Justeringsreglene etter Elkjøp-dommen
Skatteetaten har siden innføring av justeringsreglene lagt til grunn at disse kommer til anvendelse når en avgiftsregistrert utbygger overfører infrastruktur han selv har bekostet, til det offentlige som ledd i oppfyllelse av de vilkårene han er pålagt for byggetillatelsen.
Advokat Agnetha J. Åsheim har i nr. 7/2013 gitt sin støtte til etatens syn. Jeg er uenig med Åsheim både i konklusjon og begrunnelse.
Denne typen anskaffelser reiser særlige avgiftsmessige spørsmål fordi kostnadene faller på et annet rettssubjekt enn det som er ment å eie tiltaket.
Uavklart situasjon
Avgiftsmyndighetene representert ved Skatt øst er etter det vi forstår ikke enig i den enstemmige klagenemndsavgjørelsen og synes således å dele Åsheims syn. Skatteetaten har etter mval. § 20–2 adgang til å overprøve Klagenemndas vedtak ved søksmål, men har valgt ikke å bruke dette rettsmiddelet. Det er beklagelig at Skatteetaten ikke bruker de mulighetene de har til å skape rettsavklaringer og i stedet legger søksmålsbyrden over på de registrerte næringsdrivende. Resultatet er at registrerte næringsdrivende inntil videre fortsatt vil kunne bli møtt med tilbakeføringskrav i strid med klagenemndsavgjørelsen.
Dersom Åsheims og Skatteetatens fortolkning legges til grunn, vil det i praksis medføre en reell fradragsnektelse for ellers fradragsberettigede næringsdrivende. Dette gjelder i første rekke pålagt opparbeidelse av statlig infrastruktur fordi staten ikke er i stand til å overta justeringsforpliktelser. Problemet rekker imidlertid betydelig lenger fordi mange kommuner og fylkeskommuner i praksis nekter å overta utbyggers justeringsforpliktelser. Det er et betydelig rettssikkerhetsproblem dersom den enkelte kommune og fylkeskommune skal avgjøre private utbyggeres avgiftskostnad. Dette problemet vil man imidlertid bli kvitt om Skatteetaten endrer kurs og retter seg etter den enstemmige klagenemndsavgjørelsen.
