Skattefri etablering av filial
I denne del I av artikkelen tar vi for oss grenseoverskridende fusjon der samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser videreføres i en filial i overdragende selskaps hjemstat. Del II omhandler mulige problemstillinger ved hel eller delvis overføring av eiendeler til overtakende selskaps hjemstat.
Artiklene tar utgangspunkt i masteroppgave i regnskap og revisjon skrevet av Susann Thorvaldsen.
Regler om skattefri fusjon over landegrensene ble innført i 2011. Etter at de nye reglene trådte i kraft synes det likevel å ha vært foretatt et begrenset antall slike fusjoner. Årsaken kan trolig forklares med usikkerhet om reglenes rekkevidde. I tillegg kan også endringer i exitregler, enkelte lands skattesatser og et ønske om å unngå filialisering vært medvirkende årsaker.
Bakgrunn for reglene
Aksjelovene §§ 13–25 flg. ble gjort gjeldende i 2007 gjennom implementeringen av fusjonsselskapsdirektivet. I 2009 ble fusjonsskattedirektivet vedtatt i EU, men direktivet var ikke bindende for Norge ettersom EØS-avtalen ikke omfatter skatterettslige forhold. De generelle kravene i EØS-avtalen påvirker likevel de norske skattereglene. Finansdepartementet valgte å legge seg nær opp til løsningene som lå i fusjonsskattedirektivet ved utforming av skatterettslig regulering av grenseoverskridende fusjoner. Dette for å sikre at forpliktelsene etter EØS-avtalen i størst mulig grad ble oppfylt.
På grunn av diskrimineringsforbudet og krav til fri etableringsrett i EØS-avtalen, kan det ikke stilles strengere krav til grenseoverskridende fusjoner sammenlignet med norske fusjoner. Grenseoverskridende transaksjoner fremtvinger likevel særregler, siden reglene for norske fusjoner ikke fullt ut kan anvendes på grenseoverskridende fusjoner. På den ene siden står man overfor spørsmålet om en rettferdig og balansert fordeling av skattefundamentene mellom involverte stater, og på den andre siden må reglene i tilstrekkelig grad ta hensyn til etableringsfriheten.
