Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Dr. Oecon og statsautorisert revisor

Steinar S. Kvifte

EY

Informasjonstap i regnskap

De siste par årene har informasjonstap («disclosure overload») stått i sentrum for mye debatt internasjonalt, og i flere land har mange selskaper gjort store strukturelle og innholdsmessige endringer i regnskapene sine.

I denne artikkelen redegjøres det for hvorfor mange mener gjeldende regnskapspraksis leder til informasjonstap. Hva som er årsakene til problemet og hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å redusere informasjonstapet, diskuteres også.

Bakgrunn

Et av IASBs pågående prosjekter er gitt fellesbetegnelsen «Disclosure Initiative», «noteinitiativet» i fortsettelsen, og omfatter flere underprosjekter, herunder prosjekter der sluttproduktet er konkrete justeringer i enkeltstandarder (som IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer), et prosjekt som forventes å ende i et såkalt «Practice Statement» om anvendelse av vesentlighetsterskelen, og et prosjekt om prinsipper for tilleggsinformasjon, som muligens vil resultere i en ny samlestandard om presentasjon og noter.

IASBs noteinitiativ ble igangsatt etter flere år med økende fokus på informasjonstap i regnskapene som følge av stadig mer omfattende krav til noteinformasjon i standarder og tilsynelatende stadig mindre kritisk anvendelse av de samme notekravene. De siste par årene har fokuset på informasjonstapsspørsmålet økt betraktelig blant standardsettere og regulerende myndigheter. Det er imidlertid brukerne av regnskapet som er kilden til kritikken, mens det er regnskapsprodusentene som faktisk må gjennomføre tiltak for å bedre informasjonsgivingen. Internasjonalt er det flere eksempler på selskaper som har gjort endringer de siste par årene, både innholdsmessig og strukturelt, for å redusere informasjonstapet. I Norge er det imidlertid få selskaper som har gjennomført tilsvarende endringer. Det er neppe fordi informasjonstap er mindre aktuelt i norske IFRS-regnskap.

Benevnelsen «informasjonstap» kan forstås på flere måter, men i sammenhengen her er det opplagt at det er tale om et tap som brukerne lider. Tap av informasjon gjør at brukerne i sin beslutningstaking må forholde seg til større usikkerhet, og usikkerhet øker premien brukeren krever ved investering. At informasjonstap i regnskapet er en sentral problemstilling er det således neppe noen uenighet om. Ved å redusere informasjonstapet vil selskapene redusere sin kapitalkostnad.