Unødvendig norsk pengeflytting
I Sverige fjernes innbetaling av innførselsmerverdiavgiften til Tullverket for avgiftspliktige virksomheter. Når vil norske avgiftspliktige importører få samme ordning?
Svenske myndigheter vil innføre endringer i håndteringen av innførselsmerverdiavgiften. I SOU 2013:1 «Förändrad hantering av importmoms» er det avgitt en innstilling som tar utgangspunkt i at merverdiavgiften ved innførsel skal deklareres over merverdiavgiftsoppgaven (skattedeklaration) i stedet for som i dag i tolldeklarasjonen. I utredningen er det opplyst at omtrent 97 prosent av den merverdiavgiften som betales til Tullverket betales av merverdiavgiftsregistrerte importører som får denne samme avgiften tilbakebetalt fra Skatteverket. Tilsvarende ordning gjelder for import av varer til Norge.
Svenske regler for merverdiavgift er i stor grad basert på et felles harmonisert regelverk innenfor EU og bygger på EUs rådsdirektiv 2006/112 EU av 28. november 2006 om et felles system for merverdiavgift. Det følger av artikkel 168 og 169 i nevnte merverdiavgiftsdirektiv at innførselsmerverdiavgiften gir rett til fradrag eller til tilbakebetaling. Det følger videre at det er opp til medlemsstatene å bestemme hvilken nasjonal myndighet som skal ha ansvaret for fastsettelse og oppkreving av merverdiavgift for varer ved import. I dag beregnes og oppkreves innførselsmerverdiavgiften i Sverige av Tullverket.
Hovedtrekkene i forslaget
Tullverket er i dag skattemyndighet for merverdiavgift på import fra tredjeland utenfor EU. Ved innførsel deklarerer og betaler derfor alle importører merverdiavgift til Tullverket. Ifølge forslaget (hovedforslaget er tatt inn i utredningens kap. 4) vil en importør som er momsregistrert i Sverige rapportere og deklarere avgiften til Skatteverket i stedet for Tullverket. Dersom importøren har full fradragsrett for merverdiavgiften, betyr dette at importøren ikke lenger trenger å betale avgiften, fordi inngående og utgående merverdiavgift vil rapporteres innenfor samme regnskapsperiode og dermed utligne hverandre.
Forslaget antas også å føre til en noe redusert administrativ byrde for berørte importører. Importører som ikke er registrert for merverdiavgift, for eksempel enkeltpersoner og virksomheter engasjert i aktiviteter som ikke er avgiftsbelagt, skal som i dag fortsatt rapportere og betale innførselsmerverdiavgift til Tullverket. Det vil si at omtrent tre prosent av innbetalt innførselsmerverdiavgift fortsatt skal deklareres over tolldeklarasjonen til Tullverket.
Omleggingen forutsetter at det vil være større behov for utveksling av informasjon mellom Skatteverket og Tullverket. Dersom forslaget gjennomføres, vil det svenske tollvesenet fortsette å ha tilgang til det materialet som danner grunnlaget for avgiftsgrunnlaget. Skattemyndighetene vil ha behov for å innhente relevant informasjon om bl.a. tollverdien for å kunne kontrollere at rapportert innførselsmerverdiavgift er korrekt. Utveksling av slik informasjon er en forutsetning for at forslaget skal gjennomføres.
Tullverket skal fortsatt ha hovedansvaret for å fastsette varens tollverdi – transaksjonsverdien – som tradisjonelt også internasjonalt tilligger tollmyndighetene. I utredningen er det derfor ikke foreslått å endre gjeldende rett om tollverdi slik at skattemyndighetene ikke kan overprøve tollmyndighetenes beslutning om hva som skal anses som rett tollverdi. En eventuell klage over fastsettelsen av tollverdien som danner grunnlaget for å beregne korrekt innførselsmerverdiavgift, skal fortsatt adresseres til tollmyndighetene. Samtidig legges det opp til at Tullverket ikke lenger kommer til å ha egne kontroller rettet mot innførselsmerverdiavgiften for importører som er registrert for merverdiavgift i Sverige.
Utredningen anslår at de positive effektene av forslaget medfører likviditetsforbedring og reduserte rentekostnader for merverdiavgiftspliktige virksomheter som importerer varer. Dersom forslaget blir gjennomført, vil importselskapene kollektivt motta redusert årlig rentekostnad på rundt 150 millioner svenske kroner. Utredningen vurderer det også slik at den administrative byrden ville bli noe redusert, som for eksempel redusert risiko for periodiseringsfeil, færre utbetalinger å håndtere og bare én myndighet å forholde seg til vedrørende merverdiavgiften.
En negativ effekt for staten er at gjennomføringen av forslaget vil gi økte offentlige finanskostnader. Likviditetseffekten anslås til omlag 5130 millioner svenske kroner pr. år. Den resulterer i en årlig offentlig økonomisk kostnad på rundt 40 millioner svenske kroner netto. I tillegg vil Tullverkets og Skatteverkets aktiviteter endres noe når forslaget introduseres. Ifølge estimater fører utvalgets forslag til en engangs kostnad på ca. fem millioner svenske kroner, mens den årlige besparelsen i Tullverket vil utgjøre ca. 1,8 millioner svenske kroner. Økte kostnader for Skatteverket antas å utgjøre ca. 2,2 millioner svenske kroner.
Det er foreslått at de nye reglene skal tre i kraft 1. september 2014.
