Fradragsrett for inngående mva ved import av varer
Artikkelen behandler spørsmålet om hvilke vilkår som må være oppfylt for at et selskap som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret kan fradragsføre importmerverdiavgiften som inngående merverdiavgift.
Det vil i artikkelen bli fremhevet at fradragsretten ikke er knyttet opp til et spørsmål om eierskap til varen, men derimot til hvorvidt importen er relevant og har en nær og naturlig sammenheng med importørens avgiftspliktige virksomhet. Temaet belyses ved en gjennomgang av en del praktiske typetilfeller.
I motsetning til fradragsretten ved innenlandske anskaffelser, har det i merverdiavgiftsretten vært lite fokus på problemstillinger knyttet til spørsmålet om når det foreligger rett til å trekke fra merverdiavgiften ved import. Også avgiftsmyndighetene har lenge holdt en lav profil på dette området. Det foreligger få eller ingen generelle retningslinjer på området og avgiftsmyndighetenes standpunkter i enkeltsaker har i liten grad knyttet begrunnelsen opp mot de aktuelle bestemmelsene i loven. Det synes heller ikke i juridisk teori å ha vært særlig fokus på disse spørsmålene. Det er sannsynlig at årsaken til dette er den tradisjonelle todelingen av forvaltningen som gjelder på merverdiavgiftsområdet i Norge, ved at skattetaten administrerer og innkrever merverdiavgift ved innenlandsk handel og tolletaten administrerer og innkrever merverdiavgiften ved import. Mange av de som arbeider med fradragsrettsspørsmål i forhold til innenlandske anskaffelser, er lite kjent med tollvesenets regler om når merverdiavgift ved import utløses og ikke minst om hvem som etter tollovens regler blir ansvarlig for avgiftskravet. Det foreligger imidlertid enkelte nyere uttalelser fra avgiftsmyndighetene der fradragsrettspørsmålet er bedre begrunnet enn tidligere.
Merverdiavgift ved import
Når plikten til å betale importmerverdiavgift oppstår
Av merverdiavgiftsloven § 3–29 fremgår:
«Det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet»
Merverdiavgiftsplikten ved innførsel utløses følgelig av at varer importeres til Norge, dvs. at varene rent fysisk passerer norsk territorialgrense. Det kan være svært forskjellige underliggende forhold som medfører at varer importeres til Norge. Det kan f.eks. skyldes at varene er kjøpt, at de er lånt, at de er gitt som gave, at de er gjeninnført etter reparasjon i utlandet eller at det gjelder overføring av varer fra importørens eget lager i utlandet til Norge. Uansett slike underliggende forhold, er det alene det forhold at varene passerer grensen inn til Norge som utløser avgiftsplikten. Det underliggende forholdet har derimot betydning for hvilket beregningsgrunnlag som skal benyttes for fastsettelsen av merverdiavgiftsbeløpet.
PLIKTEN: Merverdiavgiftsplikten ved innførsel utløses av at varer importeres til Norge, dvs. at varene rent fysisk passerer norsk territorialgrense.
Hvem skal betale merverdiavgift ved import?
Av merverdiavgiftsloven § 11–2 fremgår:
«Ved innførsel av varer skal den som etter tolloven er ansvarlig for betaling av toll, beregne og betale merverdiavgift.»
Hvem som er ansvarlig for betaling av toll er inntatt i tolloven § 2–2:
«(1) For vare som fortolles, er den deklarerte mottakeren av varen tollskylder»
Det følger av disse bestemmelsene at plikten til å beregne og betale merverdiavgift påhviler den som etter tolloven er ansvarlig for betaling av toll, dvs. tollskyldner. Ved fortolling av varer ved import, vil tollskyldner være den som er deklarert (angitt) som mottaker av varene i tolldeklarasjonen. Det er ingen begrensninger i tolloven eller merverdiavgiftsloven med hensyn til hvem som kan deklareres som mottaker i tolldeklarasjonen. Både utenlandske og norske selskaper kan deklareres som mottakere og således være tollskyldnere. Det er heller ikke noe krav om at den deklarerte mottakeren skal eie eller på annen måte ha en særskilt tilknytning til eller bruk av varen som importeres. Det sistnevnte er nytt i gjeldende tollov som trådte i kraft 1. januar 2009. I tolloven som gjaldt frem til 2009, var det «vareeier» som skulle betale toll og merverdiavgift ved innførsel. «Vareeier» var iht. definisjon i tolloven den som overfor tollvesenet var «legitimert til å råde over en vare», dvs. den som eide varen eller på annen måte kunne fremvise dokumentasjon på at han etter det underliggende forholdet hadde disposisjonsrett til varen, f.eks. som leier eller låntaker.
Jeg vil i resten av artikkelen benytte begrepet «importør» om den som er deklarert som varemottaker og således er ansvarlig for betaling av importmerverdiavgift til Tollvesenet.
