TNMM og sammenlignbarhet ved databasesøk
Artikkelen1 drøfter krav til sammenlignbarhet ved databasesøk i TNMM. I gjennomgangen er det spesielt fokusert på om det stilles andre sammenlignbarhetskrav ved databasesøk i TNMM enn i andre av OECDs internprisingsmetoder.
I artikkelen er det også foretatt en kort gjennomgang av TNMM, som inkluderer valg av det testede selskapet og det mest hensiktsmessige nøkkeltallet for sammenligning. Artikkelen avsluttes med en drøftelse av hvordan effekten av den manglende informasjonen kan begrenses. Gode søkekriterier, justeringer og statistiske verktøy vil til en viss grad redusere effekten av den begrensede informasjonen, og forbedre databasesøks kvalitet og pålitelighet.* Artikkelen er basert på forfatterens prosjektoppgave i internprising ved Handelshøyskolen BI.
Før 2010-revisjonen av OECDs retningslinjer var TNMM betegnet som en siste utvei-metode, «Method of last resort» og TNMM skulle bare anvendes i de tilfellene hvor de tradisjonelle transaksjonsmetodene ikke kunne brukes på en pålitelig måte. I forbindelse med 2010-revisjonen innså imidlertid OECD at TNMM var brukt i langt flere tilfeller enn det som var antatt, og denne statusendringen til TNMM var en erkjennelse av virkeligheten. Samtidig som statusen til TNMM ble endret, ble det også innført detaljert veiledning for sammenlignbarhetsanalysen. Dette bør sees i sammenheng med at OECD ønsket å øke fokus på sammenlignbarhetsanalyse og justeringer som kan utføres for å øke graden av sammenlignbarhet.
Transaksjonsbasert nettomargin-metode
Generelt
Transaksjonsbasert nettomargin-metoden (TNMM) er en av OECDs transaksjonsoverskuddsmetoder. Ved anvendelse av TNMM utføres armlengdetesten ved at man sammenligner nettomargin i en kontrollert transaksjon med en ukontrollert sammenlignbar referansetransaksjon. Denne sammenligningen skjer ved at man analyserer netto overskuddsmargin i forhold til egnet grunnlag (kostnader, omsetning, eiendeler), det vil si nøkkeltall eller «Profit level indicator» (PLI). TNMM ligner på kost pluss-metoden og videresalgsmetoden, men den skiller seg fra disse metodene ved at i TNMM sammenlignes nettomarginer, ikke bruttomarginer.
Valg av det testede selskapet
TNMM er ensidig metode, det vil si at metoden anvendes på kun én av partene i en kontrollert transaksjon «the tested party» (heretter det testede selskapet). Dette testede selskapet behøver ikke være det selskapet som er under vurdering for endring av ligningen sin (endringsobjektet). Dermed kan det testede selskapet godt være hjemmehørende i utlandet så lenge man har tilgang til tilstrekkelig informasjon om selskapet til å foreta en pålitelig sammenlignbarhetsanalyse.
Som utgangspunkt skal det testede selskapet være det selskapet hvor internprisingsmetoden kan anvendes på en mest pålitelig måte og som det er enklest å finne uavhengige selskaper å sammenligne med. Som regel vil et slikt selskap være den minst komplekse parten i den aktuelle kontrollerte transaksjonen. Det typiske «testede» selskapet vil normalt ikke eie verdifulle immaterielle eiendeler eller drive mange forskjellige aktiviteter, siden dette vil gjøre det vanskelig å finne uavhengige sammenlignbare selskaper.
Valg av hensiktsmessig nøkkeltall «PLI»
Valg av det hensiktsmessige nøkkeltallet er en viktig del (steg 6) av sammenlignbarhetsanalysens 9-stegsprosess, jf. OECD TPG 3.4. Den mest hensiktsmessige PLIen bør velges etter vurdering av styrker og svakheter av forskjellige PLIer. Valg av PLI skal føre til et mest mulig pålitelig resultat, jf. OECD TPG 2010: 2.76. Et slikt valg av PLI skal være avhengig av hvilke typer aktiviteter som utføres av det testede selskapet, og hvilke forhold ved den kontrollerte transaksjonen som skaper verdi («Key value drivers»). Eiendeler vil for eksempel være gode indikatorer på verdiskapning i kapitalintensive aktiviteter. Den mest hensiktsmessige PLIen i slike tilfeller kan dermed være avkastning på totale eiendeler (OECD TPG 2010: 2.97).
Siden PLI skal gjenspeile nettofortjenestemargin for den kontrollerte transaksjonen, bør det foretas nødvendig segmentering av selskapstall. Det bør kun tas med kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til den aktuelle kontrollerte transaksjonen og som er driftsrelaterte. Når nettoresultatet er kartlagt, skal dette vurderes i forhold til et egnet grunnlag (omsetning, kostnader eller eiendeler).
Valg av det mest hensiktsmessige nøkkeltallet (PLI) skal gjøres med sammenlignbarhetsanalyse i bakhodet. For å kunne foreta en pålitelig sammenligning av den valgte PLIen, bør det være tilgjengelig informasjon for de ukontrollerte transaksjonene. For eksempel kan det være nok tilgjengelig og pålitelig informasjon til å kunne vurdere driftsmarginen (EBIT) i forhold til ukontrollerte transaksjoner, men ikke til å vurdere bruttomarginen. For å kunne sammenligne bruttomarginer må man ha detaljert kjennskap til funksjoner, risikoer og eiendeler hos uavhengige parter, noe som ofte kan være utfordrende.
