Syntetiske aksjer og opsjoner i arbeidsforhold
Skattemessig kan det være usikkert om utbetaling fra syntetiske aksje- og opsjonsordninger er å betrakte som arbeidsinntekt eller kapitalinntekt. Dette blir nærmere belyst i artikkelen.
Såkalte syntetiske aksje- og opsjonsordninger har blitt mer vanlige å benytte som insentivordninger i arbeidsforhold. Slike ordninger gir normalt større fleksibilitet og er enklere å håndtere for arbeidsgiver enn ordninger med reelle aksjer.
Mange arbeidsgivere ønsker at arbeidstakere, og særlig ledende arbeidstakere, skal ha insentiver som innebærer at de får felles økonomisk interesse med eierne. Ved å innføre aksjeprogrammer for arbeidstakere oppnås dette ved at arbeidstakere også blir eiere og derved blir eksponert for tapsrisiko ved nedgang i selskapets verdi, men mulighet til utbytte/gevinst dersom selskapets overskudd/verdi øker. I situasjoner hvor man har tro på en sterk utvikling i aksjekursen, vil i tillegg de skattemessige fordelene kunne være betydelige ved ansattes erverv av aksjer på et tidlig tidspunkt, i motsetning til opsjoner og bonusordninger, hvor verdistigningen frem til utøvelsestidspunktet normalt lønnsbeskattes.
Hva er syntetiske aksjer og opsjoner?
Med syntetiske aksjer siktes i denne sammenheng til ordninger hvor arbeidstaker gjennom avtale erverver rettigheter som speiler de økonomiske rettighetene/egenskapene på aksjene i arbeidsgiverselskapet (eller annet konsernselskap) som om arbeidstaker var reell aksjeeier. I motsetning til ved ordinært aksjeerverv, gir imidlertid slike syntetiske aksjer ingen rett til å erverve/eie faktiske aksjer eller utøve eierbeføyelser i selskapet. De syntetiske aksjene gir derfor ingen organisatoriske rettigheter, slik som stemmerett.
Syntetiske opsjoner er en uensartet gruppe. Vi vil fokusere på syntetiske opsjoner som innebærer at arbeidstaker ved utøvelse får rett til å få utbetalt et kontantbeløp tilsvarende en eventuell økning i den underliggende aksjens verdi i perioden fra opsjonen ble tildelt til den utøves.
