Løser ikke problemene med eksisterende standard
Artikkelen tar for seg noen av de vesentligste innvendingene og kommentarene Statoil ga i sitt kommentarbrev til IASBs utkast til ny regnskapsstandard for leieavtaler, og gir i tillegg illustrasjonseksempler.
Som tidligere omtalt i Revisjon & Regnskap utga IASB i august utkast til ny regnskapsstandard for leieavtaler. Eksisterende IAS 17 Leases og tilhørende tolkningsuttalelse IFRIC 4 Determining whether an Arrangement contains a Lease har vært gjenstand for mye kritikk. I hovedsak har kritikken gått på at reelle finansieringsavtaler i for stor grad ikke har vært balanseført, noe som har medført at ulike selskapers balanser ikke har vært sammenlignbare. IAS 17 skiller mellom finansielle leieavtaler og operasjonelle leieavtaler. Finansielle leieavtaler er avtaler som reelt overfører de vesentligste risikoer knyttet til eierskapet til en eiendel fra utleier til leietaker. Slike leieavtaler balanseføres og avskrives slik at leietaker får tilnærmet samme regnskapsføring som om eiendelene i stedet ble kjøpt direkte og finansiert med lån. Operasjonelle leieavtaler balanseføres ikke og leiebetalingene kostnadsføres over leieperioden. Brukernes behov for informasjon om de ulike leieavtalene dekkes gjennom krav til noteinformasjon.
Utkast til ny regnskapsstandard
Forslaget til ny standard fra IASB har som utgangspunkt at alle kontrakter for leie av eiendeler er en rett til å bruke eiendelen for en bestemt periode og at denne retten skal balanseføres. Operasjonell leiekostnad vil bli erstattet av avskrivninger og rentekostnader. IASB har således valgt ikke å videreføre de underliggende formål og konsepter som eksisterende modell er fundert på, nemlig om avtalen reelt sett representerer finansiering av en eiendel.





.gif)