Sentrale begreper

Usikkerhet knyttet til enhetens forretningsaktiviteter og krav til måling i regnskapsrapporteringen gjør at mange regnskapsposter ikke kan måles nøyaktig, men må anslås. I ISA 540 defineres et regnskapsestimat som et anslått pengebeløp i mangel av en nøyaktig måte å måle på. Et estimat er således et tall som representerer en usikker størrelse. Med ledelsens punktestimat forstås det beløpet som er valgt av ledelsen og som enten er regnskapsført eller som det er gitt tilleggsopplysninger om som et regnskapsestimat.

Definisjonen av regnskapsestimat innbefatter et beløp målt til virkelig verdi* ISA 540 nytter gjennomgående begrepet «fair value» og dette er oversatt med «virkelig verdi» slik som i IFRS-forskriften. Selv om det ikke legges skjul på at det forekommer ulike definisjoner av «fair value» i rammeverk for finansiell rapportering, er det tillagte innholdet til «fair value» i ISA 540 nok betydelig influert av IFRS, særlig IASB høringsutkast om «Fair Value Measurement» (2009) som bygger på SFAS 157 (2006). I den norske regnskapsloven er virkelig verdi forstått som et bredere begrep enn «fair value» i IFRS-forstand, for eksempel også som bruksverdien av en eiendel. når det foreligger estimeringsusikkerhet (regnskapsestimater på virkelig verdi), og andre beløp som krever estimering. Fellesnevneren er at målingen er usikker selv om årsakene til usikkerheten kan være forskjellige. I mange tilfeller har usikkerheten i målingen sin bakgrunn i at transaksjonen gjøres opp på et fremtidig tidspunkt slik at det endelige resultatet av transaksjonen må forutsies. For regnskapsestimater på virkelig verdi oppstår usikkerheten typisk ved estimering av markedspris for en eiendel eller forpliktelse, typisk fordi markedsprisen er basert på en antatt hypotetisk transaksjon mellom markedsaktører.

Estimeringsusikkerhet er eksponeringen av et regnskapsestimat og tilhørende tilleggsopplysninger for den iboende mangelen på nøyaktighet ved måling. Denne usikkerheten gjør at utfallet av et estimat ikke nødvendigvis blir det ledelsen fastsatte og det beløpet revisor aksepterte som et rimelig estimat. Dette utgjør ikke nødvendigvis en feil i regnskapet. De skjønnsmessige vurderingene som ledelsen må gjøre for å etablere et estimat, er basert på informasjonen som var tilgjengelig på tidspunktet for estimering. Utfallet av et regnskapsestimat er det faktiskepengebeløpet som materialiserer seg. Forskjellen mellom estimatet og utfallet av estimatet kan skyldes estimatets iboende usikkerhet og/eller ledelsens estimeringsprosess.

Med manglende objektivitet hos ledelsen forstås mangel på nøytralitet hos ledelsen ved utarbeidelsen og presentasjonen av informasjon. Den manglende objektiviteten kan være utilsiktet eller tilsiktet. Alle estimater er upresise og upresis informasjon er mer utsatt for manipulasjon. For revisor og andre er det et problem at ledelsens estimeringsprosess kan være utilsiktet utilfredsstillende eller den kan være tilsiktet feilaktig.

Revisor kan som en revisjonshandling velge selv å utarbeide et punktestimat eller et intervall for å vurdere ledelsens punktestimat. Revisors punktestimat er det beløpet somrevisor, basert på innhentet revisjonsbevis, bruker for å vurdere ledelsens punktestimat. Revisors intervall for estimatet er det intervallet som rommer de beløpene som revisor, basert på innhentet revisjonsbevis, bruker for å vurdere ledelsens punktestimat.