuner og stat. Felles regnskapsregler vil gi bedre opplysninger om resultater og finansiell stilling, og skal bidra til å hindre fremtidige finanskriser. Henger de norske riks- og kommunepolitikerne med på informasjonsrevolusjonen?
Bakgrunn for reformen
De finansielle krisene i Euro-sonen siden 2008 har motivert europeiske politikere til å reformere regnskapsrapporteringen for all offentlig virksomhet både i kommunal, regional og statlig sektor. De gjeldende regnskapsreglene kan ikke gi tilstrekkelige opplysninger om den finansielle stillingen i mange av EUs medlemsstater. EU vedtok derfor en «six-pack»-lovgivning i november 2011 for å reformere budsjettprosesser, statistikk-rapportering og regnskapsrapportering. En del av dette er innføring av periodiserte regnskaper i alle medlemsstater. EU-kommisjonen uttalte: «There would be distinct benefits for public-sector management and governance in adopting a single set of accruals-based accounting standards at all levels of government throughout the EU. Accruals micro accounting in the public sector is expected to improve the effectiveness and efficiency of public administration and to facilitate the securing of liquidity that is a necessary condition for maintaining a functioning public service. As with any other economic activity, the management and control of public sector effectiveness and efficiency hinges on that of its economic and financial position and its performance.»
«Six-pack»lovgivningen fra 2011 krever at medlemsstatene:
skal ha på plass et felles regnskapssystem som dekker alle deler av offentlig sektor, som
skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å generere periodiserte regnskapsdata med sikte på å rapportere disse opplysningene til den europeiske statistikkmyndigheten Eurostat og
skal være underlagt intern kontroll og uavhengig revisjon.
Periodiserte regnskap innføres
Et flertall av medlemsstatene i EU har allerede innført helt eller delvis periodiserte regnskaper, men regnskapene er ikke sammenlignbare og er/gir et dårlig grunnlag for blant annet statistisk rapportering. Landene bruker ulike regnskapsstandarder og også ulike standarder innen de enkelte landene. Storbritannia bruker IFRS, flere land bruker IPSAS (International Public Sector Accounting Standards), mens de fleste har fastsatt nasjonale standarder som i stor grad er basert på IPSAS. Alle nordiske land har periodiserte regnskaper med unntak av Norge. Sverige og Danmark er de som har kommet lengst i utviklingen på dette området i Norden.
Noen medlemsstater, som Tyskland og Nederland, har som Norge et statsregnskap som følger kontantprinsippet. I Tyskland har flere delstater og kommuner fullt periodiserte regnskaper. Dette kan virke som et forvirrende landskapsbilde, og er like forskjelligartet som hos oss. I Norge er kommuneregnskapet delvis periodisert, statsregnskapet er basert på kontantprinsippet og flere statlige enheter har virksomhetsregnskap etter tilnærmet fullt periodiserte prinsipper.
Inntil politikere og myndigheter i EU reagerte etter gjeldskrisen, kunne det virke som om regnskapsbrukerne har akseptert at prinsippanvendelsen for offentlige regnskaper kunne være så ulik. Sammenlignbarheten har vært dårlig. Nasjonale statistikkmyndigheter har kompensert for dette ved å bearbeide regnskapsdata før rapportering til Eurostat, som krever rapportering av periodiserte opplysninger. Nå ser man at dette ikke har vært en god modell.
