Unntak for enkel bevertning

I Forskrift til skatteloven § 6-21-2 er det åpnet for fradragsrett for kostnader til enkel bevertning. Bevertningen må finne sted i arbeidstiden eller i «umiddelbar forbindelse» med forhandlinger, demonstrasjon av varer e.l. – det må altså være en virksomhetsrelatert setting. Bevertningen må skje på arbeidsstedet, for eksempel i bedriftens kantine eller det serveres mat på et møterom, eller annet serveringssted i nærheten dersom det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet. Slik bestemmelsen står, må man innta måltidet på arbeidsstedet dersom det er mulig. Alternativet, et spisested i nærheten, innebærer etter ordlyden at man ikke kan ta med seg selskapet i en taxi til et sted som ligger mye lenger unna. I praksis er det nok slik at man ikke alltid bruker arbeidsstedet selv om det er mulig, og heller ikke alltid nærmeste spisested. Ut i fra tilgjengelig ligningspraksis ser det heller ikke ut som om en eventuell forskjell på teori og praksis håndheves strengt av skattemyndighetene, og det kan jo også diskuteres hva som er «i nærheten».

Unntaket gjelder bevertning, og det betyr at det må serveres mat. Drikke til maten er selvsagt helt greit (og servering av bare peanøtter regnes ikke som mat), men det kan ikke serveres brennevin. Øl og vin er derimot tillatt som drikke til maten.

Utgiftene pr. deltaker kan, for at fradragsretten skal være i behold, ikke overstige 421 kroner (Takseringsreglene 2013). Dette beløpet er skrevet i stein. En krone over betyr at hele beløpet er avskåret fra fradrag. For kontrollformål må bilaget inneholde navn på deltakerne slik at beløpet kan kontrolleres.

Unntak for kunders reiser

Et selskap kan dekke kunders «Reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder» (forskriftens § 6-21-2 4. ledd). Utgiftene må ligge innenfor statens satser. God dokumentasjon på at vilkårene er til stede, anbefales. Det samme gjelder dokumentasjon på agendaen for oppholdet, slik at man kan vise at det faglige formålet begrunner reisens lengde mv.

Unntak for oppmerksomhetsgaver

Utgangspunktet er at gaver til kunder og forretningsforbindelser ikke er fradragsberettiget. I mange tilfeller må det også vurderes innberetningsplikt, men det skal vi komme tilbake til. Forskriftens § 6-21-6 åpner imidlertid for et unntak for det vi pleier å kalle «skikk-og-bruk-gaver». Dette kan være gaver i forbindelse med innvielse av nybygg, bedriftsjubileum, at en forbindelse fyller et rundt antall år, gifter seg osv. Beløpsgrensen er imidlertid nokså upraktisk, kun 235 kroner inklusiv moms (Takseringsreglene 2013). Skal man gi dyrere gaver, er fradragsretten avskåret. Kranser o.l. ved dødsfall er likevel fradragsberettiget uansett verdi.

Unntak for reklamegjenstander

Reklamegjenstander som er produsert i generell reklameøyemed, kan også gis til kunderelasjoner. Utgifter til reklamegjenstander er fradragsberettigede dersom følgende kriterier er oppfylt, jf. forskriftens § 6-21-5:

• Gavegjenstanden må ikke ha en verdi over kr 235 inklusiv moms (takseringsreglene 2013)

• Gavegjenstanden må være utformet med reklame for øye

• Gavegjenstanden må være utformet i et større antall

• Firmamerke og/eller -navn må være fast knyttet til gjenstanden

I desember 2012 kom Skattedirektoratet med en uttalelse i forbindelse med gaver som, slik vi oppfatter den, faktisk utvider reglene for fradragsberettigede og skattefrie gaver av «bagatellmessig verdi». De skriver: «Dette vil kunne være blomster, konfekt, (rimelig) vinflaske. Slike oppmerksomhetsgaver vil ikke være skattepliktig for mottaker, men vil være fradragsberettiget hos giver. Dette gjelder både i og utenfor ansettelsesforhold og uavhengig av om det er gitt gaver innenfor gjeldende beløpsgrense.»

Det er litt vanskelig å vite hvor langt man kan strekke dette i og med at forskriften og takseringsregelen ikke er endret, men man kan kanskje si at dette gir uttrykk for etatens praksis, og at den ikke nødvendigvis er like streng som de formelle reglene.