Aksjer – arveavgift og skatt
Artikkelen tar for seg rådighetsbegrepet i arveavgiftsretten i forhold til eierbegrepet i skatteretten og utfordringer som følge av at regelsettene ikke er harmoniserte.
Vi går ikke nærmere inn på problemstillinger knyttet til verdsettelse og skatterettslig gevinst/tapsberegninger. Skattekontoret fatter utsatt rådighetsvedtak i arveavgiftssaker i forbindelse med overdragelse av ikke-børsnoterte aksjer med forskjellige aksjeklasser hvis mottaker ikke har fått den vesentligste rådigheten over aksjene. På samme tid vil mottaker kunne anses som skatterettslig eier av de samme aksjene.
Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer
Hovedregelen i arveavgiftsretten er at antatt salgsverdi skal legges til grunn for avgiftsberegningen, jf. aal. § 11.
Det er blitt gitt en spesialbestemmelse for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler i aal. § 11 A.
Det følger av aal. § 11 A (1) at det ved verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og andeler er den skattemessige formuesverdien, slik den fastsettes etter sktl. § 4–12 (2) og (4), som skal legges til grunn.
Verdsettelsestidspunktet er 1. januar i overdragelsesåret. Det skal tas hensyn til eierstyrte endringer foretatt i perioden mellom 1. januar og overdragelsestidspunktet.* Aal. § 11 A (3).
Denne verdsettelsesmetoden medfører at det er uten betydning hvilke rettigheter som tilligger en aksje. Samtlige aksjer verdsettes til sin andel av selskapets skattemessige formuesverdier, uansett hvilke aksjeklasser de ligger i, eller hvilke beføyelser som tilligger den enkelte aksjeklasse. Når aksjer gis ytterligere rettigheter etter overdragelsen, anses ikke det som noen ny gave.
%20(1).png)
