Revisors ansvar for tilleggsskatt
Rettssikkerhetshensyn og ikke minst en ansvarlig fremstilling av ligningsforvaltningen gjør at det er på høy tid med en klargjøring av dagens rettsstilling. Det er nemlig langt fra slik at skattyters tilleggsskatt automatisk er revisors ansvar.
En betydelig andel av erstatningskravene mot revisor gjelder krav om dekning av tilleggsskatt rettet mot kunden, kundens ansatte eller kundens aksjonærer.
Men tilleggsskatt er rettslig sett «straff». Er virkelig rettsordenen slik at der noen ilegges en personlig straff, så kan man kreve regress av sin rådgiver? Straffes man egentlig for andres feil?
Rådgivers ansvar for kundes tilleggsskatt
De færreste av oss er feilfrie, og faktisk er også revisorer menneskelige nok til å gjøre feil når de leverer oppgaver på vegne andre. Typisk gjelder dette at man utelater å opplyse om forhold ved levering av kundens selvangivelse, næringsoppgave eller vedlegg.
Revisors (og for så vidt også regnskapsførers og andre rådgiveres) erstatningsansvar finnes i to ulike regelsett: kontraktsansvaret og profesjonsansvaret.* Hagstrøm, 2003, side 452. Kontraktsansvaret følger av misligholdslæren og kan gjøres gjeldende av kontraktspart for eventuelle kontraktsbrudd. Temaet er her at man ikke har fått den avtalte leveransen.
Det i praksis dominerende ansvaret er imidlertid det ulovfestede profesjonsansvaret som gir et mulig ansvarsgrunnlag for enhver (altså også ikke bare kontraktsparter) som mener at de lider et økonomisk tap som følge av at en yrkesutøver har sviktet i forhold til den normen som kan oppstilles for vanlig yrkesutøvelse i vedkommende profesjon.
Et grunnvilkår for erstatning er at det finnes et erstatningsgrunnlag.
Videre oppstilles det i juridisk teori og praksis ytterligere vilkår: skadelidte må ha lidt et økonomisk tap, tapet må følge av handlingen (årsakssammenheng) og skaden må være en adekvat følge av handlingen eller unnlatelsen.* Nygård, Skade og ansvar, side 4.
