Leasing – regnskap og skatt
I artikkelen ser vi nærmere på de praktiske utfordringene med regnskapsmessig og skattemessig behandling av leieavtaler, spesielt i de tilfellene hvor leieavtalen blir ulikt klassifisert regnskapsmessig og skattemessig.
En leieavtale er ikke alltid en leieavtale når det kommer til regnskapsmessig og skattemessig behandling. Mange leieavtaler overfører det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll fra utleier til leietaker og har dermed mange likhetstrekk med en salgstransaksjon.
Både regnskaps- og skattereglene legger opp til at leieavtalene skal behandles i henhold til det reelle innholdet. Det er likevel noen mindre forskjeller mellom de regnskapsmessige og skattemessige vurderingskriteriene som kan medføre ulik regnskapsmessig og skattemessig behandling.
Bakgrunn
En leieavtale gir leietaker en bruksrett til en eiendel for en angitt periode mot betaling av periodevis leie. Utleier er fortsatt juridisk eier av eiendelen. Dersom leieavtalen overfører det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll vedrørende leieobjektet til leietaker, skal imidlertid avtalen behandles som om eiendelen blir solgt fra utleier til leietaker (finansiell leasing)* NRS 14 Leieavtaler, punkt 2.. Øvrige leieavtaler skal klassifiseres som operasjonell leasing som kostnadsføres/inntektsføres i takt med at leie påløper.
Leieavtaler som behandles som operasjonell leasing både skattemessig og regnskapsmessig, gir få utfordringer i forhold til regnskapsmessig bokføring og skattemessig innberetning. Disse vil bli bokført som en leiekostnad og leieinntekt hos henholdsvis leietaker og utleier basert på leieavtalens innhold. Eventuelt betalt forskuddsleasing må fordeles over leieperioden både for utleier og leietaker.
Leieavtalens vilkår medfører imidlertid at leietaker ofte overtar det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll over den aktuelle eiendelen. Dersom dette er tilfelle, skal leieavtalen klassifiseres som finansiell leasing og dermed behandles som et kjøp/salg av eiendelen regnskapsmessig og skattemessig. Skattemessig benyttes ikke begrepene finansiell og operasjonell leasing, her drøftes kriteriene opp mot hvem som er skattemessig eier av gjenstanden* Lignings-ABC 2012/2013 – Leasing punkt 2.. I prinsippet er dette det samme, og for ikke å bruke for mange begreper velger vi i denne artikkelen å benytte de regnskapsmessige begrepene også for å beskrive den skattemessige vurderingen.
En leieavtale skal klassifiseres som finansiell eller operasjonell i samsvar med avtalens reelle innhold* NRS 14 Leieavtaler, punkt 20.. Dersom en leieavtale blir klassifisert som finansiell leasing, skal leietaker balanseføre leieavtalen som kjøp til verdien av vederlaget i leieavtalen. Utleier skal tilsvarende behandle dette som et salg av eiendelen. Regnskapsmessig og skattemessig klassifisering som finansiell eller operasjonell kan være ulik, dette medfører ekstra utfordringer som vi skal se nærmere på i denne artikkelen. Vurderingen kan også være ulik hos utleier og leietaker basert på at leietaker gjør andre vurderinger om for eksempel sannsynlighet for utkjøp av leieobjekt etter leieavtalens utløp.
Små foretak er unntatt fra kravet om balanseføring av finansielle leieavtaler og kan dermed behandle alle leieavtaler som operasjonell leasing regnskapsmessig* Regnskapsloven §?5–11..
