Strafferettslig medvirkningsansvar for rådgivere
Artikkelen tar for seg det strafferettslige medvirkningsansvaret særlig rettet mot profesjonelle rådgivere i saker som gjelder skatte- og avgiftsunndragelser, samt ved regnskapsovertredelser* Medvirkningsansvaret for rådgivere kan selvfølgelig også være aktuelt i økonomiske straffesaker på andre områder, eksempelvis i forbindelse med bedragerier, verdipapirkriminalitet mv.. Den tar ikke sikte på å gå i dybden, men kun gi en oversikt over hovedpunktene.
Artikkelen er basert på et innlegg holdt på Skatt østs erfaringskonferanse for revisorer og regnskapsførere i februar 2010.
Temaet er aktualisert som følge av det økende fokus på rådgivernes rolle i denne typen saker de senere årene. Bakgrunnen for dette er at man har sett at rådgiverne har hatt en viktig rolle ved gjennomføringen av skatte- og avgiftsunndragelser, og i mange tilfeller er de som muliggjør skatte- og avgiftsunndragelsen ved hjelp av den kompetansen de besitter, og som den skatte- og avgiftspliktige ofte er helt avhengig av.
Skatte- og avgiftssystemet er i stor utstrekning et tillitsbasert system, hvor man er avhengig av lojal opptreden både fra de skatte- og avgiftspliktige selv, og deres rådgivere. Ved bruk av profesjonelle rådgivere forventer man i utgangspunktet god kvalitet på det arbeidet som utføres, og at man kan ha høy grad av tillit til det. Når dette svikter og rådgiverne beveger seg over grensen for hva som er akseptabel rådgivning, tilsier allmennpreventive hensyn at rådgivernes medvirkning blir fanget opp og straffeforfulgt.
Aktuelle lovbestemmelser
De aktuelle lovbestemmelsene innenfor rammen av denne artikkelen er ligningsloven § 12-1, merverdiavgiftsloven § 21-4 (tidligere § 72), regnskapsloven § 8-5 og bokføringsloven § 15. Alle disse straffebestemmelsene inneholder et medvirkningstillegg hvor det følger at medvirkning skal straffes på samme måte. Dette innebærer at både vilkårene for straff, f.eks. hvilken skyldgrad som kreves for at straffeansvar kommer til anvendelse (uaktsomhet/forsett), og strafferammen, er den samme for medvirkeren som for den som anses å være hovedmannen (her den skatte- og avgiftspliktige). Det skal likevel foretas en individuell vurdering av den enkeltes opptreden og rolle ved fastleggelsen av straffeansvaret og utmålingen av straff, slik at resultatet ikke nødvendigvis blir det samme.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i at det er skatte- og avgiftsunndragelsen i seg selv som er det straffbare forholdet. I en del tilfeller kan skatte- og avgiftsunndragelsen være en konsekvens av eller et ledd i en annen forbrytelse (primærforbrytelsen), for eksempel at man for å skjule ulovlig egenhandel med aksjer ikke oppgir transaksjonene til beskatning. Avhengig av den konkrete situasjonen i den enkelte saken, kan det være aktuelt med medvirkningsansvar for rådgiveren også for primærforbrytelsen.
