Gjennomskjæring i merverdiavgiftsretten
Artikkelen tar for seg hvilke tilfeller som har blitt rammet av gjennomskjæring i merverdiavgiftsretten samtidig som den generelle rekkevidden av omgåelses-normen vurderes, herunder vilkårene og terskelen for å anvende gjennomskjæring i merverdiavgiftsretten.
I Rt. 2011 s. 213 (Invex) stadfestet Høyesterett at det eksisterer en ulovfestet adgang til gjennomskjæring i merverdiavgiftsretten. Etter dette har gjennomskjæring i større grad enn tidligere blitt anført av partene og godtatt av retten. Rekkevidden av omgåelsesnormen i merverdiavgiftsretten er imidlertid uklar. I denne artikkelen tar jeg for meg hvilke tilfeller som har blitt rammet av gjennomskjæring. Jeg vil også vurdere den generelle rekkevidden av omgåelsesnormen, herunder vilkårene og terskelen for å anvende gjennomskjæring i merverdiavgiftsretten.
Hva er gjennomskjæring?
Gjennomskjæring innebærer at myndighetene helt eller delvis tilsidesetter skattyterens privatrettslige disposisjoner, fordi disse anses brukt som en illojal tilpasning til regelverket og derfor ikke kan godtas. Gjennomskjæring gir altså avgiftsmyndighetene hjemmel til å gi en disposisjon en annen, eller ingen, avgiftsmessig virkning, selv om det privatrettslige forholdet er reelt.
Hovedformålet med skatte- og avgiftsretten er å sikre staten inntekter, men skatte- og avgiftsplanlegging er likevel lovlig. Avtalefriheten gir vide rammer til å innrette seg på en gunstig måte i forhold til regelverket. Gjennomskjæring er med på å regulere grensen for lovlig og ulovlig tilpasning til regelverket.
