Også norske skattemyndigheter må akseptere TNMM
I VingCard/Elsafe-saken var anvendelsen av den transaksjonsbaserte nettomarginmetoden («TNMM») sentral. Lagmannsrettens behandling av dette spørsmålet tas opp i denne artikkelen.
Internprising har stått høyt på skattemyndighetenes agenda de siste årene. Betydelige ressurser er lagt ned for å utvikle kompetansen og det er liten grunn til å tro at dette vil endre seg i årene som kommer. Skattemyndighetene har også valgt en forholdsvis offensiv strategi for å teste hvordan interne regler skal tolkes i samsvar med internasjonale traktater og prinsipper. Det nyeste tilskuddet av avgjørelser er VingCard/Elsafe-saken. Sentralt i saken stod anvendelsen av den transaksjonsbaserte nettomarginmetoden («TNMM») og det er lagmannsrettens behandling av dette spørsmålet som tas opp i denne artikkelen*Saken er tidligere omtalt av Sfs i Revisjon og Regnskap nr. 5–2009..
Kort om TNMM
Den transaksjonsbaserte nettomarginmetoden er en av fem anerkjente prisingsmetoder i OECD Transfer Pricing Guidelines (TPG). Metoden sammenligner nettofortjenestemarginen i en kontrollert transaksjon med nettofortjenestemargin i sammenlignbare ukontrollerte transaksjoner.
Historisk sett har TNMM vært ansett for å være en sekundær metode fordi nettofortjenestemarginen påvirkes av forhold som ikke nødvendigvis har direkte sammenheng med driften, slik som markedsforhold og interne forretningsstrategier. Til tross for svakhetene, er metoden mye brukt i praksis (nærmest enerådende for distributørselskaper) og OECD fjernet i 2010 hierarkiet som plasserte TNMM som en «siste utvei». I henhold til gjeldende retningslinjer kan TNMM nå benyttes dersom det konkrete saksforholdet gjør den til «the most appropriate method»*OECD Transfer Pricing Guidelines (2010) pkt. 2.2..
%20(1).png)
