Hjemmel

Justeringsreglene er tatt inn i merverdiavgiftslovens kapittel 9. Utfyllende bestemmelser er gitt i merverdiavgiftsforskriftens kapittel 9. Reglene ble innført 1.1.2008, og får betydning for anskaffelser foretatt etter 1.1.2008. Reglene er tilpasset tilsvarende regler som gjelder i EU.

Gjenstand for justering, begrepet kapitalvare

Justeringsreglene kommer til anvendelse på såkalte kapitalvarer, det vil si en anskaffelse som har en viss verdi og varighet. Kapitalvarene deles i to kategorier. En kategori for maskiner, inventar og andre driftsmidler (løsøre) og en kategori for fast eiendom.

Maskiner, inventar og andre driftsmidler regnes først som kapitalvarer når inngående avgift av kostpris utgjør minst kr 50 000. Kjøretøy som er fritatt for merverdiavgift ved omsetning, er likevel ikke kapitalvarer i denne sammenheng. Dette er kjøretøy som det ved omsetning skal betales omregistreringsavgift av. Immaterielle verdier som lisenser, patenter, rettigheter og lignende, er ikke kapitalvarer.

Når en eiendom har gjennomgått en ny, om- eller påbygging og inngående avgift på kostnadene ved dette utgjør minst kr 100 000, regnes dette byggetiltaket som en kapitalvare. Kostnader til drift, reparasjon og vedlikehold regnes derimot ikke som en kapitalvare i denne sammenheng.

Nærmere om beløpsgrensene

For maskiner, inventar og andre driftsmidler skal den enkelte gjenstanden vurderes i forhold til beløpsgrensen. Inneholder en faktura flere gjenstander, er anskaffelsen likevel ikke gjenstand for justering hvis merverdiavgiftsbeløpet for hver enkelt gjenstand ikke utgjør mer enn kr 50 000.

For fast eiendom skal det enkelte byggetiltaket vurderes i forhold til beløpsgrensen. Inngående avgift på det enkelte byggetiltaket skal minst utgjøre kr 100 000. Et bygg kan anses å bestå av flere kapitalvarer dersom man kan si at anskaffelsene gjelder flere byggetiltak.

Det må gjøres en helhetsvurdering av de aktuelle anskaffelsene for å komme frem til hva som er ett eller flere byggetiltak. Ved nybygg vil det som bygningsteknisk, funksjonelt og kommersielt fremstår som ett nybygg, anses som en kapitalvare. Det kan imidlertid forekomme at et nybygg kan anses å bestå av flere kapitalvarer, for eksempel når et bygg utvikler seg gradvis i flere byggetrinn. Det skal legges vekt på om det foreligger ett eller flere selvstendige prosjekter. Hvert byggetiltak må kunne identifiseres med eget oppstarts- og fullføringspunkt for å kunne utgjøre en egen kapitalvare.

Ved om- eller påbygging skal det legges vekt på hovedentreprisen og hva som fremstår som en om- eller påbygging. I tillegg skal det legges vekt på i hvilken grad det enkelte prosjektet kan gjennomføres uavhengig av andre prosjekter. Ved flere om- eller påbygginger som gjennomføres i løpet av ett år, skal hver om- eller påbygging vurderes for seg selv i forhold til beløpsgrensen. Det er likevel ikke anledning til å dele opp ett prosjekt i flere prosjekter bare for å komme under beløpsgrensen.

Restarbeider og leietakertilpasninger

Det forekommer at det utføres arbeider etter at bygget er tatt i bruk, enten fordi det står igjen restarbeid, eller fordi lokalet må tilpasses den enkelte leietaker. Spørsmålet er om disse arbeidene skal anses som del av byggetiltaket eller om de er selvstendige byggetiltak?

Gjennomgående vil restarbeider ikke være å anse som egne byggetiltak. Leietakertilpasninger vil derimot kunne være å anse som eget byggetiltak og dermed som egen kapitalvare. Gjennomfører leietaker tilpasningene, vil anskaffelsene være en kapitalvare for leietaker dersom inngående merverdiavgift utgjør minst kr 100 000.

Aktiveringspliktige kostnader

For at anskaffelsene skal utgjøre en kapitalvare, må de være aktiveringspliktige. Den skatterettslige grensen mellom vedlikehold og påkostning skal legges til grunn og dermed omfattes kun kostnader som skal aktiveres skattemessig av justeringsreglene.

For tekniske installasjoner som er aktiveringspliktige etter særregelen i skatteloven § 14–41 første ledd bokstav j, er det imidlertid uttalt at anskaffelsen ikke automatisk er justeringspliktig selv om anskaffelsen skal aktiveres. For kostnader som er aktiveringspliktige på grunn av en særregel i skatteretten, må det først vurderes om tiltaket representerer en standardheving eller er en reparasjon/vedlikehold. Kun hvis tiltaket er en standardheving, er tiltaket omfattet av reglene om justering.

Når skal justering finne sted, justeringsutløsende hendelser

Justering skal finne sted når det inntreffer en justeringsutløsende hendelse. Justeringsutløsende hendelser er når bruken av en kapitalvare endres, kapitalvaren omsettes eller overdras på annen måte.

Bruksendring

Når bruken av kapitalvaren endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberettiget formål eller omvendt, skal det skje en justering. Dette gjelder både for maskiner, inventar og andre driftsmidler og for fast eiendom. Det typiske vil være at bruken av en maskin endres fra bruk i fradragsberettiget virksomhet til ikke-fradragsberettiget bruk og det ved anskaffelsen er gitt fradrag for inngående avgift. Forutsetningen for dette fradraget som var at maskinen var til bruk i avgiftspliktig virksomhet, er nå endret. Fradraget må derfor justeres.

Også når bruken av en kapitalvare endres fra ikke-fradragsberettiget formål til fradragsberettiget formål, vil det kunne foretas en justering. I disse tilfellene er det ikke gitt fradrag for inngående avgift ved anskaffelsen. Via reglene om justering vil en ved en slik endring kunne få fradrag for inngående avgift. Forutsetningen er at anskaffelsen har skjedd til bruk i næring. En utleier som har leid ut fast eiendom uten å være frivillig registrert, vil kunne foreta en positiv justering dersom han foretar en frivillig registrering av utleievirksomheten. For kapitalvarer som opprinnelig er anskaffet til privat bruk, vil en imidlertid ikke kunne foreta noen positiv justering. Er eiendommen opprinnelig anskaffet til privat bruk, vil det derfor ikke være mulig å få fradrag for inngående avgift på anskaffelsesverdien, selv om eiendommen omdisponeres til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Slutter man å bruke en kapitalvare, skjer det ingen justeringsutløsende hendelse. Blir et lokale stående tomt, eller en maskin ikke lenger er i bruk, skal det ikke skje noen justering. Heller ikke dersom kapitalvaren utsettes for brann eller rivning. Alle andre endringer av bruken vil være justeringsutløsende hendelser. Det er ingen mulighet for å søke om ikke å justere selv om omdisponeringen skyldes omstendigheter man ikke har herredømme over.