Direkte fradragsrett eller aktivering av leteutgifter
12. februar 2014 avsa Høyesterett dom i saken om gyldigheten av ligningene av Statoil Angola Block 31 AS og Bayerngas Petroleum Danmark AS for inntektsårene 2003–05.
Den skattemessige behandlingen av utgifter til leting etter petroleum (leteutgifter) utenfor norsk kontinentalsokkel, har fått sin endelige løsning gjennom Høyesteretts dom av 12. februar 2014. Med leteutgifter menes i første rekke utgifter knyttet til seismikk og boring av letebrønner. Saken for Høyesterett, som omhandlet inntektsårene 2003–05, var en «pilotsak», i det ytterligere saker var blitt stilt i bero både ved Oslo tingrett og ved skatteklagenemnda.
Problemstillingen var om utgifter til leting etter petroleum på henholdsvis angolansk og dansk kontinentalsokkel kunne fradragsføres direkte eller om utgiftene måtte aktiveres og avskrives.
Tvistespørsmålet og kort om partenes syn
Tvistespørsmålet i dette sakskomplekset har vært om leteutgifter kan komme direkte til fradrag etter hvert som de påløper, eller om de må aktiveres og avskrives. Det har ikke vært uenighet mellom partene om at utgiftene som sådan er fradragsberettigede. Uenigheten har dreid seg om tidspunktet for fradragsføringen.
Statens syn har vært at utgiftene i det alt vesentlige må aktiveres på lete- og utvinningsrettigheten (immaterielt driftsmiddel) og avskrives lineært over dennes levetid, jf. skatteloven § 6–10 tredje ledd og § 14–50. Skattyterne har hevdet at det er direkte fradragsrett for leteutgifter, og at en aktiveringsplikt først inntreffer når det gjøres funn og det er sannsynlig med feltutbygging, jf. skatteloven § 6–1 og § 6–25. Et vilkår for direkte fradrag etter skatteloven § 6–1 er at utgiftene kan anses «pådratt». Det krever at det må foreligge en oppofrelse av en fordel. En ren ombytting av verdier vil ikke innebære oppofrelse og gir derfor ikke rett til direkte fradrag. I slike tilfeller må det skje en aktivering av kostnaden og fradragsføring må finne sted gjennom senere avskrivninger.
Det er tidligere blitt redegjort for Skatteklagenemndas vedtak i sak 1999–082SKN, (se faktum nedenfor) i Revisjon og Regnskap nr. 8 for 2009, side 54 flg. Saken er også tidligere omtalt i Utv. 2010 side 462 flg. For skatteklagenemnda inneholdt sakskomplekset også problemstillingen knyttet til avskrivningstiden for betalt signaturbonus, men under behandlingen for domstolene har det ikke vært noen uenighet knyttet til at betalt signaturbonus for erverv av lete- og utvinningsrettigheten skal aktiveres og avskrives over rettighetens totale levetid. Synspunktet er da at signaturbonusen representerer en motytelse for retten til den oljen som erverves (ombytting av verdier), og at den utgjør en del av kostprisen ved ervervet av lete- og utvinningsrettigheten.
Skillet innenfor og utenfor leteforpliktelsen
For leteaktiviteter selskapet var forpliktet til å gjennomføre overfor vertsstaten, har staten lagt et vederlagssynspunkt til grunn og forfektet aktiveringsplikt for disse naturalytelsene (seismikk og leteboring) på samme måte som den kontantbetalingen som gjøres i form av signaturbonus ved ervervet av lete- og utvinningsrettigheten. For leteaktiviteter som fant sted utover det selskapet var forpliktet til, har statens synspunkt vært at utgiftene knyttet til dette må betraktes som påkostninger på rettigheten i de tilfellene det gjøres funn. Dersom det utenfor leteforpliktelsen bores tørt, har det vært statens syn at oppofrelse har funnet sted og at utgiftene dermed kan fradragsføres direkte.
Uaktuell problemstilling fra 2013
Fra inntektsåret 2013 er ikke lenger spørsmålet om direkte fradragsrett eller aktivering og avskrivning av leteutgifter noen aktuell problemstilling. Skatteloven § 2–39 foreskriver nå skattefrihet for inntekt fra utvinning av petroleum i utlandet, og det vil da heller ikke lenger være fradragsrett for utgifter i tilknytning til slik inntekt, jf. Prop. 1 LS (2012–2013) side 102 flg.
