Håndteringen av justeringsreglene
Skatteetaten har de siste årene foretatt en del kontroller av de næringsdrivendes håndtering av justeringsreglene. Kontrollene viser at det er flere skjær i sjøen. I artikkelen vil vi ta for oss noen utvalgte temaer fra Skatt østs kontroller.
En del spørsmål er fortsatt ikke løst i regelverket. Her vil praksis være med på å skape rettskildebildet.
Justeringsavtale – hva kreves av innhold og utforming?
Merverdiavgiftsloven bestemmer at justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen. Overføringen må dokumenteres med en skriftlig underskrevet avtale som inneholder nærmere bestemte opplysninger og må foreligge innen oppgavefristen for den terminen overdragelsen finner sted.
Sak 1– KMVA 8016 – var justeringsforpliktelsen overdratt?
En eiendom hadde vært gjenstand for påbygging og inngående merverdiavgift ble fradragsført. I forbindelse med fusjon ble eiendommen overdratt, og spørsmålet gjaldt hvorvidt justeringsforpliktelsen var overdratt. Overføringen av justeringsforpliktelsen var ikke dokumentert med avtale, og skattekontoret fattet vedtak om samlet justering i det overdragende selskapet.

OVERDRATT JUSTERINGSFORPLIKTELSE? I forbindelse med fusjon ble eiendommen overdratt, og spørsmålet var om justeringsforpliktelsen var overdratt?
Selskapet anførte:
Overtagende selskap har forholdt seg som om justeringsforpliktelsen er overført
Selve avtalen er ikke det sentrale så lenge relevante opplysninger knyttet til den overførte justeringsforpliktelsen er tilgjengelig for den som har overtatt forpliktelsen.
Det overtagende selskapet har ikke tatt kapitalvaren i bruk i virksomhet utenfor loven og det har hele tiden vært hensikten at kapitalvaren skal benyttes fullt ut i avgiftspliktig virksomhet.
Ingen lovbestemt tidsfrist angitt for når avtale må inngås.
Manglende justeringsavtale kan sammenlignes med formalfeil på faktura og kan ikke medføre så store konsekvenser.
Skattekontoret anførte:
Justeringsforpliktelsen kan ikke overføres når det ikke foreligger signert avtale med nærmere angitte opplysninger hvor overtakende selskap samtykker til overføringen.
Ikke tilstrekkelig at overtagende selskap har forholdt seg som om justeringsforpliktelsen var overført.
I Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. des. 2007 gitt til den daværende forskrift nr. 132 § 3–3 (nå FMVA § 9–3–3) er det uttalt at dersom overdrageren og mottakeren ikke lager slik avtale som nevnt i § 3–3, der mottakeren blant annet samtykker i å overta justeringsforpliktelsen, vil ikke forpliktelsen overføres til mottakeren.
I samme uttalelse fremkommer det videre at overtakende selskap «sin underskrift på avtalen om overføringen av justeringsforpliktelsen anses som samtykke om overføring av justeringsforpliktelsen.»
Manglende justeringsavtale kan ikke sammenlignes med mindre formalfeil på faktura.
Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet skattekontorets innstilling.
Sak 2 – KMVA 8109 – fusjon
I 2008 ble det oppført et butikk/verkstedbygg til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Inngående merverdiavgift ble fradragsført. I desember samme år ble det gjennomført en fusjon. Overdragende selskap ble etter dette slettet. Midlertidig brukstillatelse ble gitt etter at eiendommen var overført til det overtagende selskapet. I forbindelse med fusjonen ble det utarbeidet fusjonsplan. I fusjonsplanen var det blant annet forutsatt at justeringsplikt ble overført til overtakende selskap og at det ble utarbeidet dokumentasjon i samsvar med forskriften og i samsvar med vedlagt utkast til oppstilling. Oppstillingen i vedlegget var verken datert eller signert. Skattekontoret fattet vedtak om samlet justering i det overdragende selskapet. Det vil si at fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til kapitalvaren, må tilbakeføres.
Selskapet anførte:
Fusjonsplanen er signert og datert, og fusjonsplanens vedlegg er avtalerettslig å anse som en del av avtalen på lik linje med hoveddokumentet.
Utkastet til justeringsoppstillingen i fusjonsplanen ble korrekt utfylt. Selskapet har dessverre ikke lyktes å fremskaffe den, men som dokumentasjon på dette ble det fremlagt e-post-korrespondanse mellom advokat og revisor hvor utkastet oversendes for utfylling og signering.
Ikke grunnlag for å kreve at oppstillingen skal fremgå av egen avtale eller at det skal være signert på selve dokumentet. Skattekontoret legger for streng forståelse av regelverket til grunn.
Det må skilles mellom materielle og formelle krav. Ikke enhver formalfeil kan medføre at justeringsplikten ikke anses overført.
Skattekontoret anførte:
Ikke krav at avtalen om overføring av justeringsforpliktelsen er betegnet som justeringsavtale, men det er et krav at den som overtar kapitalvaren har tatt særskilt stilling til, og dermed særskilt bekrefter at han overtar justeringsforpliktelsen.
Ihht. Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 gitt til den daværende forskrift nr. 132 § 3–3 (nå FMVA 9–3–3), er det mottakerens underskrift på avtalen om justeringsforpliktelsen som er avgjørende for om forpliktelsen overføres.
Den signerte fusjonsplanen inneholder ikke tilstrekkelige opplysninger etter FMVA § 9–7–2.
Oppstillingen i vedlegget er verken datert eller signert. Forutsetningen i fusjonsplanen om at det skal utarbeides dokumentasjon som oppfyller forskriftens krav, gir ikke dokumentasjon på at dette faktisk ble gjort.
Manglende avtale kan ikke anses som en formalfeil.
Ingen av de involverte partene har kunnet fremskaffe signert eksemplar av justeringsoppstillingen.
Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet skattekontorets innstilling.
Sak 3 – KMVA 7618
Klager oppførte et bygg med utleieavtale til G. Eiendommen ble overdratt til E som senere skiftet navn til F. Ved overdragelsen til E overdro klager justeringsforpliktelsen til E. I justeringsoppstillingen mangler adresse og organisasjonsnummer. Skattekontoret fattet vedtak om samlet justering i det overdragende selskapet.
Selskapet anførte:
Mindre formalfeil ved justeringsavtalen kan ikke lede til så abnorme konsekvenser, det må foretas en forholdsmessighetsvurdering mht. hvilke konsekvenser feil skal få, jf. Bermingrud-dommen.
Øvrige opplysninger støtter det materielle innholdet i transaksjonen.
Ikke tvil om hvilke parter som har vært involvert. Selskapsnavnet E er unikt og ikke egnet til å skape forvirring om hvem som har påtatt seg justeringsforpliktelsen.
Skattekontoret har selv funnet frem til organisasjonsnummeret.
Formålet med kravene i FMVA § 9–3–3 er ivaretatt i det både partene og skattekontoret har identifisert subjektet som overtok justeringsforpliktelsen.
Uansett følger det av FMVA § 9–3–3 annet ledd at det er adgang til å korrigere opplysninger i en justeringsavtale. Dette tilsier at partene må kunne påføre organisasjonsnummer og adresse i etterkant for å unngå samlet justering hos klageren.
Skattekontoret anførte:
Klar bestemmelse i FMVA § 9–3–3 bokstav a, denne er ikke oppfylt. Det kan ikke anses som en formalfeil. Formålet med bestemmelsen er å identifisere partene.
Selv om skattekontoret i dette tilfellet klarte å finne frem til riktig organisasjonsnummer, kan det ikke forventes at en ordinær kjøper har de samme søkeverktøyene for å finne dette.
Det er organisasjonsnummeret som identifiserer det enkelte avgiftssubjekt i offentlige registre. Navn på selskap kan endres og navnet alene vil ikke tjene som identifikasjon.
Korrigeringshjemmelen i FMVA § 9–3–3 annet ledd forutsetter at det på forhånd foreligger en gyldig avtale.
Klagenemnda opphevet etterberegningen. De mente at partene i denne saken i all vesentlighet hadde forholdt seg etter reglene og at manglende organisasjonsnummer og adresse lot seg etterprøve når man hadde navn og dato på avtalen.
Ut i fra de tre ovennevnte sakene kan man trekke noen slutninger om hva Klagenemnda mener kreves av justeringsavtaler og innholdet i disse. Etter vårt syn er en streng håndhevelse av aktuelt regelverk helt nødvendig, noe vi oppfatter at Klagenemnda støtter.
Vi understreker at justeringsavtaler pålegger den som overtar en kapitalvare omfattende plikter. Ved omdisponering av nyoppførte bygg eller bygg under oppføring, kan det oppstå plikt til å betale opptil en femtedel av brutto byggekostnader til Staten. Tilbakeførings- og justeringsplikt kan dermed utgjøre vesentlige forhold. Ikke minst hensynet til selskap som overtar kapitalvarer, tilsier at forpliktelsene ikke kan anses overført uten at det foreligger en bindende justeringsavtale som entydig identifiser subjektet som har overtatt pliktene. En slik fortolkning tydeliggjør også selve formålet med justeringsreglene, nettopp å sikre at fradragsretten gjenspeiler den avgiftspliktige bruken av en kapitalvare over tid. Vi bemerker at KMVA 7618 ikke endrer at organisasjonsnummer og adresse utgjør krav til justeringsavtale ihht. FMVA § 9–3–3 første ledd bokstav a. Organisasjonsnummeret er det eneste sikre kjennetegnet til et selskap, og ved eksempelvis fusjoner og fisjoner er det ikke uvanlig at navn byttes eller endres.






.gif)