Ikrafttredelsesdato

IASB har fastsatt det pliktige ikrafttredelsestidspunktet til 1. januar 2017. Med en forventet ferdigstillelse av inntektsføringsstandarden sommeren 2013, skulle det være tilstrekkelig med tid til å få implementert den nye modellen. IASB forklarer den lange implementeringstiden med den kompleksiteten en endret inntektsføringsstandard vil ha for regnskapsprodusentene. Det vil også være anledning til å tidliganvende den nye inntektsføringsstandarden, noe som er en endring i forhold til tidligere tentative beslutninger. FASB har imidlertid under US GAAP opprettholdt sitt forbud mot tidliganvendelse.

Tapskontrakter

I høringsutkastet til ny inntektsføringsstandard ble det foreslått særskilte regler for tapsutsatte leveranseforpliktelser. Disse reglene innebar at dersom en leveranseforpliktelse som tok mer enn 12 måneder å oppfylle medførte et tap, skulle man avsette for dette tapet. Mange hørings­instanser reagerte negativt på dette kravet fordi det kunne medføre en tapsavsetning selv om kontrakten som helhet genererte overskudd. I juli 2012 besluttet IASB at det ikke skal være særskilte regler for tapskontrakter i den nye inntektsførings­standarden, men IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingende eiendeler vil gjelde for kontrakter etter den nye inntektsføringsstandarden. Særskilte regler i enkeltstandarder bør, etter undertegnedes mening, i så stor grad som mulig unngås dersom regelverket skal bli noenlunde oversiktlig for brukerne av regnskapene.

Begrensninger på inntektsført beløp

I november 2012 bestemte IASB seg for å klargjøre formålet med begrensningene på hvilke beløp som kan inntektsføres. Det er naturlig nok viktig for IASB at inntektsførte beløp ikke blir reversert i senere perioder som følge av estimatendringer. Det er dette som er grunnlaget for disse restriksjonene knyttet til variabel betaling. I høringsutkastet var disse restriksjonene lagt til steg fem i inntektsføringsmodellen (inntektsføring når leveranseforpliktelsene er oppfylt). IASB har imidlertid flyttet denne vurderingen til steg tre (fastsettelse av vederlaget), men har tatt forbehold om flyttingen dersom det viser seg at dette får effekt på inntektsført beløp i forhold til å sette dette kriteriet i steg fem.

Det er litt uklart for undertegnede om flyttingen fra steg fem til steg tre vil ha effekt for enkelte selskaper. For selskaper som har langvarige anleggskontrakter, hvor totalvederlaget endrer seg stadig vekk, kan denne endringen medføre en endret periodisering i forhold til opprinnelig utkast. Det gjenstår imidlertid å se hva slutt­produktet blir her.

Tap på krav – kredittrisiko

I høringsutkastet krevde IASB at nedskrivning av kundefordringer skulle presenteres rett etter inntektslinjen i resultatoppstillingen. Dette har nå IASB endret, og de har sagt at nedskrivningen skal presenteres på egen linje blant driftskostnadene. Det er fortsatt, etter undertegnedes syn, merkverdig at IASB vil kreve separat presentasjon i resultatoppstillingen av noe som meget sjeldent vil være av vesentlig betydning for regnskapsprodusentene. Det er også underlig å regulere noe i inntektsføringsstandarden som egentlig hører hjemme i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap.

Overgangsordninger

I høringsutkastet fra 2011 ble det lagt til grunn at IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil med noen mindre modifikasjoner skulle legges til grunn ved overgangen. Her har IASB nå gjort noen vesentlige forenklinger. I appendix C fremkommer det nå et ytterligere alternativ. Regnskapsprodusentene kan velge en meget modifisert modell hvor man anvender den nye inntektsføringsstandarden kun på kontrakter som ikke er fullførte på implementeringstidspunktet (for eksempel 1.1.2017) og tar den akkumulerte effekten av å ta i bruk den nye inntektsføringsstandarden direkte mot egenkapitalen 1.1.2017. Det vil si at en ikke omarbeider sammenligningstallene. Benyttes denne modifiserte modellen, må det gis noteopplysninger knyttet til det beløpet hver regnskapslinje har blitt påvirket med, og en forklaring på vesentlige effekter som følger av implementeringen.

Noteopplysninger

IASB har også gjort en rekke endringer knyttet til opplysningskravene som ble presentert i høringsutkastet fra 2011. Opplysningskravene som ble foreslått i høringsutkastet, var omfattende og rigide, og en rekke høringsinstanser, både produsenter og brukere, stilte spørsmål ved omfanget og detaljgraden i kravene. IASB har derfor gjort opplysningskravene noe mindre rigide.

I høringsutkastet foreslo IASB at inntektene skulle presenteres i ulike kategorier. Det ble også presisert at det kunne være nødvendig med flere typer av kategorier for å oppfylle formålet med opplysningskravene. Typer kategorier som var eksemplifisert i høringsutkastet var type varer eller tjenester, geografiske områder, ulike markeder eller kunder, type kontrakter (fastpris eller time for time), kontraktenes løpetid osv. Denne eksemplifiseringen er nå fjernet fra standarden og heller tatt inn i illustrerende eksempler. Samtidig er det presisert at det ikke er krav til bruk av et minimum antall kategorier. Opplysningene som skal gis, basert på kategorier av inntektene, vil være basert på den måten selskapets ledelse og brukere analyserer inntektsstrømmen i selskapet. Det skal også gis forklaring på hvordan de opplyste kategoriene korrelerer med segmentrapporteringen.

Det var også foreslått i høringsutkastet at en skulle gi en tabularisk avstemming av endringer når det gjelder kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser. Denne tabulariske avstemmingen er erstattet med noe enklere kvantitative og kvalitative krav. Nå er forslaget at en skal opplyse om:

• Inngående balanse og utgående balanse av kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser, samt kundefordringer fra kontrakter med kunder

• Inntektsført beløp i perioden som var inkludert i kontraktsforpliktelsene i foregående periode

• En forklaring på uvanlige og ikke-gjentakende endringer i kontrakts­eiendeler og kontraktsforpliktelser

• Inntektsført beløp i inneværende periode som relaterer seg til leveranseforpliktelser som er oppfylt i en tidligere periode. Dette kan skyldes for eksempel endret kontraktspris eller endringer i begrensninger på inntektsført beløp (omtalt over).

Delårsrapporteringsstandarden vil også bli endret i forhold til noteopplysningskravene. Her vil det være krav om å spesifisere inntektene i ulike kategorier som beskrevet ovenfor. Øvrige krav til tilleggsopplysninger i delårsregnskapet vil følge av de generelle prinsippene i IAS 34 Delårsrapportering.

Oppsummert

Inntektsføringsstandarden nærmer seg ferdigstillelse og vi ser nå klarere hvordan kravene kommer til å bli. Det hele og fulle bildet vil vi selvsagt ikke ha klart for oss før vi starter med implementeringen av standarden. Det er imidlertid viktig at selskapene starter i god tid med kartlegg­ingen av effektene knyttet til den nye inntektsføringsstandarden. Det gjelder ikke bare i forhold til selve prinsippene for inntektsføring, men også i forhold til om de systemene man har i dag for innsamling av informasjon er tilstrekkelige for å kunne håndtere periodisering, måling og noteopplysningskrav i henhold til den nye standarden.