Presentasjon av forslaget

Revisorforeningens syn på forslaget

Revisorforeningen støtter Finansdepartementets arbeid med standardisering gjennom overordnede krav til innhold og struktur i statlige årsrapporter, og de målene som ligger bak standardiseringsarbeidet. Målene bak standardiseringsarbeidet sies i høringsnotatet å være:

• legge bedre til rette for strategisk styring

• forenkle arbeidet med utarbeiding av årsrapportene

• gjøre innholdet lettere tilgjengelig for brukerne

• gi bedre grunnlag for sammenligninger over år og på tvers av statlige virksomheter.

Standardisering er viktig, ikke minst for de ulike brukergruppene til årsrapportene. Flere av forslagene er begrunnet med behovet for rapportering til departementet. For Revisorforeningen er rapporteringen til andre brukere enn departementet den viktigste grunnen for standardiseringen. Ulike grupper har interesse av denne rapporteringen, og de har ikke mulighet for å kreve informasjon fra virksomhetene, slik departementet har. Derfor er forslaget meget viktig for at disse brukergruppene også skal få tilgang til nødvendig informasjon og at denne informasjonen blir mer strukturert og lettere å forstå.

Som nevnt over fremgår det av høringsnotatet at målet med standardiseringen blant annet er å gi bedre grunnlag for sammenligninger på tvers av statlig virksomhet og legge til rette for strategisk styring. Vurdering av ressursbruken nevnes som et viktig formål. Uten felles regnskapsregler i bunnen, vil tallene som danner utgangspunktet for sammenligningen mellom statlige virksomheter, ikke være sammenlignbare. Dessuten vil tallene for de mange virksomhetene som bruker kontantprinsippet, si lite om ressursbruken. Tre av fire statlige virksomheter avlegger regnskap etter kontantprinsippet.

Begrepet strategisk styring synes ikke å ha noen eksakt definisjon. Vi oppfatter at det innebærer styring for oppnåelse av utpekte mål gjennom hensiktsmessige handlinger som krever minst mulig ressursinnsats. Etter vår oppfatning krever strategisk styring oversikt over hva det koster å utføre handlinger som oppfyller målene. Kontantprinsippet kan aldri gi nødvendige opplysninger om dette. Periodiserte regnskaper må til. Med utgangspunkt i departementets mål gjengitt over, oppfordrer vi til at det tas initiativ til at bruk av periodiserte regnskaper blir pliktig for statlige virksomheter.

Vi støtter også at det stilles krav om publisering av årsrapporter for statlige virksomheter. Årsrapporter for statlige virksomheter vil ha interesse for andre brukere enn departementet, for eksempel kunder (eksterne og interne), leverandører, politikere, konkurrenter, velgere mfl. Disse brukerne risikerer å gå glipp av ønsket informasjon dersom det ikke foreligger et publiseringskrav for virksomhetene.

Det er etablert et offentlig regnskapsregister. Det er naturlig at regnskapene også for statlige virksomheter gjøres tilgjengelige via Regnskapsregisteret. I tillegg vil det være naturlig at årsrapporten er allment tilgjengelig hos den enkelte virksomheten, for eksempel på virksomhetens hjemmeside.

Utarbeidelse og offentliggjøring av årsrapporten vil være en utmerket måte å beskrive overfor samfunnet og brukerne formålet med og resultatet av virksomheten. Årsrapporten har en viktig rolle utover å presentere historisk finansiell informasjon.

Vi støtter også at den nye statlige artskontoplanen brukes til å sammenstille virksomhetenes innbetalinger og utbetalinger etter art, slik det er foreslått at det skal gjøres i note C i bevillingsoppstillingen i årsregnskapet.

Virksomhetsregnskapet etter art som foreslås som en annen pliktig del av årsregnskapet for virksomheter som ikke benytter SRS (del VI i Årsrapporten), og som består av resultatoppstilling, balanseoppstilling og noter, støtter vi derimot ikke. Vi synes det er misvisende å bruke ordet balanseoppstilling om en oversikt som ikke gir noen fullstendig oppstilling over de eiendelene og forpliktelsene virksomheten faktisk har. Vi stiller oss også tvilende til nytten av resultatoppstillingen. Her synes det som om kontantprinsippet er erstattet av et «fakturaprinsipp» der transaksjonene innregnes i regnskapet ved mottak av faktura, uten at det gir noen bedre måling av et resultat for virksomheten. Bruk av «fakturaprinsippet» fremstår heller ikke som pliktig, i den forstand at det synes åpnet for at virksomhetene også kan velge å pe­riodisere enkelte resultatposter i virksomhetsregnskapet, for eksempel feriepenger.

Manglende krav til bruk av samme prinsipp og åpning for delperiodisering av resultatposter, gir tall som ikke er sammenlignbare. Fra før har man manglende sammenlignbarhet som en følge av at virksomhetene kan velge mellom SRS og kontantprinsippet. Det foreslås nå i tillegg å innføre et prinsippvalg innenfor virksomhetene som bruker kontantprinsippet, noe som vil gi ytterligere svekkelser i sammenlignbarheten av regnskapsinformasjonen mellom virksomhetene som bruker kontantprinsippet. Etter vårt syn bør det kun være to helt klare valgmuligheter knyttet til regnskapsprinsipper for statlige virksomheter; enten et rent kontantprinsipp eller et fullstendig periodiseringsprinsipp etter SRS-ene. Det bør ikke innføres et nytt «fakturaprinsipp» for virksomhetsregnskap og heller ikke åpnes for valgmuligheter innenfor bruken av periodiseringsprinsippet etter SRS-ene. Vår klare oppfatning er at dette vil motvirke målsettingene med standardiseringen knyttet til å gjøre innholdet lettere tilgjengelig for brukerne (forståelse) og gi bedre grunnlag for sammenligninger.

Informasjonen i det foreslåtte virksomhetsregnskapet for virksomheter som ikke rapporterer etter SRS, synes etter vårt syn ikke å være nyttig. Dette dels på grunn av den foreslåtte bruken av «fakturaprinsippet» og dels på grunn av at det også åpnes opp for å kunne periodisere enkeltposter i dette virksomhetsregnskapet. Dette medfører at informasjonen blir uklar og vanskelig sammenlignbar. Slik vi ser det, vil et krav om et virksomhetsregnskap først ha noe for seg dersom det innføres krav om periodisert regnskap. Etter vårt syn må det innføres krav om periodiserte regnskaper, og deretter krav om virksomhetsregnskap. Da vil virksomhetsregnskapet vise hva ressursinnsatsen har kostet, og i tillegg vil en få en komplett balanseoppstilling som viser virksomhetens eiendeler og forpliktelser. Virksomhetsregnskapet vil da gi en viktig tilleggsinformasjon utover bevilgningsoppstillingen med noter. Vi foreslår at virksomhetsregnskapet tas ut av kravene til årsregnskapet, og at det heller innføres notekrav til linjene i note C i bevilgningsoppstillingen. I tillegg mener vi at det bør innføres et opplysningskrav for eiendeler som virksomheten besitter, med opplysninger om anskaffelseskost, anskaffelsesår og antatt levetid.

Avslutning

Revisorforeningen støtter Finansdepartementets standardiseringsarbeid og forslaget om at årsrapportene for statlige virksomheter skal publiseres. Standardisering og krav om offentliggjøring er svært viktig for de brukerne av regnskapet som ikke er i den posisjon at de kan stille krav om informasjon til virksomhetene, for eksempel kunder (eksterne og interne), leverandører, politikere, konkurrenter, velgere mfl.

Revisorforeningen mener at sammenligninger på tvers av statlige virksomheter og strategisk styring krever sammenlignbare tall i bunnen, det vil si tall som er et resultat av samme regnskapsprinsipp. Strategisk styring krever informasjon om ressursinnsats. Bare periodiserte regnskaper kan gi slik informasjon. Revisorforeningen mener derfor at det må innføres krav om periodiserte regnskaper for statlige virksomheter. I dag velger statlige virksomheter selv om de vil avlegge sitt regnskap etter statlige regnskapsstandarder (SRS) eller etter kontantprinsippet. Tre av fire avlegger som nevnt over, regnskapet sitt etter kontantprinsippet.

Revisorforeningen støtter ikke at det innføres krav om såkalt virksomhetsregnskap som en del av kravet til årsregnskap for virksomheter som avlegger årsregnskapet etter kontantprinsippet. Bakgrunnen for dette er hovedsaklig at vi mener at oppstillingene kalt balanse og resultat ikke gir informasjon om de eiendelene og forpliktelsene virksomhetene har, eller den ressursinnsatsen som er lagt ned, og at bruk av begrepene balanse og resultat derfor er misvisende. Vi mener at bevilgningsoppstillingen, som er foreslått som en annen pliktig del av årsregnskapet, heller bør utvides for disse virksomhetene.