Beregning av tilleggsskatt ved tidfestingsfeil

Spørsmålet som oppstår ved beregning av tilleggsskatt ved tidfestingsfeil, er om man skal vurdere hvert inntektsår for seg (brutto­metoden), eller om det kun er nettofordelen av den utsatte beskatningen som skal legges til grunn (nettometoden). Lovgiver har ved lovfesting i 2010 lagt til grunn at det er nettometoden som skal benyttes, jf. ligningsloven (lignl.) § 10–4 nr. 4 som angir at «[v]ed tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte beskatningen». Tidfestingsfeil er definert i lignl. § 10–4 nr. 4 bokstav a til c, og vil typisk være for høye avskrivninger i ett inntektsår, som automatisk reverseres og fører til mindre fradrag i senere inntektsår.

Regelen om tilleggsskatteberegning etter nettometoden ved periodiseringsfeil, er blitt utviklet gjennom rettspraksis, som tilsynelatende ikke ville akseptere at tilleggsskatten ble uforholdsmessig høy hvis bruttometoden ble benyttet ved slike feil. Regelen er dermed et resultat av en overordnet avveining av at det må være en viss forholdsmessighet mellom feilen som er begått og sanksjonen som ilegges.