Problemstillinger knyttet til tilleggsavgift
Artikkelen omhandler noen problemstillinger knyttet til avgiftsmyndighetenes behandling av merverdiavgiftssaker hvor det oppstår spørsmål om ileggelse av tilleggsavgift. Det ses blant annet nærmere på objektive vilkår, på utmålingen av tilleggsavgift, på aktsomhetsnormen, og på ansvaret for medhjelpere.
Artikkelen bygger i all hovedsak på lov om merverdiavgift av 19. juni 2009 nr. 58 (heretter mval. 2009) hvor bestemmelsen om ileggelse av tilleggsavgift fremgår av § 21–3. Bestemmelsen lyder:
«(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18–1 og § 18–4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.
(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.»
«har eller kunne ha påført staten tap»
Et objektivt vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er at det ved overtredelsen av avgiftsbestemmelsene «har eller kunne ha påført staten tap».
Eksempel på overtredelser som gir avgiftstap er (ikke uttømmende eksemplifisering):
Beløp for avgiftspliktig omsetning og utgående avgift angis lavere i avgiftsoppgaven enn det regnskapet viser. Unnlatelse av å regnskapsføre salg av varer og tjenester. Avgiftspliktige salg oppgis som avgiftsfritt salg. Unnlatelse av å regnskapsføre egne vareuttak og tjenester, og bytte av varer og tjenester.
STRAFF: Den administrative ileggelsen av tilleggsavgift anses som straff.
Beløp for fradragsberettiget inngående avgift angis høyere i avgiftsoppgaven enn det regnskapet viser. Regnskapsposten for inngående avgift er uberettiget høy som følge av feilsummeringer, dobbeltføringer, føring av utgiftsposter uten fradragsrett eller med begrenset fradragsrett, og føring av utilfredsstillende bilag. Det bokføres falske eller fiktive bilag for inngående avgift.
Noen rettsavgjørelser som ikke kan ses omtalt, og som etter min mening er relevante å trekke frem, er følgende:
I Stavanger tingretts dom av 30. november 2007 (Bryggeriparken AS) ble det ved vurderingen av dette vilkåret lagt til grunn at det også må tillegges vekt at ileggelsen av tilleggsavgift er å anse som straff iht. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 nr. 1. Av den grunn må tvil komme rettssubjektet til gode. Klagenemndas vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % ble etter en konkret vurdering kjent ugyldig av tingretten. Ifølge Høyesteretts dom av 30. september 2010 (inntatt i Rt. 2010 s. 1131) fremgår det at staten ikke har anket over den delen av tingrettens dom som gjelder tilleggsavgift, slik at dette spørsmålet er rettskraftig avgjort.
Det kan følgelig legges til grunn at tvil om oppfyllelse av dette vilkåret må komme rettssubjektet til gode, m.a.o. at tilleggsavgift ikke ilegges av avgiftsmyndighetene.
En annen rettsavgjørelse angående dette vilkåret er Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008 vedrørende IT Fornebu Eiendom AS. Lagmannsretten la her til grunn at det avgjørende er om den avgiftspliktiges handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift (påføre staten tap), og ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig. På det tidspunktet fradrag for inngående merverdiavgift ble krevd, forelå ikke de materielle vilkårene for fradragsrett.
Lagmannsretten la videre til grunn at selskapet ikke har hatt til hensikt å unndra avgift med endelig virkning (påført staten tap). Lagmannsretten uttalte at det ikke er noe vilkår om slik hensikt for at tilleggsavgift kan anvendes på forholdet.
%20(1).png)
