Idrett og økonomisk kriminalitet
En internasjonal rapport «Money Laundering through the Football Sector» utarbeidet av Financial Action Task Force (FATF) konkluderer med at idretten kan utnyttes til kriminelle formål. Det benyttes etter hvert strukturer innen idrettssfæren som vi finner igjen innen næringslivet - strukturer som kompliserer skattemyndighetenes muligheter til å følge pengestrømmer, eierstrukturer mv.
Idrettsutøvere som utmerker seg med gode resultater er - og har alltid vært - nasjonale helter som vi alle ser opp til. Dette gjelder publikum i alle aldre, både barn og voksne. Disse utøverne sender viktige signaler ut til sitt publikum, ved den måten de opptrer på, også utenfor idrettsarenaen. Deres atferd er viktig for legitimiteten til den idretten de representerer. De sender også ut signaler som er viktige i forhold til etterlevelse av lover og regler, hva enten dette gjelder overholdelse av skatteregler eller andre plikter.
Idretten kan anses som en særegen «bransje». Hvis du først «slår igjennom», kan det være raske penger å tjene, og til dels store summer. Mange av utøverne er unge og uerfarne. For noen er det tilstrekkelig å forholde seg til forbundet eller klubben som arbeidsgiver. Mens andre er i en posisjon der de trenger erfarne og profesjonelle rådgivere/hjelpere. De aller fleste rådgiverne hjelper skattytere til å unngå feil og til å etterleve reglene. Men vi har dessverre sett eksempler på at rådgivere eller hjelpere har gått over grensen for det som kan anses lojalt i forhold til regelverket. Unge idrettsutøvere kan risikere ikke å velge riktig rådgiver eller hjelper i forhold til at regelverket overholdes.
Utgangspunkt - beskatning av idrettsutøvere
Utgangspunktet er at idrettsutøvere er skattepliktige for alle fordeler vunnet ved idretten. Dette gjelder f.eks. kontante penger, lønn, premier, overgangssummer, overskudd på utgiftsgodtgjørelser. Skattleggingen skal foretas uansett hvem som har ytt fordelen, det være seg idrettslag, supporterklubber, firmaer, privatpersoner mv., såfremt ytelsen er oppnådd pga. idrettsutøvelsen.
Idrettsutøvere gis fradrag etter de generelle reglene for kostnader som er pådratt til å erverve den inntekten som blir skattlagt. Fradraget inngår i minstefradraget dersom utøveren er lønnsmottaker.
Særregler om fond for idrettsutøvere
Unntak fra de alminnelige regler om beskatning, er fondsordningen for idrettsutøvere.
Aktive idrettsutøvere kan, etter eget valg, opprette fond i henhold til «Standard vedtekter for særforbundenes fond for aktive idrettsutøvere». Dersom idrettsutøveren velger å benytte seg av fondsordningen, skal alle midler og økonomiske bidrag av enhver art innbetales til utøverens konto i fondet. Dette vil gjelde inntekter som skriver seg fra reklame, sponsorvirksomhet og annen økonomisk støtte eller godtgjørelse som utøveren er avskåret fra selv å motta etter de til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser for særforbund og organisasjoner som særforbundet er tilsluttet. Inntekten som settes inn på fondet, skattlegges ikke for utøveren på opptjeningstidspunktet (utbetaler skal imidlertid svare arbeidsgiveravgift på dette tidspunktet).
Mens utøveren er aktiv, kan han få utbetalt midler til dekning av kostnader i forbindelse med utøvelse av idretten, når utbetalingene godkjennes etter gjeldende lover og regler i det enkelte særforbund. Utøveren vil ha krav på fradrag etter de generelle regler for kostnader som det enkelte år påløper til inntektens ervervelse. Det er ingen særregler for kostnader. Avkastning på fondsmidlene skattlegges hos idrettsutøveren som kapitalinntekt, og tidfestes etter realisasjonsprinsippet, dvs. det året den opptjenes.
Når idrettsutøveren slutter å konkurrere aktivt, skal innestående på fondet inklusiv avkastning utbetales i like store avdrag fordelt over et på forhånd bestemt antall år, maksimalt seks år fra det tidspunkt utøveren slutter å konkurrere. Alt uttak fra fondet er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for idrettsutøveren. Ved uttak fra fondet anses avkastning som allerede er skattlagt å være utbetalt først. Uttak fra fondet kan etter krav fra utøveren behandles som utgiftsgodtgjørelse hvis vilkårene for det er oppfylt. Uttak fra fondet som ikke er avkastning eller utgiftsgodtgjørelse, beskattes som lønn.
Fondsordningen gjelder ikke for utøvere av lagidrett.
Lagidrettsutøvere
For lagidrettsutøvere er det ingen særskilte regler. De skal behandles som ansatte og forholde seg til de reglene som gjelder ved beskatning av ansatte, se ovenfor under utgangspunkt.
.gif)